Eksamen 2017 (Ordinær) Flashcards
Gjør rede for symptomer og funn hos en pasient som har langtkommet kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). (15 poeng)
Kols gir tendens til oksygenmangel i blodet og respirasjonssvikt. Symptomene utvikler seg ofte gradvis.
• Kronisk hoste som pas. ofte bagatelliserer selv
• Økt slimproduksjon, ekspektorat som kan ha ulike farger. Kan være purulent, gulgrønt og pussholdig. Kan være gråhvitt som er et tegn på at slimhinnene er irriterte.
• Tung pust ved anstrengelser, både ved anstrengelser og i ro/hvile. Pusten blir gradvis forverret. Det blir økt motstand for luften som skal ut
• Hyperflasjon. Luftveisobstruksjonen gir økt motstand for lufta som skal ut. Den elastiske kraften i lungevevet må derfor økes. Det fører til at pasienten puster mer luft inn i lungene. Kalles hyperflasjon
• Kan utvikle høyresidig hjertesvikt pga. hypoksi (alveoler hypoksi fører til vasokonstriksjon i lungekretsløpet). Høyresidig hjertesvikt viser seg bl. a. ved ankelødemer. Kan ses ved langvarig kols
• Sykdommer som gir tung pust fører også til angst. Skremmende å ikke få puste
• Ved langvarig kols, kan brystkassen bli tønneformet. Ribbena går mer horisontalt enn vanlig
• Bruk av hjelpemuskulatur i respirasjonsarbeidet
• Ved svært alvorlig kols sitter pasienten fremoverbøyd med utstrakte armer, eller lener albuer på et bord. Gjøres for å få hjelpemuskulstur i nakke og skuldre med i reparasjonsarbeidet. Mange av disse pasientene puster med sammenpressede lepper
• Cyanose ved alvorlig kols
• Ved auskultasjon høres pipelyder. Ved alvorlig kols kan pipelydene høres også uten stetoskop
• Kan ha forlenget ekspirasjonstid
• Får ofte luftveisinfeksjoner i tillegg
Beskriv minimum 10 symptomer eller tegn på at en kvinne har fått et akutt hjerteinfarkt. (7 poeng)
Kvinner kan ha mer varierte og uspesifikke symptomer på akutt iskemisk
hjertesykdom, enn menn. Listen under er satt opp sli at det som er mest utbredt står først. (Det er ikke
forventet at studenten har med hvor mange prosent som har de ulike symptomene.)
* Brystsmerter (hos ca. 69%) * Smerte i arm og skulder * Besvimelse * Smerter i venstre arm * Svette * Kvalme * Svakhetsfølelse * Dyspne * Tretthet (hos 44%) * Smerte i høyre arm * Smerte i venstre skulder * Fordøyelsesproblemer * Hjertebank * Nakkesmerter * Oppkast * Smerter i høyre skulder * Svimmelhet * Ryggsmerter * Magesmerter * Hodepine * Kjevesmerter (hos 10%) * Smerter øverst i magen
Hvilke komplikasjoner kan oppstå etter et til akutt hjerteinfarkt? (6 poeng)
- Akutt hjertesvikt. Muskelceller i infarktområdet mister sin elastisitet og kontraksjonskraft. Dette avhenger av om og i hvor stor grad hjertemuskelcellene i venstre ventrikkel er skadet. Ved et stort hjerteinfarkt kan det oppstå svikt i venstre ventrikkels pumpeevnen som gir fallende BT og sviktende sirkulasjon. Stuvning i lungene (også kalt astma cardiale) som kan utvikle seg til lungeødem.
- Ulike arytmier. Avhenger av infarktstørrelsen og lokalisasjonen. Ventrikkelflimmer er ikke uvanlig i de to første døgnene. Ubehandlet er ventrikkelflimmer dødelig. Andre arytmier kan også oppstå.
- Myocardruptur pga. svekket muskulatur, veggen i hjertet revner.
- Mitralinsufficiens når papillemuskulaturen rammes av infarktet. Mitralklaffen kan hemmes.
- Embolier kan oppstå ved skader av hjertes indre vegg. Dette kan føre til trombedannelse.
- Pericarditt kan oppstå etter infarkt som berører hjertes ytre vegg.
- Aneurismer oppstår når bindevevet strekkes og det dannes en lokal utvidelser av ventrikkelen.
