0- Platetektonikk

Question 1

Hvilke to typer plater har vi?

Answer 1

Kontinental plater og havbunnsplater. Hvilken typer det er avhenger om de i hovedsak består av kontinenter(landområde) eller havbunn.

Question 2

Hvordan vil du beskrive en kontinentplate?

Answer 2

De er lette, tykke og gamle (opptil 4 milliarder år) Ofte bygd opp av lyse og lette mineraler. (granitt)

Question 3

Hvordan vil du beskrive en Havbunnsplate?

Answer 3

De er tunge, tynne og i et geologisk perspektiv- unge (yngre enn 150 millioner år) Ofte bygd opp av mørke og tunge mineraler. (basalt)

Question 4

Hva er en spredningssone og hva skjer her?

Answer 4

Når to plater glir fra hverandre kalles plategrensene for spredningssoner.
Her strømmer det opp magma (lava) fra jordas indre ut gjennom vulkaner. Lavaen bygger ny havbunnsskorpe langs midthavsryggene og denne typen plategrense kalles også for konstruktive plategrenser.

Question 5

Hva er verdens lengste spredningssone?

Answer 5

Den midtatlantiske spredningssonen som skiller mellom den eurasiske platen i vest og den nordamerikanske platen i øst.

Question 6

Hva skjer når en kontinentalplate kolliderer med en havbunnsplate?

Answer 6

Havbunnsplaten som er tyngst vil presses ned under den lette kontinentalplaten. Havbunnsplaten vil da synke og bli en del av jordas indre. Slike innsynkninger (som skjer med den som presses under) skjer langs subduksjonssoner. Det dannes vulkanske fjellkjeder

Question 7

Hva skjer i en subduksjonssone?

Answer 7

Innsynkning av platen som presses inn under den andre. Dette bidrar til at magma stiger til overflaten og strømmer ut gjennom vulkaner som lava. Det dannes med tiden vulkanske øybuer eller vulkanske fjellkjeder.

Question 8

Hva skjer når en kontinentalplate kolliderer med en havbunnsplate? (Konvergerende platedrift)

Answer 8

En av dem gir etter og dykker under den andre. Den som dykker vil synke og bli en del av jordas indre.
Det dannes da vulkanske fjellkjeder.

Question 9

Hvordan kan en kontinentalplate kolliderer med en kontinentalplate?

Answer 9

Når kontinentalplaterbeveger seg mot hverandre på hver side av en havbunnsplate, blir havbunnsplata presset ned i mantelen under en av kontinentplatene.
Da vil kontinentplatene nærme seg hverandre og til slutt kollidere.

Question 10

Hva skjer når en kontinentalplate kolliderer med en kontinentplate? (konvergerende platedrift)

Answer 10

Fordi begge er så lette vil ingen synke inn. Istedenfor oppstår det enomre kompresjonskrefter i kollisjonssonen, og kontinentplatene skyves over hverandre. I disse prosessene utvikles det skyveforkastninger og foldinger og jordskorpen kan bli dobbelt så tykk som normalt. Det dannes fjellkjeder!

Question 11

Fjell som feks Himalaya og Den kaledonske fjellkjeden er et resultat av?

Answer 11

To kontinentplater som har kollidert.

Question 12

Hvorfor kan vi ikke se den kaledonske fjellkjeden i dag?

Answer 12

Fordi så snart en fjellkjede er formet, begynnet erosjonen av fjellene. Fjellene blir brutt ned til grus, sand og leire og transportert av elver.

Question 13

Når kan vi få foldinger?

Answer 13

Når store kompresjonskrefter utsetter bergartene for høyt trykk som feks når to kontinenttalplater kolliderer. Da blir trykket og tempen tilstrekkelig høy slik at bergartene blir seigtflytende. Når kontinentplatene skyves mot hverandre vil de seigflytende bergartene i fornt bøyes og foldes for å få plass.

Question 14

Hva er fellesnevneren for folding, strekking og vridde bergarter?

Answer 14

Det har oppstått kompresjonskrefter slik at bergartene har blitt utsatt for høye trykk og temperaturer slik at bergartene har blirr seigtflytende.

Question 15

Hva er en forkastning?

Answer 15

Brudd i bergartslag. Bruddet kan oppstå som følge av kompresjon eller strekkkrefter når bergarten ikke er plastisk (seigflytende). Vi har ulike typer forkastninger utifra ulike krefter.

