Den diabetiske fot

Question 1

Hva er risikofaktorer for diabetiske fotsår?

Answer 1

• Tidligere sår og amputasjoner
• hyperkeratoser (hard hud)
• leddeformiteter
• problemer med synet
• mannlig kjønn

Question 2

Hva er den viktigste faktoren som bestemmer om et diabetisk fotsår skal gro?

Answer 2

Graden av ateriosklerose

Question 3

Hvilke to senkomplikasjoner av diabetes forårsaker diabetiske fotsår?

Answer 3

Nevropati og ateriosklerose.

Question 4

Hvordan skiller vi mellom motorisk og sensorisk nevropati?

Answer 4

Motorisk nevropati gir feilstillinger i føttene og endret gangmønster.

Sensorisk nevropati gir nedsatt sensibilitet og ved dette redusert beskyttelse mot traume.

Question 5

Hva vil forhøyet trykk i fotsålen kunne føre til for pasienter med nevropati?

Answer 5

Fortrykket hud, iskemiske nekroser i huden og utstansede fotsår (ofte smertefrie). Pas registrerer ikke skaden og vil fortsette å belaste foten, sårtilheling forsinkes.

Question 6

Hva er resultatene av et påvirket autonomt nervesystem?

Answer 6

Forstyrrelser i arterienes autoregulasjonsmekanismer og ateriovenøs shunting. Det oppstår ødem som sekundært gir redusert oksygenering av vevet. Huden blir uttørket og sprukken. Barrierefunsjonen faller bort.

Question 7

Hva kan ateriovenøs shunting føre til?

Answer 7

Utvikling av osteopeni i fotskjelettet. Kan gi spontanfrakturer og sammenbrudd av ledd og knokler –> deformert fot.

Question 8

Hvilke nerve fibulerer den dorsale intrinsice gruppen av muskulaturen i foten /ekstensorgruppen?

Answer 8

Nervus fibularis profundus

Question 9

Hva forsyner nervus tibialis?

Answer 9

Underside av fot

Question 10

Hva ligger i extrinsic og intrinsic muskulatur i denne sammenheng?

Answer 10

Extrinsic: Har utspring utenfor foten (legg og distale lår?

Intrinsic: muskulatur med utspring og insersjon i foten - fotens finmotorikk som også bidrar til å danne fothvelvingen (fotbuen)

Question 11

Fotens ulike lag av muskler (1-4)

Answer 11

Lag 1: Flexor digitorum brevis under plantarfascien.
Lag 2: quadratus plantae og plantare lubricaler
Lag 3: adduktorer til stortå
Lag 4: utspring calcaneus, innervert av nervus fibularis

Question 12

Mikroangiopati?

Answer 12

Mikroangiopati = kapillærskade.

Question 13

Hva er viktigste patofysiologiske mekanisme?

Answer 13

Alle med diabetiske sår har nevropati, økende grad av karsykdom.

Question 14

Hvilke muskler i foten innerveres av N.tibialis?

Answer 14

Muskelgruppen på undersiden av foten.

Question 15

Hvorfor er det viktig med fotsvette?

Answer 15

Disse pas har ofte autonomdysfunksjon med redusert svettefunksjon - dette er en del av hudens barrierefunksjon!

Question 16

AV-shunting fører til?

Answer 16

Rød fot - blodet går direkte over til venesystemet uten å gi fra seg 02 til vevet.

Question 17

Hvilket verktøy brukes for å vurdere grad av nevropati?

Answer 17

Monofilament

Question 18

Hva er typisk lokalisasjon av fotsår?

Answer 18

Trykkpunkter under foten!

Question 19

Hvor mange av diabetespas har perifer arteriesykdom?

Answer 19

Halvparten.

Question 20

Å ta kapillærylning hos diabetiere - viktig?

Answer 20

Ingen funksjon, kan ikke stoles på. Men desto viktigere å kjenne etter puls!

Question 21

Hvor mange av sårene er infiserte?

Answer 21

60%.
Obs! Osteomyelitt
Obs2! Sjelden fluktuasjon eller abcessdannelse pga dårlig wbc infiltrasjon

Question 22

Definisjon av diabetisk fotsår

Answer 22

Stått i mer enn 3 uker + under ankelleddet

• infeksjonstegn, lokalt og systemisk
• omkrets og dybde
• fotpulser med doppler, Ankel-Brachial BT (Norm >0.8, alvorlig nedsatt < 0.5)
• Vibrasjons- og monofilamenttesting
• Tåtrykk

Question 23

Hvordan påvirker diabetiske fotsår mortaliteten?