- Økt fare for å få et nytt hjerteinfarkt
- Økt risiko for hjerneslag
Beskriv forskjellene på atrieflimmer og ventrikkelflimmer. (7 poeng)
Atrieflimmer: her kan atriene ha en frekvens på 350 – 550/min., mens hjertefrekvensen
kan være innenfor det normale, 60 – 100/min. AV-knuten blokkerer impulsene fra atriene. Det er en ujevn
blokkering, derfor er blir hjertefrekvensen ujevn. Dette kjenner du når du palperer pulsen til pasienten.
Atrieflimmer er en vanlig årsak til trombedannelse i hjertet. Atrieflimmer er en vanlig arytmi. Ca. 8 – 9% av
alle over 70 år har atrieflimmer.
Ventrikkelflimmer: cor rekker ikke å pumpe. Blodsirkulasjonen opphører. Pasienten blir bevisstløs, livløs og
dør i løpet av få kort tid, dersom ikke HLR startes. På et EKG ses en uregelmessig sagtakket rytme, ikke de
vanlige QRS-kompleksene.
Gjør rede for symptomer og funn hos en person med hjerneslag.
Symptomer og funn ved hjerneslag (hjerneinfarkt og hjerneblødning) er avhengig av størrelsen på hjerneinfarktet/hjerneblødningen og lokalisasjonen av skaden. Det er ikke påkrevet, men noen studenter vil trolig nevne TIA (transitorisk iskemisk attakk, som er et forbigående anfall pga. oksygenmangel i deler av hjerne). En pasient med TIA, er symptomfri etter ett døgn.
Typiske sympt. ved hjerneslag forkortes til FAST:
• Facialisparese (lammelser i ansiktet, skjevhet, hengende munnvik)
• Armparese
• Synstap, ensidig. I Ørn står det språk.
• Taleproblemer, språkutfall, afasi
• Halvsidig lammelse kan være omfattende. Utfall i arm/ben vil være på motsatt av skadd side (pga. nervefibrene krysser midtlinjen i hjernen) • Tungedeviasjon (deviasjon = avvik fra det normale) • Ansiktslammelser kan ses som hengende munnvik (på motsatt side av skaden i hjernen) • Øyemuskellammelse vises som dobbeltsyn (diplopi) • Sensibilitetsforstyrrelser • Språk- og talevansker Afasi: Manglende evne til å snakke, formulere tanker i ord og forstå innhold i ord Dysartri: utydelig/snøvlete tale pga. problemer med å bevege tunge- og ansiktsmuskler • Ustøhet og svimmelhet, ved skade i lillehjernen • Ataksi: manglende evne til å samordne muskelbevegelser • Blikkdeviasjon mot den skadde hjernehalvdelen. Pasienten ser vekk fra den skadde siden • Følgesymptomer kan være: • Hypotensjon • Kvalme/brekning/oppkast • Lysskyhet • Ulik pupillstørrelse (pga. økt intrakranielt trykk, svært alvorlig tegn) • Respirasjonsforstyrrelser (som Cheyne-Stokes’ respirasjon) • Bevisstløshet/coma • Død (80% av de med hjerneblødning dør, ifølge Bertelsen)
Hvilke pasienter eller pasientgrupper er spesielt utsatt for å få pneumoni? (5 poeng)
- Kan være komplikasjon til annen sykdom. F. eks. ved hjertesvikt, nyresvikt, hjerneslag, kreft og kroniske lungesykdommer.
- Etter narkose og etter operasjoner
- Hos personer som har problemer med å hoste opp slim (f. eks. MS-pasient)
- Pas. med svekket immunforsvar. F. eks. aids-pasienter og pas. som er immunosupprimert.
- Pas. med nedsatt bevissthet. F. eks. beruset eller bevisstløs
Nevn minimum seks symptomer eller funn som kan tyde på at en pasient har fått pneumoni. (5 poeng)
Oppgaven skiller ikke mellom lobær pneumoni og bronkopneumoni. Stor variasjon i symptomene og sykdomsbildet. Noen eldre har få symptomer.
• Vanlige startsymptomer kan være: nedsatt matlyst, svette, frysninger, muskel- og skjelettsmerter og hodepine.
• Hoste. Produktiv hoste. Ekspektoratet kan også være blodtilblandet.
