Farma Flashcards
Hovedgrupper av antipsykotika:
Klassiske/tradisjonelle/1. gen • Fentiaziner • Tioxantener • Butyrofenoner Nye/atypiske/2. gen • Azepiner • Indoler • Benzamider • Andre: - Risperidon - Paliperidon - Aripiprazol
Nye/atypiske antipsykotika er karakterisert ved:
- lavere forekomst av visse ektrapyramidale bivirkninger (EPS)
- metabole bivirkninger
- noen effekt på ’negative’ symptomer ved schizofreni
- effekt når klassiske stoffer ikke gir ønsket effekt
- annen reseptorprofil
(Ift. klassiske)
Klinisk virkningsprofil av antipsykotika:
1) Uspesifikk dempende (sederende) - oftest mest uttalt for medikamenter som
virkning doseres høyest (unntak: olanzapin )
2) Spesifikk antipsykotisk virkning
a) kvalitativ (’spesifikk dempende virkning’ - for klassiske medikamenter oftest mest uttalt
(’detachment’)) de som doseres lavt; for nye mer jevnt
b) kvantitativ (’antipsykotisk virkning’ - for klassiske medikamenter oftest mest uttalt
(’eradication’)) de som doseres lavt; for nye mer jevnt
3) Psykostimulerende, aktiviserende - for klassiske medikamenter oftest mest uttalt
virkning (kronisk schizofrene med de som doseres lavt; for nye mer jevnt
’negative’ symptomer)
Hvor mange pasienter har effekt av antipsykotika?
Hva kan man gi til pasienter som ikke responderer på klassiske antipsykotika?
Grovt sett vil 1/3 av pasientene ha god effekt, 1/3 brukbar effekt og 1/3 liten eller ingen effekt
ved bruk av klassiske antipsykotika.
Nye antipsykotika kan gi effekt hos de som ikke responderer på klassiske stoffer