Anafylaksi, urticaria og legemiddelutløst hudreaksjon Flashcards
Hva er anafylaksi?
Multisystemisk alvorlig allergisk reaksjon, som per definisjon viser seg som symptomer
fra minst to organsystemer:
Sirkulasjon
respirasjon/luftveier
hud
GI-tractus
Hud: Utbredt kløe (hodebunn, håndflater, fotsåler), erytem, urtikaria, ødem
Luftveier: Dyspné, hoste, stridor, bronkial obstruksjon, dysfoni, hypoksi, nesetetthet
Sirkulasjon: Hypotensjon med eller uten takykardi, synkope, bradykardi, hjertestans
Mage-tarm: Magesmerter, oppkast, avføringstrang/-avgang
Annet: Uro, katastrofefølelse, ufrivillig urinavgang, forvirring
Hvorfor kan anafylaksi være livstruende?
luftveisobstruksjon og/eller vaskulært kollaps
Når oppstår oftest symptomene på en anafylaksi?
Hva er symptomer på anafylaksi?
Mange symptomer er skrevet opp, men husk noen fra hver kategori og les over hver gang
- Uventet og vanligvis akutt reaksjon 5-30 min etter eksponering for allergen
Symptomer:
Hudsymptomer - kløe, urtikaria, Qinckes ødem
Luftveissymptomer - heshet, hoste, stridor, astma, dyspne, cyanose og respirasjonsstans
Kardiovaskulære: økende varmefølelse, rødme, hjertebank, blekhet, kaldsvette, hypotensjon ev. kollaps og hjertestans
GI: kløe i munn/hals, kvalme, brekninger, kolikk, diare
Nevrologisk: uro, angst, svimmelhet, bevissthetssløring, ev. kramper, ev. koma
Hvordan behandler du en anafylaksi?
Adrenalin i.m.
Evt. antihistaminer og glukokortikoider
Adrenalin 1mg/ml: 0,3-0,5mg adrenalin (voksne)
i.v. bruker man 0,1mg/ml enten katastrofeadrenalin eller fortynnet fra 1mg/ml (9ml NaCl og 1ml Adrenalin)
Steroider (SoluCortef 200 mg iv) for å begrense videre inflammasjon
(Aminophyllin (300 mg iv) og/eller Bricanyl (0,5 mg iv) kan bedre luftveisobstruksjon)
(Stesolid (5-10 mg iv) for å kupere kramper etter at hypotensjon er opphevet)
Antihistamin (deksklorfeniramin 5-10 mg (10mg = 2ml) eller prometazin 25-50 mg im/langsomt iv) (barn under 12 år andre doser)
Perorale antihistaminer og steroider i tre dager.
Utredes for årsak og informasjon om å unngå agens (henvises hud/allergi poliklinikk)
Hvis anafylaksien skyldes et systemisk gitt allergen (iv medikametn eller insektsstikk)
Hva slags reaksjon vil du kunne forvente da?
Rask debut av kraftige symptomer, oftest innen fem minutter etter injeksjonen
Respiratorisk (dyspné) og kardiovaskulær (hypotensjon, takykardi og sjokk) påvirkning
Husk at ved anafylaksi så kan man ha en bifasisk reaksjon. Hva er det?
I noen tilfeller oppstår en ny anafylaktisk reaksjon timer etter det første anfallet uten at det foreligger ny eksponering
Vanligvis innen 4-8 timer, men den kan komme så sent som 24 til 72 timer etter eksponering
Du har en pasient med mistanke om anafylaksi. Hva tenker/gjør du?
1)Gi adrenalin i.m.
2)legg pasient med hevede ben ( så lenge det ikke gir dårligere resp.)
