9- Skre Flashcards

1
Q

Hvorfor er Norge ekstra skredutsatt?

A
  • For 60 mil år siden hevet Norge seg slik at vi fikk store høydeforskjeller, dette gir opphav til skred fordi skred ofte krever ulike skråingsvinkler som man altså får ved høydeforskjeller.
  • Vi har mye nedbør som gjør skred mer sansynlig
  • Avsetninger av leire langs kysten, morenejord og avsetninger på kontinentalsokkel (fare for underhaviske skred)
  • Landhevingen førte til at den marine leiren har blitt kvikkleiere
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er et Fjellskred? og hvordan deles det inn?

A

Fjellskred er nedfall av store fjellmasser.

  • Steinsprang: enkeltsteiner som faller ut
  • Steinskred: Sammenhengende masse. Mindre enn 100 000m2 fjell som faller ut
  • Fjellskred: Over 100 000 m2 som faller ut
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor i Norge får vi flest fjellskred og hvorfor?

A

Vestlandet og Nordnorge fordi her har vi mest frostforvitring, men også høydeforskjeller vi har helt i vest.

Likevell får vi fjellskred over alt i Norge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan helt konkret raser det ved fjellskred?

A

Fjellskred får vi på ustabile fjell - man vet det kommer til å rase, men ikke når.

Det er svake soner i fjellet (sprekker) hvor vann kan trenge inn. Om vinteren (en kald periode) vil isen utvide sprekken. Gjennom mange varme og kalde perioder vil vann/is til slutt dele av fjellet.

Da får vi en bevegelse av de uavhengige fjellblokkene. De sitter ikke fast i bunnen og heller ikke i sidene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Fjellskred

A

Svakhetssone i berggrunnen trigges av:

  1. Snøsmelting eller mye Regn: Gir mindre friksjon, da kan disse to begynne å bevege seg. Da kan vi også få et trykk slik at bevegelsen blir enda større.
  2. Frostforvitring: Gir mye steinsprang fordi nedbør eller rennende vann på temperaturen -5/-6 blir til is og utvider seg med 10%. Kan sette fjellsonen i bevegelse.
  3. Jordskjelv over 4: Bevegelse i jordskorpen trigger
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er frostforvitring?

A

Nedbør eller rennende vann på temperaturen -5/-6 blir til is og utvider seg med 10%.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Fortell om hvordan Fjellskred kan skade

A

Hvordan skade?

Når den ene brikken faller ut vil vi få en bakåndgripende effekt.(når den ene ikke har støtte så faller den neste). Det skumleste er om fjellskredet går i en fjord så får vi en flodbølge (tsunami dannes ute på havet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan kan man overvåke Fjellskred. Hvilke instrumenter brukes?

A

Vi kan vite det ca 24 timer før, men av og til får man falske postivite resultater: Utfordringen er balansen mellom varsling og troverdighet.

I Norge vi har god overvåkning og vi får hjelp globalt.

  • Strekkstag: Måler elektrisk ledningsevne, måle utvidelse, evt sammentrekning av en fjellsprekk
  • GPS: Måler bevegelser til det utsabilde fjellpartiet
  • Radar: Måler bevegelse til det ustabile fjellpartiet
  • Geofoner: Instrumenter som lytter til fjellet (når fjellet flytter seg lager det en lyd, denne kan registreres)
  • Lage minimodeller
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er et Jordskred?

A

Er Skred i løsmasser i skråninger på mellom 15-35 grader. Mer grader enn dette vil ha lite jord som ligger i disee områder.

Ulike jordmasser: leire, morenejord, sandejord som blir satt i bevegelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva skjer når man får et Jordskred?

A

Det er sterk nedbør eller snøsmelting. Man må ha 6-7% av all nedbørsmengen på 1 dag.

Hvorfor er dette årsaken? Nedbør oppbløter jorden, slik at det legger seg et lag med vann mellom jordlaget og fjellpartiet under. Da blir friksjonen meget lav. Jordlaget blir også da mettet med vann og blir tyngre.

Dette fører til at jordlaget sklir ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva skal til for at vi får Jordskred?

A

Ofte er bakenforliggende årsaker viktige: Fjerning av vegetasjon, mennesklige inngrep, elveerosjon eller skogbrann. Dette gjør massene ustabile.

Så trenger vi en trigger: Mye nedbør, kraftig snøsmelting, jordskjelv, mennesklige inngrep eller flom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Jordskred - skadeomfang og overvåking

A

Jordskred går ofte, og man kan ikke sikre alle derfor er det viktigste sikkerhetstiltaket å unngå å bygge her.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er et Kvikkleireskred?

A

Kvikkleireskred kan plutselig gjere store områder, med vanlegvis fast grunn, til en flytende suppe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvorfor oppstår kvikkleireskred?

A

Når leiren avsettes ute på havet vil leirflakene ioniseres (får ladninger). Da kan leirflakene stilles opp som korthus. Inne i korthuset har man porevann

Når leira kommer opp på landjorda (pga landheving) vil nedbør vaske ut saltionene og strukturen blir ustabilt.

Over kvikkleira har man en tørr skorpe som resultat av kjemisk forvirtring (sur nedbør feller ut magnesium)

Oppå deinne skorpen bygger man hus etc.

Utløsende årsaker gjør at kvikkeleire strukturen kollapser og vi får en suppelignende utsende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er Kvikkleire?

A

Under forje istid hadde vi en stor innlandsis.

Veldig mye av havvannet var lagret på land som innlandsis. Det førte til at Norge blir presset ned og at havet stod mye lavere enn i dag. Etterhvert smeltet isen og førte til at store mengder leire ble fraktet ut i havet. Det førte til denne type leire (bilde 1- leire med saltholdig porevann) fordi havvannet er salt og det skapte sterke bindinger i den leiren som ble fraktet av disse isstrømmene ut i havet.

