Eksamen Dermatologi; Flashcards
fysiologi, morfologi, anatomi, mikrobiologi ...
Hva er riktig om UV-lys? (flere alternativ kan være rette)
- Passerer gjennom glass
- Påføring av krem med solfaktor gir beskyttelse
- Soleksem (Polymorft lyseksantem) bedres oftest utover sommeren
- Smøring med lokal kortisonsalve beskytter mot soleksem
- Lokale kortisonsalver bedrer eksem og kløe
c. Soleksem (Polymorft lyseksantem) bedres oftest utover sommeren
e. Lokale kortisonsalver bedrer eksem og kløe
C og E er riktige svar, B godkjennes også:
b. Påføring av krem med solfaktor gir beskyttelse
(minimum 2/3)
Hvilke av påstandene er gale? (flere alternativ er mulig)
- UV-stråler går aldri dypere enn stratum basale
- UV-A stråler gir ofte forbrenning
- Rødt lys trenger kun ned i øvre del av epidermis.
- Eksponering for saft fra tromsøpalme kan føre til toksiske reaksjoner ved soling
- Ubeskyttet soling øker risiko for hudkreft
Følgende 3 påstander er gale om lys og lysreaksjoner:
- UV-stråler går aldri dypere enn stratum basale
- UV-A stråler gir ofte forbrenning
- Rødt lys trenger kun ned i øvre del av epidermis.
En 38 år gammel mann som aldri har vært hos lege før kommer til deg på legekontoret du jobber som turnuslege. Han er tydelig engstelig og urolig når du spør han om hvorfor han er kommet til deg.
Han forteller at han det siste halvåret har fått økende problemer med rød og trang forhud, som til stadighet sprekker opp og blør. Han har smerter ved ereksjon og vansker med å gjennomføre samleie på grunn av smerter fra området. Han har ingen svie eller utflod fra urinrøret. Han har ingen fast partner, men har det siste året hatt to tilfeldige seksualpartnere. Ved undersøkelse finner du preputiet trangt og ikke mulig å retrahere fullstendig. Du ser imidlertid at huden ytterst på glans er hvitlig. Huden ytterst på preputiet er hvitlig og pastøs i turgor.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
- Cancer penis
- Invers psoriasis
- Lichen sclerorus
- Primær genital syfilis
- Cancer penis
- Opplysninger om hvitlige forandringer og pastøs (deigaktig) hud på preputiet er ikke typisk ved cancer penis. Pasientens unge alder taler også mot denne diagnosen.
- Invers psoriasis
- Psoriasis på penis er som regel på glans og ikke på preputiet. Opplysninger om hvitlige forandringer og pastøs hud er ikke typisk ved invers psoriasis
-
Lichen sclerosus
- Kliniske opplysninger med sårhet, oppsprekking og hvitlige, pastøse forandringer er typisk for lichen sclerosus. De hvitlige forandringene på glans er også typisk ved tilstanden.
- Primær genital syfilis
- Primær syphilis starter som regel med et hardt sår, og dette går som regel tilbake av seg selv, uten sekvele. Opplysninger om hvitlige forandringer og pastøs hud på preputiet er ikke typisk ved primær genital syfilis.
En 58 år gammel gårdbruker kommer til deg på legekontoret der du jobber som turnuslege.
Hun har i et halvt års tid utviklet et lite sår på kinnet som har blitt litt større, og ikke har villet gro helt igjen. Når du undersøker henne, finner du på venstre kinn en uøm, bløt, rødlig, glinsende papel med en vollformet kant, og flere slyngede blodkar går inn over forandringen fra siden fra caudale og mediale side. Hudforandringen måler 1,2 x 1 cm i diameter.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
- Plateepitelcancer
- Aktinsk keratose
- Basalcellecarcinom
- Orf
- Plateepitelcancer
- Beskrivelsen av lesjonen passer ikke med plateepitelcancer i hud, som ofte er en øm og hard tumor med sentral ulcerasjon
- Aktinsk keratose
- Aktinske keratoser er hardere og som regel med skjelling om de er papuløse. Funnene med vollformet kant og teleangiektasier passer ikke med aktinske keratoser.
-
Basalcellecarcinom
- Kliniske karakteristika, alder og sykehistorie er alle typiske for basalcellecarcinom
- Orf
- Morfologi og opplysninger om en med en bløt, uøm tumor passer ikke med orf, som gjerne er hardere. Forløpet ved orf er også mer fulminant enn ved et basalcellecarcinom.
En 58 år gammel gårdbruker kommer til deg på legekontoret der du jobber som turnuslege. Hun har i et halvt års tid utviklet et lite sår på kinnet som har blitt litt større, og ikke har villet gro helt igjen. Når du undersøker henne, finner du på venstre kinn en uøm, bløt, rødlig, glinsende papel med en vollformet kant, og flere slyngede blodkar går inn over forandringen fra siden fra caudale og mediale side. Hudforandringen måler 1,2 x 1 cm i diameter.
Den samme kvinnen har over de fem siste årene blitt tiltagende plaget anfallsvis med rødhet og brenning i huden i ansiktet og sentralt i pannen. Særlig ille er det når hun blir varm eller spiser sterkt krydret mat. Hun forteller også om ”småkviser” i pannen og på siden av nesa.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
- Dermatomyositt
- Fototoksisk eksem
- Rosacea
- Subakutt kutan lupus erythematosus
- Dermatomyositt
- Ved dermatomyositt er det særlig periorbitalt ødem som er typisk. Utslettet er også mer lilla eller dyprød i farge. Pustler er ikke et funn ved dermatomyositt. Forløpet ved dermatomyositt gir ikke periodevise anfall
- Fototoksisk eksem
- De mest lysutsatte stedene vil affiseres, ikke panne. Kviseliknende efflorescenser er ikke vanlig ved kronisk fototoksisk eksem
-
Rosacea
- Alder, opplysninger om yrke, symptomer og pasientens beskrivelse av kviser passer til sammen godt med bilde av rosacea
- Subakutt kutan lupus erythematosus
- Utslettets morfologi og symptombilde passer ikke med subakutt lupus, da dette gjerne er mer fulminant og med en annen og større utbredelse. Periodevise anfall passer ikke med SCLE.
