Chapter 11 - Analyzing qualitative data

Question 1

What is grounded theory?

Answer 1

Vi har ingen forestilling om hva vi ser etter men leter etter fenomener som til sammen kan utgjøre en teori. Grounded Theory.
-Ingrid Viddal (2015).

Question 2

How does grounded theory differ from the traditional empirical research approach?

Answer 2

Dannelse av teori gjennom et kontinuerlig samspill mellom datainnsamling og dataanalyse (s. 284).

Question 3

What are the four stages of grounded theory?

Answer 3

Open coding
Development of concepts
Grouping concepts into categories
Formation of a theory

Question 4

What are the advantages and limitations of grounded theory?

Answer 4

Finner kanskje ikke noe, men finner kanskje noe veldig bra. Tidkrevende? Vanskelig med bias osv.

Question 5

What is content analysis?

Answer 5

Analyse av innhold (tekst, tv, internett blogg, lyd osv). KAN være kvantitative og kvalitative (s.285-6). For å få ny kunnskap. Se mønstre og trekke ut forståelse av store mengder kvantitative data.

Question 6

What are the major types of content?

Answer 6

Media content (alt som ikke er skapt med formål om å analyseres, tv, internett, blogger, bøker osv), og

audience content (from an audience group, notater/video/audio fra datainnsamling (intervju, observasjon, osv)). (s.287)

Question 7

What do you need to consider before starting content analysis?

Answer 7

1. Du må definere hva innholdet er og hva du skal analysere.
2. Studer dataene nøye, og fjern alle data som ikke møter kriteriene for definisjonen (fra pkt 1).
3. Definer populasjonen som datasettet er trukket ut fra.
4. Du må forstå den spesifike konteksten av dataen.
   (s. 287)

Question 8

What is the procedure for analyzing text information?

Answer 8

Prosedyren er å finne kode-kategorier og så gå gjennom datasettet og sortere ift de kategorier, og så teste på en del av datasettet, og så hele datasettet.

A-priori / emergent (s. 289)

Question 9

What is in-vivo code?

Answer 9

Hvis du finner relevante temaer/begreper/kategorier fra dataene så bruker du den direkte. Brukes når kanskje brukerne har en bedre forståelse av sitt område eller en bedre formulering om et fenomen enn det koderen har selv. (291)

Question 10

How can you identify the major coding categories?

Answer 10

A Priori:
Depends, hvis du har mulighet til å bruke kategorier som eksisterer fra før. Rammeverk, forskning osv.

Åpen koding/Ermergent:
Du må finne de selv. Forskjellige kodere går gjennom datasettet, sammenligner kategorier, finner felles forståelse, går fjennom en liten del av data-settet, og så hele datasettet.
Researcher denoted vs. in-vivo codes. (s.289)

Question 11

What is the difference between a priori coding and emergent coding?

Answer 11

Om du har kategoriene fra før eller ikke, hvis du har de fra før. A-priori. (s.289)

Question 12

What are the key items to look for while coding?

Answer 12

Ord, setninger og fraser som beskriver handlinger.

Mål (objectives)
Handlinger( actions)
Utfall (outcomes)
Konsekvenser (consequesces)
Årsaker (Causes)
Kontekst (Context)
Strategier (Strategies)

(s.292)

Question 13

What can you do to improve the validity of qualitative analysis?

Answer 13

Basere alle funn veldig sterkt i dataene. Dvs ikke tolke selv men begrunne alt med datakildene.

Triangulere det som trianguleres kan. (Data-kilde-triangulering).

INGEN cherry-picking. Se på allllllle dataene.

Komme med alternative forklaringer. Vise hvorfor du tenker at det allikevel ikke stemmer. (s.295)

Question 14

Why do you need to conduct reliability check during and after the coding process?

Answer 14

I løpet av: Hvis du ser at reliabiliteten under veis ikke er god nok, bør du gå tilbake til start og gjøre endringer (typisk i kodekategoriene) for å justere.

Til slutt fordi: det er åpenbart. (s.296)

Question 15

What is “stability” in the context of a reliability check?

Answer 15

Om samme person koder dataen likt flere ganger. (intra-koder-reliabilitet). (s.296)

Question 16

What is “reproducibility” in the context of a reliability check?

Answer 16

Om flere personer koder samme data likt (investigator triangulation)(inter-koder-reliabilitet) (s.296)

Question 17

What is the formula for computing Cohen’s Kappa?

Answer 17

Se boka (s.297)

Question 18

How do you interpret a specific value of Cohen’s Kappa?

Answer 18

Se boka (s.297)

Question 19

What is the advantage and disadvantage of using a subjective coder?

Answer 19

+
Raskere.
Da har du kjennskap til det feltet som dataen kommer fra. Hvis du bare kommer inn og skal kode i en tilfeldig ting som du ikke har hørt om så kan det gå dårlig, og det er ikke sikkert at du forstår relevansen av diverse ting som skal kodes.
-
Du kan gå glipp av ting, fordi du har allerede et inntrykk av dataen.
(s.299)

Question 20

What is the advantage and disadvantage of using an objective coder?

Answer 20

\+
Ikke er forutintatt, ser det i nytt lys. Reliability is less likely to be inflicted.
-
Treigere, trenger opplæring
(s.299)

Question 21

Why is analyzing multimedia content difficult?

Answer 21

Så mange informasjonsområder, krevende, vanskelig å vektlegge en ting. Vanskelig å finne enighet med alle koderne om hva som skal vektlegges.
Kan være veldig langt og ta lang tid (type se gjennom en lang lang video). Innholdet er komplekst ofte.
Bare TENK på hvor lang tid det tar å transkribere. (s. 300)

Question 22

How does the partially automated annotation method work?

Answer 22

Se boka (300-301)