Eksamen 2018 (Konte) Flashcards
Gjør rede for symptomer og funn hos en pasient som har et akutt astmaanfall.
• Introduksjon: astma er en tilstand med økt irritabilitet i luftveiene. Deles inn i anfall og tiden uten avfall. Når pasientene ikke har et anfall, er tilstanden normal. Det er stor variasjon i funn ved astma, avhengig av graden av obstruksjon.
• Ved anfall: blir det en innsnevring av de små bronkiegrenene og videre nedsatt luftstrømningshastighet. Innsnevringer skyldes hovedsakelig sammentrekning av glatt muskulatur i bronkieveggen. Slimhinneødem og økt slimproduksjon spiller også inn.
• Symptomer og funn:
• Tung, hvesende eller pipende pust (Bertelsen)
• Luftsveisobstruksjon som gjør det vanskelig for pasientene å «tømme» lungene.
• Graden av luftveiobstruksjon fører til ulike symptomer. Mindre plass til lufta som skal ut
fordi:
◦ Slimhinnene hovner opp
◦ Økt slimproduksjon
◦ Glatt muskulatur i luftveiene trekker seg sammen
* Det er spesielt ekspirasjonen som hemmes. Etter hvert blir ekspirasjonen forlenget. Pasienten får vansker med å «tømme» lungene. * Dyspne, tungpustenhet. Astmaanfall gir pasienten en tung, hvesende eller pipende pust. * Hoste pga. økt slimproduksjon og frisetting av irriterende stoffer * Ved auskultasjon høres pipelyder i ekspirasjonen (pga. trange forhold i luftveiene) og forlenget ekspirasjon. * Pasienten presser lufta ut mellom nesten sammenknepne lepper i ekspirasjonen. For å hindre at det ytre trykket skal føre til at små luftrørsgreiner skal falle sammen («air trapping»). Øker på denne måten trykket inne i luftveiene. * Angst. Oppleves skremmende å ikke få puste, fører til angst. Det kan oppstå kraftig angst under et alvorlig astmaanfall. * Hyperinflasjon: fordi det er luftveisobstruksjon ved et astmaanfall, er det økt motstand for lufta som skal ut. Den elastiske kraften i lungevevet økes, for å få lufta ut. Det gjøres ved at pasienten trekker mer luft inn. Dette kalles hyperinflasjon. * Ved et kraftig astmaanfall sitter pasienten fremoverbøyd for å øke volumet på brystkassen. Pasienten klarer ikke å ligge lavt. * Bruk aksessoriske respirasjonsmuskler, for å løfte lungene og få mer luft inn. (for eksempel ved bruk av musculus sternocleidomastoideus, på norsk: den store skrå halsmuskelen). Bruk av aksessorisk hjelpemuskulatur krever mye arbeid.
Ved et alvorlig astmaanfall vil pasienten i tillegg ha:
• Forhøyet respirasjonsfrekvens på over 25 per minutt
• Uttalt dyspne. Vil ha problemer med å si mer enn enkeltord
• Takykardi, med puls på over 100 per minutt
• Pasienten blir etter hvert utmattet og ikke klare å opprettholde respirasjonen. Redusert gassutvikling kan lede til CO2 (karbondioksid)-narkose. Dette ses ved at respirasjonen blir stille. Pasientene blir sløv og etter hvert bevisstløs. En livstruende tilstand. Kalles ofte status astmaticus
Gjør rede for forskjellene mellom ustabil angina pectoris og ST-elevasjonsmyokardinfarkt (STEMI). Legg vekt på patofysiologiske forandringer og eventuelle EKG-forandringer.
Ustabil iskemisk hjertesykdom deles inn i:
• Ustabil angina pectoris
• Infarkt uten ST-hevning (ikke-STEMI) og infarkt med ST-hevning (STEMI)
Ustabil angina pectoris og STEMI kjennetegnes av en rask økende forsnevring i en koronararterie som enten gir forverring av smertene (angina pectoris) eller hjerteinfarkt.
Ustabil angina pectoris patofysiologisk:
Skyldes som oftest en raskt voksende arteriell trombe som er i ferd med å danne seg over et aterosklerotisk plakk, som er i ferg med å sprekke.
Når tromben vokser, hindres passasjen av blod. Det oppstår iskemi. Det er ingen betydelig myokardskade, men det er et symptom på at pasientene er i ferd med å utvikle et hjerteinfarkt.
