Djupmarine sedimenter

Question 1

Korleis kan ein dele inn havbassenga?

Answer 1

Aktiv og passiv margin. 
Havbasseng:
-Eggakanten
-Kontinentalskråningen
-Kontinentalstigningen
-Abyssale sletter. 
-Midthavsrygg. 
-Groper. 
-Kontinentalhylla.

Question 2

Ein har to typar kontinentalhyller, kva heiter desse og kva miljø er dei relatert til?

Answer 2

Ein har epikontinentale hyller som strekker seg inn på kontnentet go er delevis beskytta av landmassar.
Ein har også pericontinentale hyller som er typisk for aktive og passvie marginar.

Question 3

Kva er geostrofiske straumar, og kvar på kontinentalhylla er det dei er dominerande?

Answer 3

Det er straumar som er drivne av gravitasjonskrefter og koriolis effekten. Dei er dominerande på den ytre kontinentalhylla.

Question 4

Kva delar består kontinentalhylla av?

Answer 4

Den består av
Indre hylle, som strekker seg frå 10-30 km.
Den midtre hylla, 30-90 km.
Den ytre hylla. 90-130km.

Question 5

Kva for marginar har dei vidaste kontinentalhyllene?

Answer 5

Det er dei passive kontinentalmarginane.

Question 6

Kva for effektar har havnivåendring på den indre kontinentalhylla?

Answer 6

Ein stigning i havnivå vil føre til at strandlinja vil trekke seg tilbake.

Question 7

Kva skjer med marginane dersom ein får ein regresjon av havnivået?

Answer 7

Då vil subaeriske prosessar verke på hylla, ein for får eksempel elvedalar, som vil stå igjen når havet igjen stig til sitt originale nivå.

Question 8

Kva for fem element er det ein ser på når ein skal klassifisere ei kontinentalhylle?

Answer 8

Det er margintype, hydraulikk, opprinnelse, prossessar/morphologi og sedimenter.

Question 9

Kva er det vi bestemmer under klassifiseringspunktet margintype?

Answer 9

Der ser vi på om hylla er av passiv (brei) eller aktiv (smal) type.

Question 10

Kva er det vi bestemmer under klassifiseringspunktet hydraulikk?

Answer 10

Her ser vi på om hylla er tidevannsdominert, stormdominert eller elvedominert.

Question 11

Kva er den mest vanlige hylletypen under hudraulikk punktet?

Answer 11

Det er stomrdominerte hyller. Som står for 80%

Question 12

Kva er det vi bestemmer under klassifiseringspunktet opprinnelse?

Answer 12

Det er om hylla er av sedimentær, strukturell eller om den er ein kombinasjon av desse to.

Question 13

Kva er det vi bestemmer under klassifiseringspunktet prosess/morphologi?

Answer 13

Det er om hylla er

• Glacial
• Hyller med avlange sandryggar.
• Hyller på utsida av store delta.
• Hyller med korallrev.
• Hyller som er avgrensa av “rocky banks” og øyer.

Question 14

Kva er det vi bestemmer under klassifiseringspunktet Sediment?

Answer 14

Det er om sedimenta er moderne, gamle eller består av sediment frå ulike tidsperiodar.

Question 15

Kva kan ein sei om tidevannsdominerte hyller?

Answer 15

Desse er typisk lokaliserte i delevis lukka basseng.
Dei blir påverka av kraftige tidevannstraumar, makrotidal regime der tidevannsintervallet er større enn 3-4 meter.
Ein ser bunntransport i fleire retningar. Tidevannsdominerte hyller utgjer ca 17% hyllene i verden.

Question 16

Kva kan ein fortelle om bølgjer/storm dominerte kontinentalhyller?

Answer 16

Desse hyllene står for 80% av hyllene i verda. Sedimentransport skjer hovudsakeleg ved stromperiodar. Eksempel er USA sin austkyst.

Question 17

Kva er typisk for elvedominerte hyller?

Answer 17

Sedimentbevegelse skjer på grunn av flyteprosessar som for eksempel plumes som blir danna av estuarine og elveavsettingar.

Question 18

Gje eit eksempel på bunnstrukturar som kan bli danna av tidevannstraumar, i tilegg til herringbone strukturen.

Answer 18

For eksempel store dyner, sand-ryggar.

Question 19

Kva er leire drapes/gardiner diagnostisk for?

Answer 19

Det er diagnostisk for tidevannsmiljø.

Question 20

Kva er forskjellen på kor langt ned i vannmassane stormbølgjer og vanlege bølgjer på verkar sediment?

Answer 20

Vanlege bølgjer påverkar sediment ned til ca 15 meter, medan sormbølgjer kan påverke bølgjer ned til ca 200 meter.

