5- Metrologi

Question 1

Hva menes med strålingsbalansen?

Answer 1

Strålingsbalansen er innkommende stråling fra sola minus utgående stårling fra jorda. Den innkommende strålingen er kortbølget stårling, mens den utgående stårlingen kan være både kortbølget og langbølget.

Question 2

Hvilken type stårling kommer inn vs ut?

Answer 2

Den innkommende strålingen er kortbølget stårling.

Den utgående stårlingen kan være både kortbølget og langbølget

Question 3

Stålingsbalansen er ulikt på ulike breddegrader, hvordan?

Answer 3

I område 38 nord- 38 sør for ekvator har man et belte med en positiv balanse: mer stråling inn enn ut.

Ved 38 grader Nord og 38 grader sør er strålingsbalansen lik 0: Like mye stråling inn og ut.

Fra 38 grader til 90 grader Nord/Sør har man en negativ stårlingblanse: Mer stårling ut enn inn.

Question 4

Hva er de 3 metrologiske prinsippene?

Answer 4

1. Varm luft stiger fordi den er lettere enn kald luft: Da får man et underskudd av luft og det dannes et lavtrykk

2. Luften beveger seg alltid fra et høytrykk mot et lavtrykk. 

3. Siden jorda roterer vil vindene bøyes av (Corioliseffekten)

Question 5

Hvordan vil vinden avbøyes på nordlige vs sørlige halvkule?

Hvilken vei går coriolis?

Answer 5

På nordlige halvkule vil vinden avbøyes mot høyre

På sørlige halvkule vil vinden avbøyes mot venstre

Fra øst til vest

Question 6

Kan du beskrive luften ved ekvator? (0 grader)

Answer 6

Her varmer solstrålingen opp jordoverflaten og igjen varmer luftlaget over.

Fordi varm luft har liten tetthet stiger den til værs og danner et lavtrykk (termisk lavtrykk) etterhvert som lufta stiger vil den avkjøes.

Øverst i troposfæren vil den kjølige luften møte varmere luft fra stratosfæren og luften stiger ikke lengre. Dette danner et trykkfall (lavtrykk) ved ekvator mot polene som setter lufta i beveglese.

Noe vil nå gå mot sør og noe nord.

Question 7

Hvordan er trykket på 30 breddegrader N og S?

Answer 7

luften fra ekvator synker fordi den er avkjølt og kaller mot bakken.

Ved 30 breddegrade har man den subtropiske høytrykksonen.

Luften som man har ved 30 grader N og S danner et høytrykk og noe luft vil derfor vandre mot lavtrykket ved ekvator. Man får en lukket celle som kalles Hadley cellen.

Noe vil også vandre mot 60

Question 8

Hvordan vandrer luften fra 30 til 60?

Answer 8

Vindene blåser fra den subtropiske høytrykksonen ved 30 mot polarfronten ved 40-60.

Da vil den varme luften klatre oppå den kalde luften. Det dannes et lavtrykk ved bakken som kalles et dynamisk lavtrykk.

(den varme luften kan ikke blandes med den kalde)

Question 9

Hvordan beveger luften fra 60 mot 90?

Answer 9

Luften vil bevege seg fra lavtrykk ved 60 og bli kaldere og kaldere slik at den faller mot bakken ved 90 grader. Her dannes det høytrykk.

Deretter vil luften bevege seg mot lavtrykk ved 60 grader og danner en lukket celle som kalles den polare cellen.

Question 10

Hva heter de 3 cellene? tegn!

Answer 10

Hardley cellen

Ferell cellen

Polare cellen

Question 11

Hvilken type celle er Ferell? Hvordan er været der?

Answer 11

Ferell cellen: Åpen celle med varierende vær

Question 12

Hvilken type celle er den polare? Hvordan er været der?

Answer 12

Polare cellen: lukket celle som gir stabile værforhold - kaldt

Question 13

Hvordan blåser vestavindene?

Answer 13

Fra vest mot øst

Question 14

Hvordan blåser de polareøstavindene?

Answer 14

Fra øst mot vest

Question 15

Hvorfor ser ikke alltid vindsystemet alltid ut som på kartet?

Answer 15

Systemet ville sett helt sånn ut om den bare hadde bestått av vann, landområder forstyrrer og gir avvik. I virkeligheten blir lufttrykket og dermed vindene på jordoverflaten påvirket av den ujevne fordelingen av land of hav.

Question 16

Har du et konkret eksempel på avvik fra vindsystemet?

Answer 16

Eksempel: Indiske hav

Vann har meget høy varmekapasitet.

Sommermonsunvind: Om sommeren vil landområde bli varmere enn havet. Det dannes et lavtrykk over india når den varme lufta stiger til værs. I det indiske hav dannes det høytrykk. Vinden blåser fra havet inn mot India, den fuktige lufta blir presset opp av høye fjellområder når den møter kysten og vi får en regntid.

Vindermonsundvin: Om vintrene vil India avkjøles og bli kaldere enn havet. Da dannes et høytrykk over India når den kalde lufta synker mot landområdet. Da blåser vinden fra høytrykket på landet og til lavtrykket på havet. Altså vil vinden blåse fra land og ut på havet og man får en tørkeperiode.

Question 17

Hva er en jetstrøm og hva er årsaken til at vi har dem?

Answer 17

Er en vind med meget høy hastighet. Jetstrommen har man 10-20 km over bakken og i grensen mellom to celler. Årsaken til jetstrømmen er store temperatur forskjeller og små avtansder.

Question 18

Hvilke typer jetstrømmer har vi?

Answer 18

Mellom Hadley og Ferren cellen: Den subtropiske jetstrømmen

Mellom Ferrel og den polare cellen: Den polare jetstrømmen.