Ustabil angina pectoris EKG:
ST-depresjon og negativ t-takk
STEMI patofysiologisk:
Oppstår fordi en koronararterie plutselig tilstoppes helt. Jo lenger tid arterien er tilstoppet, desto større blir nekrosen i hjertet. Deler av hjertemuskelen dør pga. manglende arteriell blodtilførsel.
STEMI EKG:
ST-hevning (selv om pasienten ligger helt i ro). ST-hevning ved et hjerteinfarkt betyr at det er iskemi i hele myokardtykkelsen i det området som ble forsynt av den aktuelle arterien.
Nyoppstått Q-takk (tegn på at hjertemuskelen er skadet).
Beskriv symptomer og funn hos en person som har en akutt blødning fra mage-tarmkanalen.
Symptomer og funn varierer ut i fra årsaker, lokalisasjon, varighet og alvorligheten av blødningen.
Vanlige symptomer kan være:
• Økende pulsfrekvens, takykardi
• Fallende blodtrykk, hypotensjon
• Blodig oppkast, hematamese. Skyldes blødning fra øvre del av mage-tarmkanalen. Dersom pasienten kaster opp kort tid etter at blødningen begynte, vil det være friskt blod. Når blødningen har pågått noe tid, før pasienten kaster opp, kan oppkastet være mørkerødt eller se ut som kaffegrut.
• Melena, som er mørk, glinsende, illeluktende avføring. Dersom det er friskt blod i avføringen skyldes det at blødningen som oftest fra tykk- eller endetarmen.
• Magesmerter
• Magen kan være utspilt
• Ved større blødninger vil pasienten også være slapp og blek og klam i huden og etter hvert ha fallende bevissthet
• Fall i hemoglobinverdiene
Studenten kan også ha med at dødeligheten ved akutte blødninger fra mage- tarmkanalen er på ca. 10%.
Gjør rede for årsaker til hjerneslag.
Bertelsen: Hjerneslag (apoplexia cerebri) betyr et plutselig tap av en eller flere hjernefunksjoner pga. hjerneinfarkt, hjerneblødning eller subaraknoidalblødning (blødning under spindelvevshinnen).
• Hjerneinfarkt. Hjernecellene tåler maksimalt 5 – 7 minutter uten oksygentilførsel. Dersom blodsirkulasjonen til en del av hjernen opphører vil det raskt oppstå iskemisk nekrose av de berørte nervecellene. Det berørte vevet blir oppbløtt og det blir et lokalt ødem. De hyppigste årsakene til hjerneinfarkt er trombose, emboli, nedsatt hjerneblodstrøm som ved f. eks. hjertestans og nedsatt oksygeninnhold i blodet (pga. respirasjonssvikt).
• Hjerneblødning. En spontan blødning fra en blodåre i hjernen. Ofte pga. hypertensjon. Små blodårer sprekker pga. svekket karvegg. Blodansamlingen som dannes vil trykke på vevet omkring. Blir en romoppfyllende prosess. Risiko for hernierng av hjernen. (Høy dødelighet ved hjerneblødning.)
• Subaraknoidalblødning. Blødning fra blodårer på hjernens underside fører til blodansamling mellom spindelvevshinnen og hjerneoverflaten. Kan oppstå spontant. Årsaker er ofte en rift i et sekkformet aneurisme som kan oppstå pga. en medfødt svakhet i karveggen.
Ørn: Hjerneslag er en samlebetegnelse på tilstander som fører til sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen.
• Hjerneinfarkt. Pga. mange ulike patofysiologiske årsaker:
• Aterosklerose i de store arteriene som går til hjernen er hovedårsaken (hos ca. 50 %)
• Aterosklerose i mindre arterier (hos ca. 20%)
• Embolier fra hjertet (hos ca. 20%)
• Annet, som infeksjoner, etter blodsykdommer, immunologiske sykdommer etc. (sjeldent).
• Hjerneblødning. At et intracerebralt kar sprekker spontant. Pasienten kan ha hatt ubehandlet hypertensjon eller bruker blodfortynnende legemidler.
• Subaraknoidalblødning. Pga. blødninger fra et aneurisme som plutselig sprekker. Kan ha en medfødt svakhet i karveggen.
Beskriv symptomer og funn hos en person som har utviklet sepsis (blodforgiftning).
