Eksamen 2018 (Ordinær)

Question 1

Gjør rede for symptomer og funn hos en pasient som har langtkommet kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Answer 1

Kols gir tendens til oksygenmangel i blodet, respirasjonssvikt. Symptomene utvikler seg ofte gradvis.

* Tung pust. Både ved anstrengelser og i ro. Pusten blir gradvis forverret. Det blir økt motstand for luften som skal ut. 
* Kronisk hoste som pas. ofte bagatelliserer selv
* Økt slimproduksjon ekspektorat som kan ha ulike farger. Kan være purulent, gulgrønt og pussholdig.  Kan være gråhvitt som er et tegn på at slimhinnene er irriterte.
* Bruk av hjelpemuskulatur i respirasjonsarbeidet. 
* Ved svært alvorlig kols sitter pasienten fremoverbøyd med utstrakte armer, eller lener albuer på et bord. Gjøres for å få hjelpemuskulstur i nakke og skuldre med i reparasjonsarbeidet. Mange av disse pasientene puster med sammenpressede lepper
* Økt trykk på lungekarrene gir økt belastning på hjertets høyre ventrikkel, med fare for hjertesvikt. Kan utvikle høyresidig hjertesvikt pga. hypoksi (alveoler hypoksi fører til vasokonstriksjon i lungekretsløpet). Høyresidig hjertesvikt viser seg bl. a. ved ankelødemer. Kan ses ved langtkommen kols. 
* Cyanose – dvs. blåfarging av hud og slimhinner
* Ved auskultasjon høres pipelyder. Ved alvorlig kols kan pipelydene høres også uten stetoskop
* Ved langvarig kols, kan brystkassen bli tønneformet. Ribbena går da mer horisontalt enn vanlig
* Kan ha forlenget ekspirasjonstid
* Hyperflasjon. Luftveisobstruksjonen gir økt motstand for lufta som skal ut. Den elastiske kraften i lungevevet må derfor økes. Det fører til at pasienten puster mer luft inn i lungene. 
* Får ofte luftveisinfeksjoner i tillegg
* Sykdommer som gir tung pust fører også til angst. Skremmende å ikke få puste.

Question 2

Beskriv årsakene til hypertensjon (forhøyet blodtrykk). (10 poeng)

Answer 2

To hovedgrupper.
1) Primær eller essensiell hypertensjon. Ukjent årsak. Gjelder ca. 90 % av de med hypertensjon.
For høyt inntak av salt har betydning. Overvekt, høyt alkoholforbruk, økt innhold av triglycerider og kolesterol er risikofaktorer
(Fysisk inaktivitet disponerer for hypertensjon.)
2) Sekundær hypertensjon vil si BT opp med påvisbar årsak. Vanlig ved nyresykdommer.

Question 3

Beskriv funn og symptomer hos en person som har stabil angina pectoris. (10 poeng)

Answer 3

• Brystsmerter/smerter (el. redusert funksjonsnivå) bare ved økt arbeidsbelastning på hjertet. Altså ved fysiske anstrengelser eller ved rask hjerterytme. Ofte kan. Pas. forutsi ved hvilke belastninger hun/han får brystsmerter.
  
  • EKG (elektrokardiogram): ingen forandringer i hvile. EKG-forandringer kan fremkalles ved belastning som ved et arbeids-EKG.
  • Nitroglycerin (glyceroltrinitrat) har god effekt

Question 4

Gjør rede for symptomer og funn hos en person med hjerneslag.

Answer 4

Symptomer og funn ved hjerneslag (hjerneinfarkt og hjerneblødning) er avhengig av størrelsen på hjerneinfarktet/hjerneblødningen og lokalisasjonen av skaden. Det er ikke påkrevet, men noen studenter vil trolig nevne TIA (transitorisk iskemisk attakk, som er et forbigående anfall pga. oksygenmangel i deler av hjerne). En pasient med TIA, er symptomfri etter ett døgn.

Typiske symptomer ved hjerneslag forkortes til FAST:
• Facialisparese (lammelser i ansiktet, skjevhet, hengende munnvik)
• Armparese
• Synstap, ensidig. I Ørn står det språk. Begge må derfor godkjennes
• Taleproblemer, språkutfall, afasi

• Halvsidig lammelse kan være omfattende. Utfall i arm/ben vil være på motsatt av skadd side (pga. nervefibrene krysser midtlinjen i hjernen)
• Tungedeviasjon (deviasjon = avvik fra det normale)
• Ansiktslammelser kan ses som hengende munnvik (på motsatt side av skaden i hjernen)
• Øyemuskellammelse vises som dobbeltsyn (diplopi)
• Sensibilitetsforstyrrelser
• Språk- og talevansker Afasi: Manglende evne til å snakke, formulere tanker i ord og forstå innhold i ord Dysartri: utydelig/snøvlete tale pga. problemer med å bevege tunge- og ansiktsmuskler
• Ustøhet og svimmelhet, ved skade i lillehjernen
• Ataksi: manglende evne til å samordne muskelbevegelser
• Blikkdeviasjon mot den skadde hjernehalvdelen. Pasienten ser vekk fra den skadde siden
• Følgesymptomer kan være:
• Hypotensjon
• Kvalme/brekning/oppkast
• Lysskyhet
• Ulik pupillstørrelse (pga. økt intrakranielt trykk, svært alvorlig tegn)
• Respirasjonsforstyrrelser (som Cheyne-Stokes’ respirasjon)
• Bevisstløshet/koma
• Død. 80% av de med hjerneblødning dør, ifølge Bertelsen, B. I.