En 25 år gammel kvinne jobber som frisør. Hun har over flere måneder utviklet tørr, rød, kløende hud på begge håndrygger. Huden på flere fingre er tørr, og hun opplever stadig at hun får smertefulle sprekker/revner i huden på fingertupper.
Hva er tentativ diagnose?
- Porfyri
- Skabb
- Impetigo
- Kontakteksem
- Porfyri
- Uvanlig alder for porfyria cutanea tarda, og uvanlig at fingre er affisert ved PCT
- Skabb
- Skabb ville gitt kløe i hele huden og ikke efflorescenser som beskrevet her
- Impetigo
- Impetigo gir gulaktige kruster, ofte mer begrenset lokalisasjon, samt uvanlig at fingre affiseres
-
Kontakteksem
- Funn/efflorescenser stemmer med kontakteksem, lokalisasjon stemmer med kontakteksem i hender og fingre, yrket er også forbundet med betydelig økt risiko for dette.
Mann 50 år med kjent psoriasis siste 20 år, hypertensjon, KOLS og diabetes type 2 ringer deg kl 20 på legevakta da han fryser og har fått rødlig utslett i store deler av huden i løpet av siste 2 dager. Han føler seg tufs. Han har målt temperaturen rektalt til 39,6 grader celsius. Han var utskrevet fra medisinsk avdeling 14 dager tilbake pga KOLS eksaserbasjon. Han fikk da Doxycyclin 100 mg x1 og Prednisolon 40 mg x1 i 10 dager, avsluttet denne behandlingen 4 dager tilbake.
Hva bør du gjøre?
- Kontakte medisinsk avdeling for reinnleggelse.
- Gi pasienten time til undersøkelse på legekontoret i morgen før lunsj.
- Ta pasienten inn til undersøkelse på legevakta nå i kveld.
- Rekvirere ambulanse og sende pasienten til akuttmottaket på lokalsykehuset for videre undersøkelse.
- Kontakte medisinsk avdeling for reinnleggelse.
- Ikke grunnlag for å reinnlegge pasienten uten at du har undersøkt han
- Gi pasienten time til undersøkelse på legekontoret i morgen før lunsj.
- ut fra det pasienten forteller med rødlig utslett i store deler av huden, feber og nedsatt allmenntilstand kan en mistenke alvorlig sykdom og pasienten må undersøkes snarlig, ikke vente til dagen etter
-
Ta pasienten inn til undersøkelse på legevakta nå i kveld.
- ut fra det pasienten forteller med rødlig utslett i store deler av huden, feber og nedsatt allmenntilstand kan en mistenke alvorlig sykdom
- Rekvirere ambulanse og sende pasienten til akuttmottaket på lokalsykehuset for videre undersøkelse.
- ut fra det pasienten forteller med rødlig utslett i store deler av huden, feber og nedsatt allmenntilstand kan en mistenke alvorlig sykdom, men dette bør avklares av legevakta (deg), pasienten bør undersøkes for å avklare hvor pasienten evt. skal henvises videre
Gutt 4 år med kjent atopisk eksem kommer til deg på fastlegekontoret sammen med mor. Han har økende eksemplager siste 2 uker. Han klorer seg til blods, spesielt om kvelden og natten, huden i albuebøyer og knehaser er erytematøs og oppklort, det ses flekkvise erythematøse myntformige lesjoner på truncus, legger og lår spredt. Noen av lesjonene er delvis dekt av gule kruster.
Hvilken behandling bør du starte?
- Gruppe 2 topikale steroider 2 ganger daglig i 1 uke, deretter nedtrapping + Penicillinase-resistent penicillin (Dicloxacillin) i 7-10 dager
- Gruppe 2 topikale steroider 2 ganger daglig i 1 uke, deretter nedtrapping + Kaliumpermanganat bad 1 gang daglig noen dager + sederende antihistamin til kvelden + våtbandasjer til natten
- Glutenfri diett + gruppe 2 topikale steroider 2 ganger daglig i 1 uke, deretter nedtrapping
- Prednisolon 20 mg daglig i 4-5 dager, deretter nedtrapping med 5 mg hver 3.-4. dag
- Gruppe 2 topikale steroider 2 ganger daglig i 1 uke, deretter nedtrapping + Penicillinase-resistent penicillin (Dicloxacillin) i 7-10 dager
- ved sekundærinfisert eksem og god allmenntilstand vil ikke peroral behandling med antibiotika være indisert
-
Gruppe 2 topikale steroider 2 ganger daglig i 1 uke, deretter nedtrapping + Kaliumpermanganat bad 1 gang daglig noen dager + sederende antihistamin til kvelden + våtbandasjer til natten
- Adekvat behandling vil være topikale steroider for å dempe eksemet, antiseptisk lokalbehandling i form av KP-bad, kløestillende behandling slik at gutten ikke klorer seg i søvne samt våtbandasjer for å hindre oppkloring samt lindring og fuktighetsgivende
- Glutenfri diett + gruppe 2 topikale steroider 2 ganger daglig i 1 uke, deretter nedtrapping
- Ikke indikasjon for glutenfri diett ved atopisk eksem)
- Prednisolon 20 mg daglig i 4-5 dager, deretter nedtrapping med 5 mg hver 3.-4. dag
- ikke indikasjon for behandling med perorale kortikosteroider før annen behandling er forsøkt, og dersom perorale kortikosteroider i det hele tatt vurderes, bør dette være en spesialistoppgave for barn med atopisk eksem
En kvinne på 27 år har i lengre tid brukt en høypotent steroidkrem i ansiktet for behandling av et erytem uten andre symptomer. Etter hvert bleknet erytemet og legen mente at pasienten kunne avslutte behandlingen. Etter kort tid ble ansiktshuden rød og tørr, og hun opplevde kløing, brenning og stikking i huden.
Hva er mest sannsynlige forklaring på forverringen?
- Behandlingsperioden var for kort.
- Pasienten fikk tilbake sin opprinnelige hudlidelse.