• Feber, kan være høy. Kan få frostanfall
• Oppspytt, ekspektorat, kan være farget, evt. blodtilblandet
• Smerter på aktuell side av brystet, når pleurahulen er affisert. Kan dannes pleuravæske
• Økt puls (takykardi)
• Økt respirasjonsfrekvens
• Kan ha nedsatt O2-metning
• Perifer cyanose (alvorlig)
• Funn ved auskultasjon kan være knatrelyder (hos < 50 % av pasientene)
Nevn tre diagnoser som kan føre til akutt blødning i mage-tarm-kanalen. (2,5 poeng)
• Sår i magesekken (ulcus ventriculi)
• Sår i tolvfingertarmen (ulcus duodeni)
• Bruk av NSAIDs (non-steroid- anti-inflammatory-drug)
• Bruk av acetylsalisylsyre
(Antikoagulasjonsbehandling med warfarin forårsaker ikke sår, men kan forverre eksisterende
blødningstendens)
Nevn tre årsaker til toksisk (giftig) leverskade. (2,5 poeng)
- Alkohol
- Legemiddelet paracetamol
- Sopp
- Naturlegemidler
Hva er metastasering? (5 poeng)
Ørn: Dvs. evnen til å danne fjerntliggende datterceller, også kalt metastaser. Metastaser er atskilte og ofte fjerntliggende dattersvulster av den opprinnelige tumoren. Dannelsen av metastaser skjer ved spredning av celler via lymfekar (lymfogen spredning), blodkar (hematogen spredning) og kroppshuler som bukhulen, lungesekkene etc.
Bertelsen: Ondartede svulster vokser infiltrerende, altså inn i tilgrensende vev eller organer. Avgrensningen til svulsten kan være diffus. Tumorceller som vokser inn i blod- eller lymfekar, kan danne dattersvulster andre steder i kroppen. Prosessen kalles metastasering.
Nevn tidlige og sene bivirkninger som pasienter kan få etter strålebehandling. (5 poeng)
Friske celler blir også bestrålt. De skades sammen med kreftcellene.
Plagene bestemmes ut ifra hvilket eller hvilke organer som er blitt bestrålt.
Tidlige bivirkninger: kommer mens behandlingen pågår
• Sår, øm, rød hud
• Hvis mye av magesekk eller tarm blir bestrålt: kvalme og diare
• Stråling mot thorax kan gi sårhet i spiserøret
• Stråling mot øre-nese-hals-området gir sårhet i munn og svelg
• Stråling mot bekken vil gi svie og hyppig vannlating
• Mange forteller at de er trøttere enn vanlig
Sene bivirkninger: dvs. fra seks uker etter strålingen til flere år etterpå. Kommer etter at behandlingen
er over.
• Fra huden: Pigmentforandringer, utvidede blodkar og økt solømfintlighet
• Etter stråling mot øre-nese-hals-området: nedsatt spyttsekresjon (fører til økt sjanse for hull i tennene og endret smaksopplevelse)
• Ved stråling mot spiserøret: kan spiserøret bli skadet og skrumpe inn
• Etter stråling mot kvinnelig genitalia: kan føre til tørre slimhinner, adheranser (sammenvoksninger) og problemer med endetarmen.
• Etter strålebehandling mot store lymfeknuteområder: lymfødem
Hva er osteoporose (beinskjørhet)? (2,5 poeng)
Osteoporose betyr porøst beinvev. Det skjer en generell uttynning av beinstrukturen i skjelettet. Det blir en redusert beinmasse og endret mikrostrukturer inne i beinvevet. Følgen er at skjelettets vekt og styrke reduseres. (Konsekvenser er at personen får økt sjanse for beinbrudd og sammensynking av ryggvirvler.)
Nevn fire grupper som er spesielt utsatt for å få osteoporose. (2,5 poeng)
- Personer med spinkel benbygning
- Eldre mennesker
- Kvinner etter overgangsalderen (produksjon av østrogener faller)
- Immobiliserte pasienter
- Pasienter som behandles med kortikosteroider over lang tid
- Pasienter med enkelte endokrine sykdommer som Cushings syndrom, tyreotoksikose, diabetes mellitus, hypofysesvikt og gonadesvikt
Hva kan utløse en anafylaktisk reaksjon (anafylaksi)? (2,5 poeng)
- Insektsstikk
- Allergener i legemidler
- Allergener i matvarer
Nevn fem symptomer eller tegn på at en person kan ha fått en anafylaktisk reaksjon. (2,5 poeng)
- Varmefølelse og rødme
- Hjertebank
- Blekhet
- Kaldsvette
- Kraftig blodtrykksfall, sjokk
- Hoste
- Stridor
- Dyspne
- Magesmerter
- Kvalme og oppkast
- Diare
- Angst
- Uro
- Svimmelhet
- Bevissthetstap
- Respirasjonsstans
- Hjertestans