3) Airways-Breathing-Circulation
4) Sikre luftveier og gi oksygen på maske (10-12 l/min)
5) PVK 2 stk. Evt. væske iv (Ringer)
(Glukokortikoider og antihistaminer er 2.linje behandling og ikke livreddende. Men gi antihistamin = deksklorfeniramin og solu-cortef = hydrokortison)
Overvåk ABCDE - vitalia hvert 5min
Tilkall hjelp - etabler kontakt med AMK for rask transport til sykehus
Ved sirkulasjonssvikt, gi væske intravenøst (NaCl 0,9 % eller Ringer-acetat), 10 ml/kg i løpet av 5–10 minutter. Mål blodtrykk og puls hvert 5. minutt. Fortsett væskebehandlingen til tegnene på sirkulasjonssvikt avtar. Dersom luftveissymptomene er mest fremtredende, er det behov for mer adrenalin, ikke væske.
Reduser infusjonshastigheten når det systoliske blodtrykket stiger til 90 mmHg eller høyere og tilstanden stabiliserer seg / blodtrykket holder seg. Veldig besværet resp. kan gi ventoline evt. terbutalin
Ved en anafylaksi, hvor mye adrenalin skal du gi til voksne og barn?
Hva slags adrenalin har du tilgjengelig (dose)?
Voksne (0,3-0,5 mg) 0,5mg = 0,5ml adrenalin 1 mg/ml
Barn over 20-30 kg: 0,3 mg
Barn 0,1mg/10kg inntil 0,5mg = 0,1ml/10kg adrenalin 1 mg/ml
Adrenalin 1 mg/ml i.m.
(Dette er ikke katastrofeadrenalin)
Adrenalin i.v.
Voksne: 0,5-1,0 ml sakte i.v. over 1 min
Barn: 0,1 ml/10kg sakte i.v.
Hvis du har anafylaksi med tegn til sjokk/sirkulasjonssvikt så bruker du ikke vanlig adrenalin, hva bruker du da? Når bruker du dette og hvordan?
i.v. adrenalin 0,1mg/ml = katastrofeadrenalin
Kun aktuelt etter gjentatte forsøk med i.m. injeksjoner
Kan lages ved å blande 9 ml NaCl og 1 ml Adrenalin 1 mg/ml i 10 ml sprøyte - da har du 0,1mg/ml
Hvis du har en pasient med anafylaksi, men som har kramper. Hva slags behandling gir du først da?
Diazepam først for å få ktr. på krampene
10mg i.v. - ca 5mg/min inntil effekt
Hvis du har en pasient med anafylaksi og sirkulasjonsstans, hva gjør du først da?
Starter HLR først!
Urticaria er en allergisk reaksjon
Hvilke symptomer?
Uttalt kløe
Vabler
Evt. angioødem (hevelse på lepper og omkring øyne)
Elveblest. Flyktig lokal dermal hevelse og erytem på grunn av frisatte histaminer. Vanlig tilstand, oftest uavklart utløsende faktor. Reaksjonen skal ikke stå lenger enn 24 timer på samme sted. Kan utløses spontant eller av infeksjoner, fødemidler, medikamenter eller fysikalske stimuli (kulde, varme, soleksponering, svette (kolinerg urticaria) og trykk (dermografisme)).
Differensialdiagnoser
Urticariell vaskulitt eller autoimmun bindevevssykdom. Må mistenkes ved urtikarielle enkeltlesjoner som står i >24 timer. Henvises hudlege.
Prebulløs pemfigoid
Anafylaktisk sjokk. Kan begynne med symptomer som ligner angioødem.
Hvordan behandler du urticaria?
Eliminasjon. Eneste nødvendige behandling ved kjent utløsende årsak. Mistenkte medikamenter seponeres. Ved kuldeurticaria frarådes bading i kaldt vann på grunn av fare for anafylaktisk reaksjon.
Antihistaminer po. Både utslett og kløe kan vanligvis kontrolleres med antihistaminer. Gi primært et ikke-sederende antihistamin i høyere doser enn ved allergi, for eksempel cetirizin (Cetimax, Cetirizin, Zyrtec) 20–40 mg daglig eller loratadin (Clarityn, Loratadin) 20–40 mg daglig. For barn under to år er bare sederende antihistaminer aktuelle, for eksempel Polaramin (registreringsfritak).
Prednisolonkur? Aktuelt som tillegg til antihistamin ved kraftig utbrudd. Gi prednisolon 30–40 mg x 1 i 5–7 dager.