- Pasienten fikk seponeringssyndrom.
- Pasienten fikk en eksuderende sekundærinfeksjon som følge av steroidbehandling.
c. Pasienten fikk seponeringssyndrom.
Hvilken undersøkelse eller prøve kan være indisert ved mistanke om dermatitis herpetiformis?
- Måle sirkulerende serumantistoffer mot vevstransglutaminase
- Prikktest kan påvise glutenallergi
- Måle sirkulerende autoantistoffer mot thyroidea
- Sigmoidoskopi med tarmbiopsi.
-
Måle sirkulerende serumantistoffer mot vevstransglutaminase
- Dette er indisert ved utredning av DH
- Prikktest kan påvise glutenallergi
- Prikktest benyttes ved type 1-allergi, IGE-mediert
- Måle sirkulerende autoantistoffer mot thyroidea
- Benyttes ikke, ikke relevant
- Sigmoidoskopi med tarmbiopsi.
- Benyttes ikke. Om det skal tas tarmbiopsi, skal dette tas fra duodenum for å påvise totteatrofi
En 32 år gammel mann merker etter soleksponering om sommeren tiltakende hvit-brunlige flekker på huden i øvre thoraxområde. De lyse/hvite flekkene gir en fin flassing når man skraper de med spatel.
Hvilken diagnose er mest sannsynlig?
- Vitiligo
- Pityriasis simplex alba
- Pityriasis versicolor
- Psoriasis leukodermi
- Erythrasma
- Vitiligo
- Pigmentøse makler, ingen flassing på overflaten. Affiserer ansikt, kropp og ekstremiteter
- Pityriasis simplex alba
- Hos barn; på kinn litt flassende områder. Ofte ledsager til atopisk dermatitt.
-
Pityriasis versicolor
- Malassesia furfur infeksjon på trunkus i triangelfasong med lyse-brunlige makler med fin flass som etter soleksponering blir hvite/ lyse ift. ikke-affisert hud.
- Psoriasis leukodermi
- Lyse områder oppstått etter behandling av psoriasis
- Erythrasma
- Brunlige store, sirkulære makler med fin flassing. Lokalisert til lyske og innside av øvre del på lår. Corynebacterium infeksjon.
En 26 år gammel student har vært på interrail i sentral-Europa i sommerferien. 3 uker etter hjemkomst merket han en circinat/annulær forandring og kjente litt nummenhetsfølelse på innsiden av høyre lår. Han lurer på om han hadde fått et stikk eller bitt etter en overnatting i telt i en skog.
Hvilken sykdom har han sannsynligvis fått?
- Erythema nodosum
- Erythema chronicum migrans
- Tinea cutis glabrae
- Larva migrans
- Erysipelas
-
Erythema nodosum
- en reaksjon på infeksjoner som borreliose, tuberkulose, streptokokker, sopp, sarkoidose og noen medikamenter. Dannes ømme noduli/tumorer oftest på framside av underbein.
-
Erythema chronicum migrans
- første tegn til borreliose. 3 – 4 uker etter insektsbitt kommer erythem som sprer seg utover og gradvis blekner sentralt
-
Tinea cutis glabrae
- erythem med litt infiltrasjon som sprer seg gradvis utover. På kanten ses litt flass, papler, veskende papler. Smittsom tilstand.
-
Larva migrans
- agens ikke påvist i Europa (Ancylostoma spp).
-
Erysipelas
- infeksiøs sykdom, oftest på underbein, rask oppstå erythem med skarpe grenser. Ledsages av høy feber.
Hvilken beskrivelse passer for en aktinsk keratose?
- En brunlig fetlig papel med fortykkelse av hornlaget
- En hvitlig fortykkelse av epidermis med normalt hornlag og epidermal hyperplasi
- En blålig fortykkelse i huden med tynn dermis og gjennomskinn av kar
- En rødlig, ru papel med sandpapiraktig overflate og lett skjelling
- En hudfarget fortykkelse med sentral umbilisering
- En brunlig fetlig papel med fortykkelse av hornlaget
- Beskrivelsen passer seborroisk keratose
- En hvitlig fortykkelse av epidermis med normalt hornlag og epidermal hyperplasi
- Beskrivelsen passer med fokal epidermal hyperplasi
- En blålig fortykkelse i huden med tynn dermis og gjennomskinn av kar
- Beskrivelsen passer med venous lake
-
En rødlig, ru papel med sandpapiraktig overflate og lett skjelling
- Beskrivelsen passer med funn forenlig med aktinsk keratose
- En hudfarget fortykkelse med sentral umbilisering
- Beskrivelsen passer med funn som kan være forenlig med en mollusk
En 20-årig gutt kommer til deg på legekontoret fordi han i noen måneder har blitt oppmerksom på noen utvekster på glans.
Han har ikke hatt noe smerte eller ubehag fra hudforandringene. Han tror heller ikke forandringene har endret størrelse eller karakter siden han ble oppmerksom på disse. Han har hatt en kjæreste i over ett år, men før dette har han hatt flere seksualkontakter.
Hva representerer mest sannsynlig disse forandringene?
- Spiculae glandis – normale penile papler
- Condyloma accuminata – kjønnsvorter
- Mollusker
- Talgkjertelhyperplasi
- Invers psoriasis
-
Spiculae glandis – normale penile papler
- Bildet med homogene, skinnende og hvitlige papler sammen med kliniske opplysninger er forenlig med spiculae glandis
- Condyloma accuminata – kjønnsvorter
- Lokalisasjon med så spredte og lineært distribuerte papler passer ikke med kjønnsvorter
- Mollusker
- Ikke passende lokalisasjon for mollusker. De enkelte elementer og lineær distribusjon er ikke forenlig med mollusker.
- Talgkjertelhyperplasi
- Ikke passende lokalisasjon for talgkjertelhyperplasi. De enkelte elementer og lineær distribusjon er ikke forenlig med talgkjertelhyperplasi.
- Invers psoriasis
- Ikke typisk morfologi for psoriasis, som danner mer definerte plaques/ plakk.