Question 5

Hva er aspirasjonspneumoni? (7,5 poeng)

Answer 5

Å aspirere betyr to ting: å suge opp eller å ta ut. Eller å puste inn væske, blod, oppkast eller lignende. Aspirasjonspneumoni er lungebetennelse pga. fremmedlegemer (f. eks. matrester, slim fra svelget, eller puss fra en byll) som kommer ned i lungene. Magesaft som kommer ned i lungene vil gjøre stor skade. Det blir etseskader av luftveiene.

Aspirasjon av væske, mat eller mageinnhold → kjemisk reaksjon i lungevevet → akutt betennelsesreaksjon. Magesyre er veldig skadelig for lungevevet. Bakterier kan følge med → en infeksjon i tillegg

Question 6

Nevn hvilke pasientgrupper er spesielt utsatt for å få aspirasjonspneumoni? (5 poeng)

Answer 6

• Nedsatt bevissthet
  
  • Bevisstløse
  • Berusede
  • Pasienter med svelgpareser (f. eks. etter hjerneslag)

Question 7

Hvordan sprer kreftceller seg?

Answer 7

• Via lokal invasjon, at kreftceller beveger seg inn mellom cellene i det omliggende vevet.
  
  • Metastasering. Metastaser er atskilte og ofte fjerntliggende dattertumorer av den opprinnelige tumoren. Dannelsen av metastaser skjer ved spredning av celler gjennom:
  • Lymfekar (lymfogen spredning)
  • Blodårer (hematogen spredning)
  • Kroppshuler som lungesekkene, hjertesekken, bukhulen og spinalkanalen

Question 8

Nevn er de vanligste årsakene til anemi.

Answer 8

(Anemi vil si nedsatt hemoglobinkonsentrasjon i blodet.)
Årsakene kan deles inn i:
• Nedsatt erytrocyttproduksjon
• Økt nedbrytning av erytrocytter
• Tap av erytrocytter som ved kroniske blødninger

Question 9

Nevn leddene i smittekjeden.

Answer 9

• Smittestoffet
  
  • Smittekilde
  • Utgangsport
  • Smittevei (smittemåte)
  • Inngangsport
  • Smittemottaker

Question 10

Nevn hva som kjennetegner en person som har en depresjon. (5 poeng)

Answer 10

• Nedstemthet, tap av glede og interesser
  
  • Trøtthet
  • Nedsatt aktivitet
  • Nedsatt konsentrasjon
  • Nedsatt oppmerksomhet
  • Nedsatt selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse
  • Pessimisme
  • Søvn- og appetittforstyrrelser
  • Nedsatt matlyst
  • Tanker på selvskading & selvmord

Question 11

Hvilke behandlingsalternativer finnes til personer med depresjon? (7,5 poeng)

Answer 11

• Individuell dynamisk terapi. Ved lettere depresjoner.
• Kognitiv atferdsterapi. Er en bevisstgjøring av pasienten på hvordan vedkommende selv tenker om sin tilstand. Endre dette.
• Familie- eller parterapi. Aktuelt der familierelasjonene skaper eller opprettholder depresjonen.
• Legemidler. Endringer i serotonin- og dopaminstoffskriftet i hjernen via legemidler. Særlig ved alvorlig depresjon.
• ECT – elektrokonvulsiv behandling, ved alvorlig depresjon. Særlig når legemidler er prøvd og har lite/ingen effekt.
Høy tilbakefallsprosent ved depresjon.

Question 12

Hva er de viktigste forskjellene på diabetes type 1 og diabetes type 2?

Answer 12

Årsaker (Type 1):
• Autoimmun sykdom.
• Kroppens eget immunsystem angriper de insulinpprod. cellene i pankreas.
• Inflammasjon over år → diabetes.

Årsaker (Type 2):
• Delvis ødeleggelse av øycellevevet. Langerhansøyene lager for mye glukagon → leveren produserer for mye glukose → blodets innhold av glykose stiger.
• Arv og fedme spiller en viktig rolle som årsaker

Symptomer og funn (Type 1):
• Økt vannlating og tørste (pga. økt sukkermengde i urinen).
• Nedsatt opptak av karbohydrater og energi i muskel- og fettceller. Gir avmagring og vekttap.
• Slapphet
• Trøtthet

Symptomer og funn (Type 2):
    • Langsom blodglukosestigning over år.
    • Først symptomfattig.
    • Tretthet
    • Slapphet
    • Evt. hyppig vannlating

Behandling (Type 1):
    • Insulin (ofte barn) – måle blodsukkeret. Insulin kan gis som regelmessige enkelt-injeksjoner eller via en programmerbar insulinpumpe
    • Tilpasninger i dagliglivet
    • Kosthold
    • Fysisk aktivitet

Behandling (Type 2):
    • Holde blodglukosen lav
    • Tilrettelegging av livsstil med vektreduksjon 
    • BT-kontroll
    • Lipid-kontroll
    • Blodsukkersenkende legemidler
    • Ofte insulinbehandling etter hvert