Question 21

Kva er forholdet mellom storm prosessar og geostrofiske straumar?

Answer 21

Det er at stormbølgjene blir reflekterte av kysten og begynner så og straume langs kysten som ein geostrofisk straum på grunn av corioliseffekten.

Question 22

Kva er kombinert strauming?

Answer 22

Det er kombinasjonen av oscillerande straumar og unidireksjonale straumar, desse er effektive i å transportere sedimenter.

Question 23

Under kva forhold er det hummocky beds blir danna?

Answer 23

Det er under stormsekvensar. Dei utviklar seg frå anisotropisk - til isotropisk.

Question 24

Kva påverknad har havstraumane på sedimenta på kontinentalhylla?

Answer 24

Dei tranporterar sediment langs kontinentalhylla, men dei bidreg ikkje med nye sediment. (langsgåande prosess)

Question 25

Kva delar består djuphavet av, og kor stor del av havbunnsarealet utgjer djuphavsområda?

Answer 25

Det består av kontinentalstigninga, dei abyssale slettene, djuphavsgroper og midthavsryggar. Dei utgjer 80% av havbunnen.

Question 26

Kva er årsaken til at djuphavsediment er midre vanleg enn grunnmarine avsettingar i bergartshistoria?

Answer 26

Det er fordi at ein har lavare sedimentasjonsrater, og dermed tynnare sedimentpakkar.
Djuphavsedimenta kan bli subduktert.
Sediment som er brakt på land er gjerne folda og omdanna.

Question 27

Kva for oceanrelaterte sedimentære avsettingsprosessar har ein? fem hovedprosessar.

Answer 27

Det er: Pelagiske, hemipelagiske, bunnstraum, turbedittstraum og kjemiske prosessar.

Question 28

Kva for transportmekanismar er det som transporterar fint sediment frå kontinentalhylla ut til djuphavet?

Answer 28

• Ferskvanns overflate plumer. Kan frakte sediment opp til 100 km offshore.
• Sky/suspendert transport i vannmassane.
• Vindtransport
• “regn” av døde organismar.

Question 29

Kva for transportmekanismar er det som transporterar grovare sediment (Sand) frå kontinentalhylla ut til djuphavet?

Answer 29

• Sumbarine canjoner som er festa saman med kysten.

- Tidale, turbedittar og geostrofiske straumar som transporterar sand langs hylla og inn i submarine canjoner.

Question 30

Kva for prosessar er det som i hovudsak står for transporten av sediment langs kontinentalhylla?

Answer 30

Det er tidevannstraumar og stormprosessar.

Question 31

Kva hovudruter er det sedimenta kan ta på sin veg frå kontinentalhylla ned til bassengbunnen?

Answer 31

Det er ved at dei fell ned i canjoner eller at det skjer masseutløysingar langs hyllekanten og kontinentalskråningen.

Question 32

Kva er den viktigaste prosessen som transporterar sedimenter i dei djupmarine kanjonane?

Answer 32

Det er tubredittstraumar.

Question 33

Kvar går skillet mellom upper og lower flow regime i ein bouma sekvens?

Answer 33

Den går mellom b og c laget. Det c laget er øvre del av lower flow regime. (den delen av regimet som grensar mot upper flow regime)

Question 34

Undersjøiske kanjoner kan bli danna på to måtar, korleis?

Answer 34

Ved elveinnskjæring under periodar med lavt havnivå. Eller ved gjentatt erosjon av turbedittstraumar.

Question 35

Korleis er djuhavsvifter påverka av havnivåendringar?

Answer 35

Ei vifte som i utgangspunktet har blitt tilført stabil tilførsel av sediment, kan miste tilførselen dersom det skjer endringar i havnivået på sokkelen. 1: Havnivået synk, dette fører til at elver straumar ut på sokkelen og tilfører sediment til egne vifter.
2: Havnivået stig. Dette kan føre til at sokkelstraumane (turbedittane etc) blir påverka av langsgåande havstraumar slik at turbedittstraumane endrar kurs.

Question 36

Nokon submarine vifter er grovkorna og andre er prega av sand og leire, kva som gjer at viftene kan ha forskjellig komposisjon?

Answer 36

Det har med komposisjonen til framlandet å gjere, tilført materiale, samt gradienten på underlaget.

Question 37

Kva er hemipelagisk slam?

Answer 37

Det er sediment som er avsatt i havet som kjem frå land. Strømhastigheitane er lave. Avsatt frå skylag i vatnet og plumer. Består også av restar av kalkholdig og silisumhaldande organismar.

Question 38

Kva er pelagiske sedimenter?

Answer 38

Det er sedimenter som ikkje er relatert til land. Slik som kalk og silisium ooze.