En 44 år gammel kvinne oppsøker deg på legekontoret der du jobber. Hun har i flere år hatt en liten, hård utvekst fortil på leggen. Denne gir ingen symptomer og har ikke vokst. Forandringen palperes som en hård og fortykket papel.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
- Plateepitelcancer
- Dermatofibrom
- Hemangiom
- Verruca vulgaris
- Mollusk
- Plateepitelcancer
- Ikke typisk morfologi for plateepitelcancer. Sykehistorien tyder på et indolent forløp, hvilket ikke passer med plateepitelcancer
-
Dermatofibrom
- Sykehistorie og klinisk bilde er forenlig med dermatofibrom.
- Hemangiom
- Ikke typisk morfologi for hemangiom. Sykehistorien med debut i voksen alder passer ikke.
- Verruca vulgaris
- Ikke typisk morfologi for verruca, heller ikke typisk lokalisasjon
- Mollusk
- Sykehistorien går over for lang tid til at mollusksykdom i huden er sannsynlig. Informasjon om at lesjonen er hard er ikke vanlig ved mollusker.
Huden er viktig som sanseorgan og inneholder ulike sansereseptorer.
Hvilken type er Pacinilegemer?
- Pacinilegemer er termoreseptorer
- Pacinilegemer er smertereseptorer
- Pacinilegemer er kjemoreseptorer
- Pacinilegemer er mekanoreseptorer
d. Pacinilegemer er mekanoreseptorer
En mann, 33 år gammel, hadde som barn atopisk eksem. Plagene ble nærmest borte i ungdomsårene. Han utdannet seg som bilmekaniker og etter noen år fikk han eksem som var væskende og som gav hudfissurer på hendene.
Legen gav ham en klasse IV steroidsalve som han skulle smøre seg med tre ganger daglig. Pasienten hadde lest om steroider på internett, og har flere spørsmål til legen.
Hvilket av de følgende spørsmål kan besvares med ja?
- Unngås systemiske bivirkninger av steroider ved applikasjon på huden?
- Kan steroider absorberes i huden ved å passere mellom keratinocytter?
- Vil svetting føre til at steroider «renner bort» fra huden?
- Vil eksem redusere absorbsjon av steroid gjennom huden?
- Unngås systemiske bivirkninger av steroider ved applikasjon på huden?
- Nei. En begrenset (ofte liten andel) av steroid tas opp i systemkretsløpet.
-
Kan steroider absorberes i huden ved å passere mellom keratinocytter?
- Ja. Legemidler, inklusive steroider, absorberes i huden ved å passere mellom keratinocyttene
- Vil svetting føre til at steroider «renner bort» fra huden?
- Nei. Svettekjertlene øker absorbsjonen av legemidler pga. at det er en inngangsport gjennom hudbarrieren
- Vil eksem redusere absorbsjon av steroid gjennom huden?
- Nei. Eksem øker absorbsjonen av legemidler pga. sprekkdannelse som lager inngangsporter gjennom hudbarrieren.
Mona, 21, kommer på kontoret da hun er bekymret for hudkreft. Hun har hudtype 1.
Hva karakteriserer hudtype 1?
- Tåler soling, blir ofte mørkebrun
- Blir lett brent, aldri brun
- Hud med få nævi
- Hud med et betydelig antall nævi («føflekker»)
- Tåler soling, blir ofte mørkebrun
- Definisjon av type IV
- Blir lett brent, aldri brun
- Hud med få nævi
- Ikke relatert til hudtype
- Hud med et betydelig antall nævi («føflekker»)
- Ingen sammenheng
Bonus:
Fyll inn tabellen over hudtyper (fra SML):
Hva er en kjent risikofaktor for utvikling av malignt melanom?
- Hyppige solforbrenninger i barneår
- Antall nevi > 10
- Hudtype IV
- Mange nevi i ansiktet
- Hyppige solforbrenninger i barneår
- Antall nevi > 10
- Ingen økt risiko
- Hudtype IV
- Lav risiko
- Mange nevi i ansiktet
- Ikke høy risiko
En 30 år gammel mann med god helse oppsøker deg på grunn av plutselig oppståtte pustler med hår i sentrum i ansikt i skjeggbehåret område. Han barberer seg med barbermaskin og bruker litt fuktighetskrem etterpå.
Hva er den mest sannsynlige diagnose?
- Kontakteksem
- Follikulitt
- Plane vorter
- Vaskulitt
- Herpes simplex
- Kontakteksem
- Kontakteksem utvikler seg gradvis med makulopapuløst kløende utslett i områder hvor det var kontakt flere ganger med allergen pasient reagerer mot
-
Follikulitt
- Hårsekkbetennelse med pustler med hår i sentrum
- Plane vorter
- Plane vorter er papler med verrucøs overflate som utvikler seg gradvis uten subjektive plager
- Vaskulitt
- Vaskulitt er oftest lokalisert på underbein med polymorfe utslett (makler, papler, vesikler, små sår). Ledsages av subjektive plager (smerter, nedsatt allmenntilstand).
- Herpes simplex
- Herpes simplex utvikler seg raskt med grupperte vesikler på erythematøst grunnlag/ bunn. Ledsages av lette smerter eller ubehag. Oftest på grensen mellom hud og slimhinne.
En 69 år gammel dame har i 3 dager hatt kriblende følelse og lette økende smerter i et avgrenset område i høyre flanke med utvikling av små blemmer på rød bunn.
Anamnesen gir ingen holdepunkter for allergi eller legemiddel-inntak.
Hvilken hudsykdom er mest sannsynlig?
- Herpes zoster
- Herpes simplex
- Dermatitis herpetiformis
- Eksema herpeticum
- Erythema multiforme
-
Herpes zoster
- Prodromale smerter eller kriblende følelse. Ensidig lokalisasjon med flere grupper vesikler på rødd bunn / rødt grunnlag.
- Herpes simplex
- Utvikler seg raskt. På rød bunn oppstår grupperte vesikler som tørker inn med brunlige skorper, oftest på grensen mellom hud og slimhinne. Ledsages av ømhet.
