Eksamen 2017 (Konte) Flashcards
Gjør rede for symptomer og funn hos en pasient som har et astmaanfall. (15 poeng)
Astma er en tilstand med økt irritabilitet i luftveiene. Dette fører til anfallsvise innsnevringer av
de små bronkiegrenene og dermed nedsatt luftstrømshastighet. Mellom anfallene er tilstanden
normal. Innsnevringen skyldes for det meste at glatt muskulatur i bronkieveggen trekker seg
sammen. Slimhinneødem og økt slimproduksjon, har også en viss betydning.
Under et astmaanfall blir bronkiene forsnevret. Dette gir økt luftveismotstand og mindre
plass til lufta som skal ut av lungene.
Graden av luftveiobstruksjon fører til ulike symptomer. Mindre plass til lufta som skal ut
fordi:
◦ Slimhinnene hovner opp
◦ Økt slimproduksjon
◦ Glatt muskulatur i luftveiene trekker seg sammen
* Det er spesielt ekspirasjonen som hemmes. Etter hvert blir ekspirasjonen forlenget. Pasienten får vansker med å «tømme» lungene.
* Dyspne, tungpustenhet. Astmaanfall gir pasienten en tung, hvesende eller pipende pust.
* Hoste pga. økt slimproduksjon og frisetting av irriterende stoffer
* Ved auskultasjon høres pipelyder i ekspirasjonen (pga. trange forhold i luftveiene) og forlenget ekspirasjon.
* Pasienten presser lufta ut mellom nesten sammenknepne lepper i ekspirasjonen. For å hindre at det ytre trykket skal føre til at små luftrørsgreiner skal falle sammen («air trapping»). Øker på denne måten trykket inne i luftveiene.
* Angst. Oppleves skremmende å ikke få puste, fører til angst. Det kan oppstå kraftig angst under et alvorlig astmaanfall.
* Hyperinflasjon: fordi det er luftveisobstruksjon ved et astmaanfall, er det økt motstand for lufta som skal ut. Den elastiske kraften i lungevevet økes, for å få lufta ut. Det gjøres ved at pasienten trekker mer luft inn. Dette kalles hyperinflasjon.
* Ved et kraftig astmaanfall sitter pasienten fremoverbøyd for å øke volumet på brystkassen. Pasienten klarer ikke å ligge lavt.
* Bruk aksessoriske respirasjonsmuskler, for å løfte lungene og få mer luft inn. (for eksempel ved bruk av musculus sternocleidomastoideus, på norsk: den store skrå halsmuskelen). Bruk av aksessorisk hjelpemuskulatur krever mye arbeid.
Ved et akutt alvorlig astmaanfall vil pasienten i tillegg ha:
• Forhøyet respirasjonsfrekvens på over 25 per minutt
• Uttalt dyspne. Vil ha problemer med å si mer enn enkeltord
• Takykardi, med puls på over 100 per minutt
• Pasienten blir etter hvert utmattet og ikke klare å opprettholde respirasjonen. Redusert gassutvikling kan lede til CO2 (karbondioksid)-narkose. Dette ses ved at respirasjonen blir stille. Pasientene blir sløv og etter hvert bevisstløs. En livstruende tilstand. Kalles ofte status astmaticus
Hvilke pasienter er spesielt utsatt for å få aspirasjonspneumoni? (5 poeng)
- Bevisstløse pasienter
- Berusede personer
- Pasienter med svelgparese (f. eks. etter hjerneslag)
Beskriv årsaker til hypertensjon (høyt blodtrykk). (5 poeng)
Årsaker:
Hypertensjon er en viktig risikofaktor for mange sykdommer (se under).
• Primær eller essensiell hypertensjon. Er hypertensjon som man ikke finner en direkte årsak til. Dette gjelder for ca. 90% av alle med hypertensjon. Primær hypertensjon skyldes trolig en forstyrrelse i balansene mellom de forskjellige biologiske systemene som regulerer nyrenes natriumutskillelse, hjertes slagfrekvens og blodårenes sammentrekning.
• Sekundær hypertensjon. Er hypertensjon med påvisbar årsak. Kan oppstå ved nyresykdommer og ved redusert blodtilførsel til nyrene. Eller ved for høyt serumnivå av ulike hormoner fra binyrene (bl. a. økt innhold av kortisol og adrenalin). Forekommer også ved thyreoideasykdommer.