Question 16

Hva heter de ulike forkastningene?

Answer 16

Normalforkastning
Sideveis forkastning
Revers forkastning

Question 17

Hva er en normalforkastning?

Answer 17

Forkastninger i spredningssonene der det er strekkkrefter som virker på platene

Question 18

Hva er en revers forkastning?

Answer 18

Når kreftene kolliderer: Da klatrer den ene blokken oppå den andre for å gi plass til platebevegelsene

Question 19

Hva er en sideveis forkastning?

Answer 19

Når platene beveger seg sidelengst i forhold til hverandre.

Question 20

Hva skjer når en havbunnsplate kolliderer med en havbunnsplate?

Answer 20

Den eldste (tyngste) platen dukker under den andre og det dannes øybuer.

Question 21

Hva er en delta?

Answer 21

Delta er landformer dannet av løsmassene fra elver. Typiske deltaer finner du der elvene går ut i vannet.

Question 22

Beskriv hva som skjer ved divergerende platebevegelse mellom havbunn og havbunn.

Answer 22

Når en havbunn og en annen havbunn spres dannes det undersjøiske fjellkjeder.
Dette er et push området hvor varm mantel stiger opp. Det fører til at akuratt i midten av de to så blir platen tynnere, og mindre trykk fører til smelting av bergartene (dannelse av magma pga lavere trykk) og her får vi mer flytende masse. I det røde området får vi altså dannelse av magma pga lavere trykk og den trenger seg opp der og lager en midthavsrygg.

Question 23

Eksempel på divergerende platedrift mellom havbunn og havbunn?

Answer 23

Feks den nordatlantiske midthavsryggen

Question 24

Beskriv hva som skjer ved divergerende platebevegelse mellom kontinent og kontinent.

Answer 24

Kontinent og kontinent går vekk fra hverandre: Da vil vi også få magmatisk aktivitet og en innsynking i midten men sidene vil bli hevet opp. Om denne prosessen fortsetter får vi kanskje dannet en større innsjø, men dersom det fortsetter enda lengre kan vi få et nytt hav. 
Slik som Pangea

Question 25

Beskriv hva som skjer ved konvergerende platebevegelse mellom havbunn og kontinent.

Answer 25

Havbunn mot kontinent: Havbunnsplaten er tyngre enn kontinentplaten, så når disse kolliderer så vil den tyngste (havbunn) gå nedover i mantelen. Når den går nedover i mantelen så vil den frakte med seg en hel del sedimenter og vann.
NB vannet og sedimentene fører til at smeltepunktet kan endres selv om trykket er ganske høyt. I en subduksjonssone smelter det opp på grunn av stoffene og vi får da smelte og en vulkansk fjellkjede på toppen som resultat. Vi får også en dyphavsgropgrop mellom havbunnen og kontinentet. 
Feks andesfjellene


Question 26

Beskriv hva som skjer ved konvergerende platebevegelse mellom havbunn og havbunn.

Answer 26

Den eldste går ned i mantelen fordi den er kaldeste og tyngste. Den smelter opp på grunn av sedimenter og vann og da får vi en vulkansk øygruppe. Det er samme prinsipp som i ved kontinent mot havbunn, bare at strømmen av masse starter på havbunnen og ikke kontinentet. 
Feks Japan, Indonesia


Question 27

Beskriv hva som skjer ved konvergerende platebevegelse mellom kontinent og kontinent.

Answer 27

To kontinent kolliderer men det har vært havbunn i mellom dem tidligere og det gjør at vi får mye sediementer her.
Ingen av disse to går ned i mantelen fordi de er for lette. Derfor vil de bare dytte hverandre opp i høyden som gir høye fjellkjeder. På sluttfasen får vi ingen magmatisk aktiviet, og fordi ingen går ned i mantelen heller ikke noe vulkansk aktivitet.

Question 28

Beskriv hva som skjer ved transform platebevegelse

Answer 28

Kontinent mot kontinent, kontinent mot havbunn eller havbunn mot havbunn skraper mot hverandre. Da får vi et bruddstykke som er en forkastning. Her oppstår det kraftige jordskjelv. Disse platene kan sette seg fast åsså plutselig slipper de og da kan det utløse et svært jordskjelv. 
Feks finner vi transform sone rundt calefornia.