- Dermatitis herpetiformis
- Ledsages av gluten og jod intoleranse (cøliaki). Symmetrisk utslett av papulo-vesikuløs karakter på predileksjonssteder. Sterkt kløende.
- Eksema herpeticum
- Sekundær virusinfeksjon, vanligvis hos pasienter med atopisk eksem i akutt/ subakutt fase med væskende utslett
- Erythema multiforme
- Konsentrisk erythem (kokarde-erythem). Symmetrisk på ekstremiteter/ slimhinner som reaksjon på legemidler – eller virus.
Du jobber på et legekontor som turnuslege. En 66 år gammel dame oppsøker deg fordi mannen hennes har sett to brune flekker øverst på ryggen hennes.
Ved undersøkelse finner du to likt utseende hudlesjoner lokalisert interskapulært til venstre for midtlinjen. Den kraniale er for det meste mørk brun, men er noe lysere i deler av kanten. Den kaudale er mørkere i nedre laterale kvadrant, for øvrig lys brun. Overflaten er lett papillomatøs. Lesjonene er palpabelt fortykket og måler hhv 1,0x 1,0 cm og 1,2 x 1,0 cm.
Hvilke tiltak er mest riktig?
- Behandle flekkene med imiquimod krem og kontrollere pasienten etter 3 mnd.
- Henvise til sykehus for kreftpakkeforløp på mistanke om malignt melanom
- Informere om at dette er ufarlig, og tilby å skrape vekk lesjonene med skarp skje
- Fjerne lesjonene kirurgisk med minimum 1 cm til histologisk undersøkelse og sende preparatene inn som CITO
- Behandle flekkene med imiquimod krem og kontrollere pasienten etter 3 mnd.
- Brunlige lesjoner skal ikke behandles med imiquimod, med mindre diagnose er avklart histologisk. Imiquimod kan være aktuelt ved pigmentert basalcellecarcinom, men kun etter biospering hvor man får verifisert at tumors veksttype og dybde er forenlig med behandling med imiquimod. Behandling av lentigo maligna med imiquimod kan en sjelden gang være indisert, men også dette skal skje etter biopsering av lesjon.
- Henvise til sykehus for kreftpakkeforløp på mistanke om malignt melanom
- Lesjoner beliggende så langt fra hverandre, med klinisk beskrivelse som oppgitt, er ikke forenlig med malignt melanom.
-
Informere om at dette er ufarlig, og tilby å skrape vekk lesjonene med skarp skje
- Opplysninger om pasientens alder og lokalisasjon, samt beskrivelse av lesjonene passer best med seborroiske keratoser. Disse kan som regel lett behandles med kurettage.
- Fjerne lesjonene kirurgisk med minimum 1 cm til histologisk undersøkelse og sende preparatene inn som CITO
- Dersom man mistenker at hudforandringene er malignitetssuspekte eller vil fjerne disse pga at behandler er usikker på diagnosen, vil det være riktig å fjerne lesjonene med makroskopisk frie kanter. Der er ingen grunn til å fjerne minimum 1 cm hud utenfor lesjonen. Dersom et malignt melanom foreligger ut fra histologiske funn, og utvidet eksisjon skal gjøres, så skal dette utføres av kirurg på sykehus, med eller uten vaktpostlymfediagnostikk.
Du er LIS 1 på et legekontor. Neste pasient er en 3 år gammel, tidligere frisk gutt.
Han har de siste dagene fått utslett i munnviken. Det startet med å være rødt, deretter ble det blemmer, for så å få en skorpe slik du ser på bildet under. Klør litt, men gjør ikke vondt. Gutten er ellers frisk, og leker som normalt. Han er afebril.
Hva er mest sannsynlige diagnose?
- Ikke-bulløs impetigo/ Brennkopper
- Kontakteksem
- Herpes simplex infeksjon
- Varicella zoster infeksjon/ vannkopper
-
Ikke-bulløs impetigo/ Brennkopper
- Pasienten er i god allmenntilstand, og har et utslett med typisk lokalisasjon og utseende av impetigo
- Kontakteksem
- Gir erytem og kløe, og kan gi vesikler. Men pasientens alder, lokalisasjon og særlig utseende med gule skorper taler imot kontakteksem
- Herpes simplex infeksjon
- Herpes simplex gir utvikling av vesikler i klaser på en erytomatøs bakgrunn. Ulcerasjonene og de påfølgende krustene har et annet utseende enn hos denne pasienten. Utslettet ved HSV er som regel vondt/ ømt og ved primærinfeksjon kan pasienten være allment utilpass og ha feber.
- Varicella zoster infeksjon/ vannkopper
- Varicella zoster infeksjon/ vannkopper har et annet utseende. Utslettet starter som papler, som går over til vesikler. Starter typisk i ansikt/ trunkus og sprer seg til ekstremitetene. Mer spredte lesjoner. Pasienten er som regel syk med feber i dagene før utbruddet.
En 47 år gammel mann oppsøker deg på legekontoret. Hans samboer har blitt oppmerksom på at en flekk pasienten har hatt på skulderen har endret seg. Han har ikke hatt symptomer fra denne flekken, som han selv mener han har hatt hele livet. Pasienten er lys i huden. Han har vært lite solbrent. Pasientens mor har hatt thyroideacancer og hans far har prostatacancer.
Du mistenker at dette kan være et malignt melanom.
Hvilken av opplysningene over vil du legge mest vekt på når du skal vurdere sannsynligheten for at det har tilkommet et malignt melanom i dette tilfellet?
- Føflekken har han hatt i mange år
- Føflekkreft er hyppigere hos menn
- Føflekken har endret seg
- Opphopning av kreftsykdom i familien
- Føflekken har han hatt i mange år
- Det er størst sjanse for å utvikle føflekkreft i en føflekk han har hatt i mange år
- Det er flere eller i ytterste fall omtrent like mange som oppstår i nævi man har hatt lenge. De fleste oppstår de novo
- Det er størst sjanse for å utvikle føflekkreft i en føflekk han har hatt i mange år
- Føflekkreft er hyppigere hos menn
- Det er liten kjønnsforskjell for utvikling av malignt melanom, MM
-
Føflekken har endret seg
- Endring i eksisterende nævus er en åpenbar risikofaktor for MM
- Opphopning av kreftsykdom i familien
- Det er liten korrelasjon for utvikling av MM og forekomst av thyroideacancer og prostatacancer i nær familie.