Gjør rede for komplikasjoner ved hypertensjon (høyt blodtrykk). (10 poeng)
Komplikasjoner:
• Hypertensjon fremskynder den aterosklerotiske prosessen, ved at mer low density lipoprotein (LDL) slippes inn i arterieveggen. Fører til økt risiko for aterosklerose med risiko for utvikling av iskemi og infarkt i flere organer.
• Det blir økt perifer mostand i kretsløpet som fører til økt belastning på hjerte-muskulaturen. Venstre ventrikkel blir tykkere. Fører til mange ulemper og etter hvert til hjertesvikt. Utvikling av forstørret venstre ventrikkel hos pasienter med hypertensjon anses som et dårlig tegn.
• Hjerteinfarkt
• Økt fare for å få hjerneslag (både hjerneinfarkt og hjerneblødning)
• Nyrene og da særlig nyrearteriolene og nyrenes glomeruli er spesielt utsatt for skader pga. hypertensjon. Fare for nyresvikt.
• Ved meget høyt blodtrykk, klarer ikke arteriolene å hindre at trykket inne i kapillærene stiger. Trykkstigning i kapillærene fører til ødem.
• Blødninger i øyets netthinne. Kan gi synsforstyrrelser.
• Vedvarende hypertensjon fører til økt press på de store arteriene. Dersom pasienten har et aneurisme, øker sjansen for at det sprekker, noe pasienten kan dø av.
• Eventuelt ha med dette: ved malign hypertensjon kan trykket inne i kapillærene bli så høyt at det begynner å blø gjennom de tynne kapillærveggene. Dette medfører nyreskade pga. endringer i nyrenes blodårer.
Forklar hva ventrikkelflimmer er. (5 poeng)
Ventrikkelflimmer er en rask ventrikulær arytmi. Ved ventrikkelflimmer rekker ikke hjertet å
pumpe noe blod ut i kroppen. Blodsirkulasjonen opphører. På et EKG ses en uregelmessig
sagtakket rytme, ikke de vanlige QRS-kompleksene. Når ventrikkelflimmer oppstår blir pasienten
blir bevisstløs og dør i løpet av kort tid, dersom ikke hjertestansen oppdages, og hjerte- og
lungeredning igangsettes umiddelbart. Død som følge av ventrikkelflimmer er ikke uvanlig, særlig i
løpet av de to første døgnene etter et hjerteinfarkt.
Hva er et transitorisk iskemisk anfall (TIA-anfall)?
TIA er det kliniske uttrykket for en akutt og forbigående sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen. Det skyldes små embolier som løser seg raskt opp. Et TIA-anfall skal ikke etterlate seg spor hos pasienten. Utfallene som oppstår, skal gå helt tilbake i løpet av 24 timer. De fleste TIA-anfall varer i mindre enn en time.
Hva er ileus? (5 poeng)
Ileus er det samme som «tarmslyng». Det er en stopp i passasjen av tarminnhold gjennom tarmene. Mistanke om ileus er en av de vanligste diagnosene ved innleggelse på mage-tarm-kirurgiske avdelinger på sykehus
Forklar forskjellene på mekanisk ileus og paralytisk ileus. (5 poeng)
Mekanisk ileus: Her er mekaniske forhold i eller utenfor tarmen er årsaken. Passasjen stenges helt eller delvis. Kan tettes på innsiden av tumor eller fremmedlegeme. Kan snøres sammen fra utsiden ved f. eks. inneklemt brokk. Volvolus vil si at tarmen er slynget rundt sin egen akse.
Paralytisk ileus: Her er det andre faktorer som fører til lammelser i tarmen. Lammelse i tarmveggen i deler av tarmen vil føre til akutt stopp i tarmpassasjen, selv om det ikke foreligger noe mekanisk hinder. Kan oppstå pga. inflammatoriske prosesser som appendicitt, divertikulitt og peritonitt, etter perforasjoner i mage-tarm, etter blødning pga. traume, ved ruptur av aortaaneurisme og ved elektrolyttforstyrrelser. Tarmparalyse er normalt like etter kirurgiske inngrep i abdomen.
Hva er de vanligste symptomer og funn hos pasienter som har colorektal cancer?
Symptomene er avhengige av hvor i tarmen svulsten er.
• Tumor på venstre side: friske rektalblødninger, endret avføringsmønster (diare og/eller obstipasjon) og smalere avføring
• Tumor på høyre side: anemi pga. usynlig blødning
• Påvises først ved metastaser. Gjerne til lever. Da har pasienten ubehag svarende til leveren eller at det gjøres bildeundersøkelser pga. forhøyede leverfunksjonsprøver.