Sepsis kan gi symptomer fra flere organer. Forverringen kan komme raskt. Kan være dødelig.
• Respirasjon med økt respirasjonsfrekvens.
• Sirkulasjon med pulsstigning, blodtrykksfall
Kombinasjonen av økende respirasjonsfrekvens, stigende puls og fallende blodtrykk kan være alvorlige faresignaler
• Huden blir påvirket av nedsatt sirkulasjon. Først kan huden være varm og med svette. Deretter blir huden blek og marmorert. Etter hvert blir huden kald og klam (også kalt kaldsvett).
• Kroppstemperatur. Frostanfall kan forekomme pga. bakterier kommer ut i blodbanen. Pasienten kan også få unormalt lav kroppstemperatur, altså lavere enn 36 grader C. Dette skjer ved alvorlig sirkulasjonssvikt eller ved nedsatt temperaturkontroll i hjernen.
• Bevisstheten påvirkes også ved fallende blodtrykk. Pasienten blir sløv. Hos eldre kan det være lett å overse at de har en infeksjon. De kan ha sløvhet og nedsatt bevissthet som eneste symptomer.
• Urinproduksjon blir redusert.
Beskriv de fem alminnelige dødskriteriene.
- Bevisstløshet
- Maksimalt utvidede pupiller
- Opphevet cornearefleks (cornearefleksen er at øyet normalt lukker seg når du tar på hornhinnen (cornea) hoe en levende person).
- Varig opphevet hjerteaksjon
- Varig opphevet respirasjon
Nevn hvilke grupper mennesker som er utsatt for å få osteoporose (beinskjørhet).
- Personer med spinkel benbygning
- Eldre
- Kvinner etter overgangsalderen fordi østrogenproduksjonen faller
- Immobiliserte pasienter
- Personer som behandles med kortikosteroider over lang tid
- Personer med enkelte endokrine sykdommer som Cushings syndrom, tyreotoksikose, diabetes mellitus, hypofysesvikt og gonadesvikt
Nevn lokale infeksjonstegn.
- Varme (calor)
- Rødhet (rubor)
- Hevelse (tomor)
- Smerter (dolor)
- Nedsatt funksjon (functio lasesa)
- Utslett på huden. Spesielt petekkier som er blødninger i huden.
- Hovne lymfeknuter
- Abscess («verkebyll») og empyem («pussansamling i et kroppshulrom»)
Hvordan behandles pasienter med cancer mammae (brystkreft)?
1) Kirurgi:
• Brystbevarende operasjon er det vanligste
• Fjerning av hele brystet
• Aksilleoperasjon gjøres for å diagnostisere en evt. spredning til lymfeknuter i aksillen
• Evt. ha med vaktpostlymfeknuteteknikk, men ikke nødvending for å få full skår
• Rekonstruksjon av brystet med protese for de som har fått utført fjerning av hele brystet
2) Etterbehandling. • Strålebehandling. Har som mål å få kontroll over sykdommen og få økt overlevelse. Gis til de som har fått utført brystbevarende kirurgi • Cytostatikabehandling. Gis uavhengig av operasjonsmetode • Endokrin behandling (antihormonbehandling) • Antistoffbehandling
Hvilke symptomer er vanlige hos pasienter med demenssykdom?
Demens er en fellesbetegnelse på flere sykdommer i hjernen som er kjennetegnet av en ervervet kognitiv svikt, tap ev kontroll over følelser og sviktende evne i å takle dagliglivet.
Kognitive symptomer:
• Svekket oppmerksomhet
• Svekket hukommelse og læringsevne
• Svekket orienteringsevne
• Språkvansker som ordleting, nedsatt taleflyt og sensorisk afasi
• Handlingssvikt
• Apraksi (manglende evne til å utføre visse bevegelser som man tidligere behersket)
• Svekket forståelse
• Generell intellektuell svikt
• Nedsatt luktidentifisering
Psykiske og atferdsmessige symptomer:
• Angst og katastrofereaksjoner
• Depresjon
• Vrangforestillinger
• Hallusinasjoner
• Endring av personlighet
• Rastløshet, uro og vandring
• Tap av interesser
• Aggresjon
• Repeterende handlinger
• Endret døgnrytme
Motoriske symptomer:
• Muskelstivhet
• Balansesvikt
• Inkontinens