Man bruker gjerne kliniske algoritmer for å vurdere sannsynligheten for at en føflekk kan være malign.
ABCD-regelen er mye anvendt.
Hva står bokstavene for i det engelske akronymet ABCD?
- Atopy – Bleeding – Cancer – Diameter
- Amelanotic – Border – Colour – Darkness
- Atypic – Bleeding – Cancer – Darkness
- Asymmetry – Border – Colour – Diameter
d. Asymmetry – Border – Colour – Diameter
1. Riktig forklaring for alle bokstavene i akronymet.
Hva er viktigste prognostiske faktor for malignt melanom ved diagnosetidspunktet?
- Melanomets størrelse/ areal
- Om det er et amelanotisk melanom eller ikke
- Melanomets dybdevekst
- Pasientens alder
- Melanomets størrelse/ areal
- Utbredelse på overflaten er ikke kjent prognostisk faktor alene, for mindre melanomer
- Om det er et amelanotisk melanom eller ikke
- Tilstedeværelse eller fravær av pigment er ikke alene en prognostisk faktor
-
Melanomets dybdevekst
- Dybdevekst er den viktigste prognostiske faktoren man kjenner til
- Pasientens alder
- Alder alene er en begrenset prognostisk faktor
Hvilke tre histologiske hovedgrupper deles maligne melanomer inn i?
- Superfisielt spredende – nodulære – lentigo maligna melanom
- Celerike – lentigo maligna melanom – subkutane
- Lentigo maligna melanom – høyt differensierte – lavt differensierte
- Pigmentrike – lentigo maligna melanom – pigmentfattige
-
Superfisielt spredende – nodulære – lentigo maligna melanom
- Dette er de tre mest prevalente histologiske formene av MM
- Celerike – lentigo maligna melanom – subkutane
- Nomenklaturen «cellerik» og «subkutan» er ikke egne begreper brukt i histologisk inndeling av MM
- Lentigo maligna melanom – høyt differensierte – lavt differensierte
- Nomenklaturen høyt- /lavt differensierte er ikke egne begreper brukt i histologisk inndeling av MM
- Pigmentrike – lentigo maligna melanom – pigmentfattige
- Nomenklaturen pigmentrik/ pigmentfattig er ikke egne begreper brukt i histologisk inndeling av MM
En 58 år gammel kvinne har fått et sår på underleppa ila. de siste ukene.
Hun ble nyretransplantert for 20 år siden grunnet familiær cystenyresykdom, og har normal nyrefunksjon i sin donornyre. Utover immunsuppressiv behandling bruker hun ingen medisiner.
Ved undersøkelse finner du en velavgrenset, noe hard papel med sentral sårdannelse.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
- Spinocellulært carcinom
- Nodulært basalcellecarcinom
- Herpes simplex sår
- Pyogent granulom
-
Spinocellulært carcinom
- Nyre-tx pasienter har en betydelig økt risiko for utvikling av SCC. Leppe er predileksjonssted for denne typen cancer.
- Nodulært basalcellecarcinom
- Selv om også forekomsten av nBCC er økt hos nyre-tx-pasienter, er lokalisasjon og morfologi ikke passende med denne diagnosen
- Herpes simplex sår
- HSV-sår blir ikke harde, slik som tumoren her beskrives og fremstår
- Pyogent granulom
- Pyogene granulomer er som regel ikke så bredbasede, de er gjerne mer eksofytiske og også bløte i konsistens.
En 83 år gammel, pensjonert gårdbruker oppsøker deg pga. tørr og flassende hud flekkvis i panne, tinning og isse.
Dette har han hatt i flere år. Utslettet er tilstede hele året, men kanskje noe verre om vinteren. Han bruker ingen medisiner, og er fortsatt en aktiv friluftsmann sommer som vinter.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
- Solare/ aktinske keratoser
- Fototoksisk eksem
- Rosacea
- Seborreisk eksem
-
Solare/ aktinske keratoser
- Ru, skjellende lesjoner i soleksponerte områder.
- Fototoksisk eksem
- Lite årstidsvariasjon, spredte lesjoner taler imot dette
- Rosacea
- Lite sentrofacielle plager, ikke typisk lokalisasjon, fravær av pustler og papler
- Seborreisk eksem
- Ikke sentrofacielt, ikke typisk lokalisasjon, for spredte lesjoner
En 32 år gammel gravid kvinne i slutten av andre trimester kommer til deg på legekontoret på grunn av en utvekst på en finger som har tilkommet ila. de siste ti dagene. Utveksten er øm og blør lett. Hun tror at hun stakk seg på en nål en stund før utveksten tilkom.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
- Pyogent granulom
- Kavernøst hemangiom
- Malignt melanom
- Glomus tumor
-
Pyogent granulom
- Vanlig lokalisasjon, hyppig hos unge og gravide, arter seg som en raskt oppstått tumorøs og lettblødende utvekst
- Kavernøst hemangiom
- Kavernøse hemangiomer er som regel subcutane og kan komprimeres. De er også mer blålig i farge. På denne lokalisasjonen opptrer kavernøse hemangiomer hos barn
- Malignt melanom
- MM er lite sannsynlig utfra lokalisasjon, den raske utviklingen og ut fra den røde fargen
- Glomus tumor
- Glomus tumor er som regel langt hardere, lokalisert som regel på dorsalside av finger og den vil være dypere og epitelialisert
En sprek 74 år gammel kvinne kommer til deg på legekontoret med et sår foran øret. Dette har ikke villet gro, på tross av samvittighetsfull sårbehandling gjennom flere måneder. Du mistenker at dette er et basalcellecarsinom.
Hva bør du gjøre med dette på legekontoret?