Answer 23

Den øker.

Question 24

Diagnostikk av infiserte fotsår:

Answer 24

Rens såret, skrap med curette/skalpell i bunn.
Ta prøver til dyrkning.
Mål CRP, hvite, kreatining
Osteomyelitt? MR fot

Obs! Disse har ofte “svake symptomer” - litt rødhet, litt vond lukt… fravær av smerter!

Question 25

Behandling/Håndtering av diabetesfot/dm-fotsår

Answer 25

• Revisjon av såret, fjerne hard hud, rene sårkanter.
• Vurdere behovet for kirurgisk revisjon (akutt, halvakutt?)
• Trykkavlastning (såler, gips, ortiser, akillesseneforlengelse)
• Reetablere god sirkulasjon!
• Stabilisere BS.
• Røykestopp
• Evnt. redusere hyperlipedemi

Viktigst:

1. Revidere
2. Starte AB
3. Trykkavlastning - må motiveres!

Question 26

Infisert diabetisk fotsår - behandling (i tillegg til generelle råd)?

Answer 26

Dicloxacillin (oxacillin) + evnt ciprofloxacin
Start på mistanke!
Oftes gule staff.

Question 27

Hvordan vurderer du sirkulasjon hos en diabetespasient (utover det å palpere puls)?

Answer 27

Undersøkelse:
Dopplersignal i a.tib post og a. dors ped
AAI? - kan ikke nødvendigvis stoles på…
Tåtrykk* (spesialist us)
Elevasjonstest (elever benet og se etter avbleking)
Dobbler signalet bi/trifasisk?

MR angio (underestimerer stenosegraden)
CT angio (spektral CT svært lite kontrast)
Invasiv angio med PTA - setter kontrast i lysken
CO2 angio - kan gjøres ved svært lav GFR, kan gjøre PTA i samme seanse

Question 28

Makroangiopati

Answer 28

Affeksjon av de store karene

Question 29

Hva gjør du (særlig på eksamen) om du ikke palperer puls?

Answer 29

Sier at du gjerne vil gå videre med UL ;)

Question 30

Aktuelle intervensjoner:
revaskulasjon eller amputasjon?

Hva ha i mente /hvordan vurdere hvilket av disse tiltakene?

Answer 30

Har pas nytte av beinet sitt? Hva vil pas?
Vil effektiv behandling redde ekstremiteten? Fare for komplikasjoner?

Tåler pas anestesi: narkose? epidural?
Inngrep: PTA? Åpen? Hybridteknikk?

Question 31

Hva ligger i “Acute foot attac”?

Answer 31

• ØHJELP innleggelse
• Sår og infeksjon i foten
• Abscesser
• Truet ekstremitet og liv
• Skal utredes (blodprøver, AB, billeddian: abscesser? sirk? osteomyelitt?) og behandles (akutt drenasje, rask revaskularisering)

Question 32

Amputasjone: legg vs llår

Answer 32

Legg:
- krever bruk av ortose

Lår:
- ved uttalte sirkulasjonsproblemer (tette store blodårer til leggen)

Question 33

Hvordan forebygge fotsår?

Answer 33

• Identifisere pas med høy risiko
• Opplæring i fotstell, røykestopp, BS-ktr
• Fjern hard hud
• Trykkavlastende fottøy

Mål: endring i plantar hudtemperatur

Question 34

Prinsipper ved praktisk sårbehandling

Answer 34

Tørre sår: tørr bandasje
Moderat væsking: tynn skumbandasje
Væsking: sølvaquacel + skumbandasje
Surklete med bein under: honning + silikonnetting + sku,

Question 35

Hva skiller lav, moderat og høy risiko?

Answer 35

Lav: minst en puls pr fot, normal monofilament, ingen fotdeformitet

Moderat:
Ikke målbar puls i en fot ELLER nedsatt monofilament (6/8 eller færre), ELLER fotdeformitet ELLER manglende evne til å se eller us egen fot

Høy:
Tidligere sår eller amputasjon ELLER fraværende pulser og nedsatt monofilament ELLER en av de tidligere nevnte og hard hud (kallus) eller deformitet

Question 36

Når skal du henvise til multidisiplinært team i spesialisthelsetjenesten?

Answer 36

Raskt dersom:

• sår med infeksjon, samt sår kombinert med iskemi eller nevropati
• de som har hatt fotsår tidligere og har fått sår på ny

Time innen 3 uker dersom_
- sår nedenfor ankelleddet med varighet mer enn 3 uker