• Ca. 20% av pasientene med colorektalcancer innlegges sykehus med akutt med ileus eller perforasjon.
• Ved langt fremskreden sykdom ses vekttap, nedsatt allmenntilstand og ascites.
Forklar hvilke symptomer og funn du kan forvente å finne hos en pasient med diabetes mellitus som har føling/hypoglykemi. (7,5 poeng)
Hypoglykemi eller føling (det pasienten opplever) kan oppstå hos pasienter med diabetes type 1 og type 2, som får insulinbehandling eller visse typer legemidler. Ved senkning av blodglukosen forsøker kroppen å øke blodglukosen ved å frigi adrenalin og hormoner, som glukagon, kortisol og veksthormon.
Pasienten opplever:
• Adrenerge varslingssymptomer, altså symptomer som har med økt adrenalin å gjøre:
• Sult
• Uro
• Svette
• Eventuelt hjertebank
• Nevroglykopene symptomer, altså at hjernefunksjonen påvirkes av for lite glukose:
• Tåke- eller tunnelsyn
• Svimmel
• Eventuelt uklar
• Bevisstløshet som kan gi hjerneskade
Nevn hvordan hypoglykemi/føling behandles. (2,5 poeng)
- Våken pasient: Energiholdig mat eller drikke. F. eks. sukker i form av sjokolade, juice eller melk. Hos barn kan det gis sukkergel i munnen.
- Pasient med nedsatt bevissthet: Sukker gis intravenøst
- Bevisstløs pasient: Glukagon gis som en intramuskulær injeksjon.
Hva er dødsstivhet? (2,5 poeng)
Etter døden stivner kroppen gradvis til, slik at leddene (armer og bein) vanskelig kan bøyes. Dette kalles dødsstivhet. Årsaken er at oksygenmangel i muskulaturen utløser biokjemiske forandringer som gjør dem stive. Den dødes ekstremiteter stivner i den stillingen som personen hadde da vedkommende døde.
Dødsstivheten merkes etter to til fire timer fra dødstidspunktet og er fullt utviklet etter seks til 12 timer. Etter 12 timer avtar dødsstivheten gradvis.
Nevn de fem dødskriteriene (2,5 poeng)
- Total bevisstløshet
- Varig opphevet hjerteaksjon
- Varig opphevet respirasjon
- Maksimalt utvidede pupiller
- Opphevet cornearefleks
Nevn fem tegn eller symptomer som en pasient med kronisk nyresvikt kan ha. (5 poeng)
Symptomene kan være diffuse og uspesifikke i starten.
• Tretthet
• Kvalme, brekninger
• Hudkløe
• Hypertensjon
• Dehydrering
• Hjertesvikt
• Perifere ødemer
• Lungestuvning
• Anemi
• Forstyrret funksjon i nerver og muskler
• Metabolsk acidose
• Blødningstendens (særlig i mage- og tarmkanalen)
• Hyperkalemi
• Reduksjon av aktivt vitamin D som gir dårligere reabsorbsjonen av kalsium og fosfat
Beskriv faktorer som kan svekke menneskets infeksjonsforsvar (motstandsdyktighet). (7,5 poeng)
Mange ulike faktorer svekker menneskets infeksjonsforsvar. Det kan være sykdommer, skader,
ved bruk av enkelte legemidler og ved noen former for medisinsk behandling.
1) Sykdommer Her gis det bare noen eksempler. Ved hjerneslag, dårlig blæretømming med resturin → urinveisinfeksjon Trykksår → sårinfeksjoner Nedsatt evne til å hoste → pneumoni Nedsatt evne til å svelge → pneumoni Kreftsykdommer → ofte til sviktende immunforsvar (se flerre eksempler i boken) En infeksjon vil i seg selv senke immunforsvaret slik at det blir lettere å få en ny infeksjon Pasienter med HIV-infeksjoner har et svekket immunforsvar (se i pensum) 2) Skader Brannskader i hud gir brutt hudbarriere → infeksjoner 3) Eldre Med endringer i immunapparatet, hud- og slimhinneforandringer (som tynn og mindre elastisks hud og tynnere og tørrere slimhinner). Se videre i pensum. 4) Legemidler Cytostatika Immunsupresiva, se under 5) Medisinsk behandling Innsetting av implantater Dersom milten er fjernet (eller ikke virker) → en infeksjon kan bli livstruende Kreftpasienter som har fått strålebehandling Immunsupressiv behandling hos pasienter som er blitt transplantert (f. eks. nyre-transplanterte). Kroppen oppfatter det nye organet som fremmed.