Det første som skjedde etter siste istid var at havet steg. Det tok lang tid før landet seg, men havet steg raskt når isen smeltet. Da fikk vi avsatt leire helt inntil Mjøsa. Store deler av både østlandet og Trøndelag var presset ekstra langt ned av isen, som førte til at store deler av disse områdene var under havet og fikk avsatt mye leire over seg.

Så etter hvert når tiden har gått så har landet hevet seg opp, og når landet har hevet seg har det tatt med seg den marine leire med seg opp og har blitt gode jordbruksområder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er en tørrskorpe i forbindelse med kvikkleire?

A

Noen grunnstoff forvitrer slik at det øverste laget av leiren blir veldig stabilt og hardt (tørrskorpe). Det er derfor man kan se hele flak med hus flyte bortover på sånne flater.

17
Q

Hvorfor er kvikkleireområder sårbare

A

Slike områder er veldig stårbare for elever fordi elver kan grave bort det øverste laget med leire som fører til at det neste kan skli ut.

18
Q

Kvikkeleire har en bakenforliggende effekt fordi den enen mister sin større, så minster den neste. Mangen bor på leiretereng, og noen og kvikkleire.
Hva kan vi gjøre for å forebygge kvikkleireskred?

A

Vi må kartlegge områdene som er utsatt. Gjerdrumskredet kan redde liv senere.

Man kan bygge fyllinger for å støtte opp under skråninger/murer mot elveerosjon/dype hull med sement= man kan mure opp på de sidene der leiren har ingen støtte (spesielt med elver)

Lage søyler med kalk og sementsøyler.

Lede vann vekk

Områder med kvikkeleire kan stabiliseres ved hjelp av vegetasjon (røttene suger vann) og jordvoller (skrape opp en del av jordskorpa og legger den steder) samt sikre elver slik at de ikke eroderer jordskiver

Umulig å varsle på kort sikt- derfor må vi være forsiktig.

Pass på å ikke bygg for mye i kvikkelerieområder.

19
Q

Hva er et snøskred? Hvor finner vi flest av disse?

A

Snøskred er et skred av snø som blir satt i bevegelse. Skjer ofte i tareng hvor helningen ligger mellom 30-50 grader

Oppstår mest i Trøndelag og på østlandet.

20
Q

Under hvilke omstedigheter kan vi få Løssnøskred?

A

Skredet skjer når det det er kaldt og man har mye nedbør.

Krever bratte skråninger for å gå fordi Løssnøskred er egentlig bare masse uavhengige snøkorn, og for at de skal bli satt i bevegelse så krever det ganske bratte skråninger

21
Q

Hva skjer med snøen for at vi skal få et løssnøskred?

A
  1. Sublimasjon: Ide snøen faller går de ytre greinene i gassform gjerne pga temperaturforskjeller.
  2. Destruktiv metamorfose: En nedbryting av formen.
  3. Området går fra å ha tusenvis av ulike snøkrystaller til tusenvis av snøkorn.
  4. Når 1 av disse begynner å bevege seg vil dette gi en vifte formasjon: 1 kule setter fart i 3 kuler som setter fart i 6 osv.
  5. Det utvikler seg helt ned til slakere områder. Disse er veldig lette slik at vi får en sky med virvler
22
Q

Hva er en Sublimasjon?

A

Snøen går direkte fra fastform til gassform. De ytre greinene i en snøkrystall er mest ustatt for dette.

23
Q

Hvordan er skadeomfanget ved løssnøskred?

A

Løssnøskredet kan ha hastigheter opptil 150 km/h men mengden snø som beveger seg er ikke stor. Skadepotensiale er derfor ikke så stor.

En skigåer kan utløse et skred, men blir ikke med selv.

24
Q

Hvor og når får vi Flatskred?

A

Skjer gjerne på litt slakere skråninger. Og når man har mye nedbør

25
Q

Hvordan dannes et Flatskred?

A

Prosessen heter konstruktiv metamorfose(oppbyggende endring)

  1. Destruktiv metamorforse via sublimering: De ytre delene av krystallen forsvinner og vi sitter igjen med snøkorn
  2. Om de får ligge smelter de og fryser sammen.
  3. På grunn av jordvarme og forskjellene i dag/natt temperaur får vi isbroer i mellom iskornene. Det er ikke lengre uavhengige snøkorn, disse er festet til hvaerandre
  4. Prosessen fortsetter: snøkornene vil fortsette å fryse/smelte slik at vi får begerkrystaller (firkantede)
  5. Dette gir et glidesikt
  6. Vi har fått bergerkrystaller og alt vi nå er nysnø for å gi vekten som kreves for at den skal skli nedover.
26
Q

Hvordan er skadeomfanget til et flatsnøskred?

A

Dette er farlig fordi det er tung snø slik at det kan knuse bygninger.
Snøskred har tatt flest liv over tid.

Hastigheten til et feltskred kan bli opptil 200km/h og smømassene som beveger seg er store.

27
Q

Hvordan kan vi beskytte oss mot snøskred?

A

1836-2001 har 1510 personer omkommet på grunn av snøskred

  • Kartlegging (NVE)
  • Varsler (vasom.no) oppdaterer hvor det er skredutsatt
  • Skadeforebygging
  • Ledemur kan endre retning slik at skredet feks går ut i fjorden.
  • Snøgjerder
  • Vindskjerm: snøen har en tendens til å legge seg på losiden, vi kan legge den på lesiden med en vindskjerm.
  • Etter skred: Droner med varmesøkende kameraer
  • Hjelp113: tilat at den gps deles av nødetaten- spoer deg