Oppfølging ved fastlege. En pasient med residiverende urticaria av uklar årsak bør utredes. Spesifikke antistoffer i serum og prikktest kan være aktuelt. Mistanke om fysikalsk urticaria verifiseres med standardiserte provokasjonstester hos allergolog, hudlege eller barnelege.
Legemiddelutløste hudreaksjoner
Nevn noen symptomer og funn du kan se
Medikamenter kan også føre til kløe uten utslett. Hudreaksjonene kan komme akutt eller etter bruk over lengre tid, og kan skyldes allergi, ikke-immunologisk medierte effekter, toksisk effekt eller overfølsomhet. Svært mange medikamenter kan gi utilsiktede reaksjoner som involverer huden
Makulopapuløst eksantem. Sterk kløe. Symmetrisk, ofte konfluerende, (lyse)rødt makulopapuløst utslett på trunkus og eventuelt ekstremiteter. Vanligvis type IV-reaksjon (cellemediert straksreaksjon). Hyppigste årsak er penicilliner, men kan også utløses av cefalosporiner, antiepileptika, tiazider og en rekke andre medikamenter. Hos personer som er sensitivisert fra før, opptrer utslettet etter 2–3 døgn. Hvis medikamentet tas for første gang, kommer en eventuell hudreaksjon først etter 2–3 uker. Hudreaksjon er også mulig etter at behandlingen er avsluttet.
Fototoksisk reaksjon. Oppstår på soleksponert hud. Ser ut som solforbrenning eller kontakteksem. Typisk utløst av et tetrasyklin, men kan også forårsakes av andre medikamenter, blant annet diuretika og blodtrykksmidler.
Kløende utslett med papler og (mindre) hemoragier. Kan blant annet skyldes sulfapreparater.
Urticaria og angioødem. Kan blant annet skyldes opiater, penicilliner, cefalosporiner, NSAID og ACE-hemmere.
Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Kan utløses av sulfapreparater, antiepileptika, penicilliner, allopurinol og NSAID.
Fiksert legemiddeleksantem. Velavgrenset flekk (eller flekker) som oppstår på samme sted hver gang et bestemt medikament blir tatt. Etterlater varig pigmentering. Kan skyldes analgetika, antibiotika eller antiepileptika.
Anafylaktisk reaksjon. Kan skyldes vaksiner, antibiotika, røntgenkontrastmidler, allergenekstrakter. Kan starte med kløe i håndflatene.
**Lupuslignende bilde **kan utløses av medikamenter som hydralazin, prokainamid og difenylhydantoin.
Trombocytopenisk purpura. En rekke medikamenter kan foråsake trombocytopeni (som kan medføre purpura), som ulike kjemoterapeutika til kreftbehandling, antibiotika, heparin og tiazider.
Eksfoliativ dermatitt. Kan forårsakes av gullsalter, sulfapreparater, allopurinol og karbamazepin.
Medikamentutløst hudreaksjon
Hva er tiltakene her?
Seponering. Seponer mistenkt medikament. Ved behandlingstrengende sykdom (epilepsi, hjertesvikt, kreftsykdom, alvorlig infeksjon) må annen behandling igangsettes, eventuelt etter konsultasjon med spesialist.
Antihistamin? Aktuelt ved kløe og urticarielle rekasjoner. Velg primært et ikke-sederende medikament, eventuelt med tillegg av et sederende antihistamin om kvelden.
Lokale glukokortikoider? Gis for symptomlindring ved eksematøse hudreaksjoner.
Innleggelse? Aktuelt ved uttalte reaksjoner som toksisk epidermal nekrolyse og Stevens-Johnsons syndrom. Behandling med systemiske steroider er noen ganger indisert.
Praktiske tiltak. Hvis sammenhengen mellom medikament og utslett er sannsynlig, bør pasienten få informasjon om å unngå samme medikament(gruppe) senere. Ved type-I reaksjon (urticaria, angioødem, anafylaksi) skal pasienten aldri eksponeres for samme eller beslektet kjemisk substans, på grunn av fare for anafylaksi.