- Biopsere lesjonen for å finne ut av vekstmønster og dybde før du bestemmer videre tiltak
- Unnlate å behandle dette, ettersom basalcellecarcinom er en ufarlig tilstand
- Behandler med Aldara, som er indisert for alle typer basalcellecarcinom
- Eksidere lesjonen med minimum 2 cm frie kanter til sider og ned til bein i dypet.
-
Biopsere lesjonen for å finne ut av vekstmønster og dybde før du bestemmer videre tiltak
- Det er en stor hudlesjon, med synlig substanstap og periorificiell beliggenhet. Det er greit å vite dybdevekst og vekstform før kirurgisk eksisjon skal gjøres.
- Unnlate å behandle dette, ettersom basalcellecarcinom er en ufarlig tilstand
- Ved beliggenhet nært øret og øregang kan dette utvikle seg til et større sår, som kan gi både innvekst i øregang og også føre til vevsdestruksjon om det ikke behandles.
- Behandler med Aldara, som er indisert for alle typer basalcellecarcinom
- Aldera er ikke indisert ved infiltrerende vekst/ morfea/ multifokal vekst. Klinisk stor mistanke om slik vekst pga. beliggenhet i H-sone. Histologi må avklares før evt. Aldara blir aktuelt.
- Eksidere lesjonen med minimum 2 cm frie kanter til sider og ned til bein i dypet.
- 2 cm margin til sider er for radikalt, og vil føre til problemer med å lukke huden etter reseksjon. Videre vil fjernelse av vev ned til bein være i konflikt med vev og nerver preaurikulært!
En 48 år gammel mann kommer til fastlegen for et utslett i ansiktet han har slitt med i mange år, men denne vinteren har utslettet vært ekstra aggressivt. Du ser skjellete, gulig flass på rødlig utslett. Det er mest uttalt i nasolabialfolder, rundt nesevingene og i panna.
Hvilken hudsykdom foreligger mest sannsynlig?
- Rosacea
- Acne conglobata
- Seborreisk eksem
- Psoriasis
- Rosacea
- Kronisk inflammasjon lokalisert til ansikt, oftest hos kvinner over 30 års alder, kjennetegnet av flushing, teleangiektasier, etter hvert papler og pustler.
- Acne conglobata
- Starter i puberteten. Pleomorft utslett med komedoner, papler, pustler, cyster, noduli og arr.
-
Seborreisk eksem
- Tilbakevendende eksem med rødme, fettdeskvamasjon og noe kløe. Lokalisert til seborreiske områder (hodebunn, ansikt, særlig rundt nese, øyenbryn, øreganger, sternum, intertriginose områder).
- Psoriasis
- Papler med hvitlig skjelling. Danner plakk. Er skrapt avgrenset. Klassisk lokalisasjon: Hodebunn, symmetrisk på albuer, knærne.
En 16 år gammel jente kommer til deg på legekontoret. Hun går frisørlinja på videregående skole.
Hun er fortvilet da et utslett i ansiktet har forverret seg de siste par måneder. Hun har mye ansiktssminke på, inkludert dekk-krem, som må vaskes av før du kan undersøke huden hennes. Ved undersøkelse finner du erythematøse papler, åpne og lukkede komedoner i panne, kinn, hake, over skulderpartiet og over sternalområdet. Hun har i tillegg tre ømme noduli på hakken samt et par på bryst og rygg.
Hva er tentativ diagnose?
- Allergisk kontakteksem
- Hidrosadenitt
- Irritativt kontakteksem
- Akne
- Allergisk kontakteksem
- Efflorescensene stemmer ikke med kontakteksem
- Hidrosadenitt
- Uvanlig lokalisasjon for HS
- Irritativt kontakteksem
- Efflorescensene stemmer ikke med kontakteksem
-
Akne
- Klassisk lokalisasjon, klassiske efflorescenser, klassisk alder
En 32 år gammel kvinne merker at hennes eksem forverres ved bruk av en parfymert krem.
Dersom dette skyldes allergi, hvilken type hypersensitivitetsreaksjon (Coombs) er i så fall mest sannsynlig?
- Type 1
- Type 2
- Type 3
- Type 4
d. Type 4
Allergisk kontakteksem er i all hovedsak en type 4 hypersensitivitetsreaksjon
Noen av cellene i hudens epidermale lag er festet til basalmembranen. Hvilke?
- Langerhanske celler og Merkelceller
- Melanocytter og keratinocytter
- Kun keratinocyttene
- Kun enkeltliggende melanocytter
-
Langerhanske celler og Merkelceller
- Langerhanske celler finnes i hele epidermis og har bare desmosomer. Merkelceller er festet til keratinocyttene via desmosomer
- Melanocytter og keratinocytter
Hva menes med erosjon i huden?
- En skade i huden som etterlater et arr
- En skade i huden som affiserer dermis
- En skade i huden med tap av epidermis
- Rødme i huden med intakte hudlag
c. En skade i huden med tap av epidermis
Epidermis ikke intakt, etterlater ikke arr da dermis er intakt.
En 62 år gammel mann har utviklet et lett kløende utslett siste 3 måneder.
Ved undersøkelse finner du i hodebunnen ned mot nakken et velavgrenset, lett erytomatøst plakk med lett hvitlig skjelling (10 cm i diameter), på ekstensorside av albuer og knær 5-10 cm store velavgrensede erythematøse plakk med hvitlig skjelling, i lysker erythem, i rima internates erythem med fissurdannelse og i øreganger erythem med flassing. Ingen negleforandringer.
Hva er tentativ diagnose?
- Atopisk eksem
- Lichen planus
- Psoriasis
- Dermatofyttinfeksjon
- Atopisk eksem
- Ikke vanlig lokalisasjon eller efflorescenser
- Lichen planus
- Ikke vanlig lokalisasjon eller efflorescenser
-
Psoriasis
- Klassisk lokalisasjon og klassiske efflorescenser.
Staphylococcus aureus er det vanligste agens ved bakterielle hudinfeksjoner.
Hva er den vanligste kilden til infeksjoner med staphylococcus aureus?
- Smitte fra andre personer som har infeksjon med Staphylococcus aureus.
- Smitte fra pasientens egen normalflora
- Smitte fra dyr via mat eller direkte kontakt
- Smitte fra jord eller urene gjenstander i miljøet
b. Smitte fra pasientens egen normalflora
Hva er benevnelsen for bakterielle infeksjoner som er avgrenset til epidermis?
- Cellulitt
- Erysipelas
- Follikulitt
- Impetigo
d. Impetigo
Hvordan skal bakterielle infeksjoner som er avgrenset til epidermis behandles?
- Systemisk antibiotikabehandling er kun aktuelt ved utbredt affeksjon
- Systemisk antibiotikabehandling skal innsettes raskt for å hindre arrdannelse
- Systemisk antibiotikabehandling er viktig for å hindre smitte til andre
- Systemisk antibiotikabehandling skal unngås for å hindre resistensutvikling
a. Systemisk antibiotikabehandling er kun aktuelt ved utbredt affeksjon
Bakterier utvikler i økende grad resistens mot antibiotika.
Hva er den viktigste smittekilden til resistente bakterier ved infeksjoner i sykehus?
- Pasientens egen koloniseringsflora på hud og slimhinner
- Helsepersonell som er bærere av resistente sykehusbakterier
- Andre pasienter på samme avdeling eller sengepost
- Medisinsk utstyr som ikke er tilfredsstillende rengjort
a. Pasientens egen koloniseringsflora på hud og slimhinner
En kvinne får første dose antibiotikabehandling på ditt legekontor. Få minutter etter inntak av første dose kjenner hun at hun blir varm, får et rødt kløende utslett over truncus, kjenner palpitasjoner, tungpust, og angir at hun føler hun er på vei å svime av.
Hva bør du gjøre i tillegg til å legge pasienten i sjokkleie?
- Anlegg venevei og injiser adrenalin 0.5 – 1 mg intravenøst
- Gi oksygen og la pasienten inhalere racemisk adrenalin
- Anlegg venevei. Gi antihistamin og steroider intravenøst.
- Injiser straks adrenalin 0.5 – 1 mg intramuskulært eller dypt subkutant i øvre kroppsdel.
d. Injiser straks adrenalin 0.5 – 1 mg intramuskulært eller dypt subkutant i øvre kroppsdel.
En pasient som veier knappe 50 kg har fått rause mengder med lidokain som lokal infiltrasjonsanestesi i forbindelse med poliklinisk sårbehandling. Du er LIS 1 og skjønner at dosen er i nærheten av maksimaldosen for lidokain, og begynner å se etter tegn på overdosering.
Hvilke alternativ er mest typiske tidlige tegn på intoksikasjon med lokalanastetika?
- Kaldsvette, hjertebank og synsforstyrrelser
- Endringer i fargesynet og svimmelhet
- Nummenhet rundt munnen, øresus og svimmelhet
- Bradykardi og hypotensjon
c. Nummenhet rundt munnen, øresus og svimmelhet
Huden spiller en viktig rolle i vitamin D-metabolismen.
Hvilket utsagn om vitamin D-metabolisme er riktig?
- UV-A stråling påvirker vitamin D omsetning
- 7-dehydrokolesterol er en forløper for vitamin D3
- UV-B stråling hemmer vitamin D syntese i huden
- Vitamin D nedbrytes i stratum corneum
b. 7-dehydrokolesterol er en forløper for vitamin D3
Hva er årsaken til at Herpes simplex virus (HSV) kan gi gjentatte utbrudd på samme lokalisasjon?
- Viruset ligger latent i nerveganglier og kan reaktiveres og spre seg til huden i innervasjonsområdet
- Pasienten har lokalt nedsatt immunforsvar med gjentatte reinfeksjoner fra omgivelsene
- Pasienten er bærer av HSV på slimhinnene og kan reinfisere seg selv ved direkte kontakt
- Viruset er tilstede i huden og gir utbrudd i bestemte faser av replikasjonssyklus
a. Viruset ligger latent i nerveganglier og kan reaktiveres og spre seg til huden i innervasjonsområdet
Vi har ulike hudtyper med hensyn til hvordan vi responderer på UV-stråler.
Hva er sammenhengen mellom UV-stråling og vitamin-D metabolisme ved ulike hudtyper?
- En person med hudtype I trenger mer UV-A for å få nok vitamin D enn en med hudtype V
- En person med hudtype V trenger mer UV-A for å få nok vitamin D enn en med hudtype I
- En person med hudtype I trenger mer UV-B for å få nok vitamin D enn en med hudtype V
- En person med hudtype V trenger mer UV-B for å få nok vitamin D enn en med hudtype I
d. En person med hudtype V trenger mer UV-B for å få nok vitamin D enn en med hudtype I
En 19 år gammel kvinne med fast partner i åtte uker har fått påvist positiv chlamydiaprøve da hun testet seg hos deg, som er hennes fastlege, i forrige uke.
Hva bør du gjøre?
- Du innkaller pasient og partner til samtale. Partner testes før de behandles samtidig med doksysyklin i 1 uke. Å avstå fra seksuell kontakt er ikke nødvendig så lenge de behandles samtidig. Hun anbefales å kontakte seksualpartnere siste 6 mnd. Du anbefaler kontroll for chlamydia etter 5 uker
- Du informerer henne per telefon og sender inn e-resept på enkelt dose azitromycin. Hun bes komme tilbake om 3 uker for kontrollprøve. Partner innkalles for test, men behandles kun hvis testen er positiv.
- Du informerer henne per telefon og innkaller partner for test og samtale. Det anbefales samtidig behandling med dosysyklin i 1 uke. Hun får tilbud om å kontakte seksualpartnere siste 6 mnd selv, eller du kan foreta smitteoppsporing. Ingen kontroll anbefales.
- Du informerer henne per telefon og sender inn e-resept på doksysyklin tabletter til henne og partneren.
c. Du informerer henne per telefon og innkaller partner for test og samtale. Det anbefales samtidig behandling med dosysyklin i 1 uke. Hun får tilbud om å kontakte seksualpartnere siste 6 mnd selv, eller du kan foreta smitteoppsporing. Ingen kontroll anbefales.