Question 19

Hvilken type trykk har Jetstrømmen og hvilken vei beveger den seg?

Answer 19

Jetstrømmen beveger seg alltid fra vest mot øst.

Jetstrømmen har høy hastighet og dermed vil jetstrømmen har et lavt trykk.

Question 20

Hvordan påvirkes jetstrømmen i forhold til når den beveger seg opp og ned?

Answer 20

Når jetstrømmen beveger seg mot nord vil farten til strømmen øke og trykket i strømmen vil minke, mens når det beveger seg mot ekvator vil farten minke og tykket øke.

Question 21

Hva er en Rossbybølge?

Answer 21

Siden Jetstørmmen beveger seg over landområder/havområde og strømmen påvirkes også av fjellkjeder vil strømmen danne buktninger. Buktningene på jetstrømmene kalles Rossbybølger.

Question 22

Hva driver overflatestrømmen?

Answer 22

Den er drevet av vindsystemet

Question 23

Hva er Termoklin?

Answer 23

Den dybden du må ned til for å ha størst temperatur endring. Noen ganger er den rett i overflaten, andre er den ganske langt ned.

Question 24

Havstrømmer måles i..?

Answer 24

Havstrømmer måles i Sv (Sverdrup) 1 Sv = 1000.000 m3/s Golfstrømmen er ca 50SV

Question 25

Hva driver dypvannstrømmen?

Answer 25

Dypvannstrømmen: Er drevet av saltinnholdet og havbunnstopografi.

-Dypvannsdannelse: Overgang mellom overflatestrøm og dypvannsstrøm Når dypvannet blir oppvarmet stiger strømmen mot overfalten. Det dannes en oppvelding

Question 26

Kan du forklare hvordan luften når sitt metningspunkt?

Answer 26

Deso høyere temperatur luften har, desto større mengde vanndamp kan luften holde på før den kondenserer. Når varm funktig luft stiger vil luften bli avkjølt og luften når sitt metningspunkt. (Vanndampen kondenseres). Dersom avkjøingen forsetter vil vanndampen i lufta begynne å kondensere til små vanndråper og det dannes skyer.

Question 27

Hva heter de 3 hovedtypene regn?

Answer 27

Konvektiv nedbør

Orografisk nedbør

Frontnedbør

Question 28

Hva er konvektiv nedbør?

Answer 28

Når sola varmer opp landoverflaten, varmer overflaten lufta. Den varme lufta som har liten tetthet stiger til værs og blir på veien avkjølt. Dersom den blir tilstrekkelig avkjølt må den slippe noe av fuktigheten og det begynner å regne.

Finner mye av dette i tropene og slik nedbør kommer ofte i stor intensitet som bygenedbør.

Question 29

Hva er Orografisk nedbør nedbør?

Answer 29

Fuktig luft blåser inn mot en fjellkjede blir lufta presset oppover og avkjølt.

Nedbøren faller da på vindsiden (Lo siden) av fjellet og her kan det bli store mengder. På den andre siden (Le siden) synker lufta igjen og luften varmes opp (kan derfor holde mer på nedbør) her blir det tørrt og varmt.

Question 30

Hva er Frontnedbør? hva heter de 3 underkategoriene?

Answer 30

Når varm luft møter kald luft får vi frontnedbør. Varmlufta er lettest og blir derfor presset til værs over den kalde. Da blir den varme lufta avkjølt og vanndampen kondenserer. 3 undertyper:

Kald og varm front og okkludert nedbør

Question 31

Frontnedbør har 3 underkategorier. En av dem er Kald front, hva er det?

Answer 31

Kald front- kald luft beveger seg:

Vindsirkulasjonene rundt et vandrende lavtrykk gjør at det oppstår fronter der varme og kalde luftmasser møtes. I en kald front kiler den kalde luften seg under den varme, og den varme stiger oppover slik at vi får intens nedbør over små geografiske områder.

Question 32

Frontnedbør har 3 underkategorier. En av dem er Varm front, hva er det?

Answer 32

Varm front- varm luft beveger seg: Vindsirkulasjonene rundt et vandrende lavtrykk gjør at det oppstår fronter der varme og kalde luftmasser møtes. I en varm beveger seg framover og stiger sagte over den kalde. Da får vi langvarig nedbør med lav intensitet over store geografiske områder.

Question 33

Frontnedbør har 3 underkategorier. En av dem er en Okkludert front, hva er det?

Answer 33

Okkuldert front: Kald front beveger seg alltid raskere enn varm i et vandrende lavtrykk. Derfor vil den kalde fronten etter et par døgn innhente den varme. Da får vi en lukking og nedbøren blir intens når lantrykket gjør sine siste krampetrekninger før det etter hvert dør ut.

Question 34

Hvilke konsekvenser gir strålingbalansen?

Answer 34

Det er forskjellene i strålingsbalansen som setter i gang luft og havstrømmer som transporterer varme fra lavere breddegrader til høyere.

Question 35

Hva er det som driver de store vindsystemene?

Answer 35

De store vindsystemene drives av trykkforskjellene mellom stabile lav- og høytrykksoner, og luften går alltid fra høytrykk til lavtrykk. NB kontinentene påvirker også vindsystemene.

Question 36

Hva er en monsunvind?

Answer 36

Monsunvinden er et eksempel på hvordan kontinenten påvirker den globale situasjonen med vindsystemet. Den berører store områder som styres av høytrykk og lavtrykk som forandrer beligenhet utifra årstider.

Question 37

Etter at luften har nådd sitt metningspunkt, hva skjer?

Answer 37

Luften Kondensere til små vanndråper og det dannes skyer.

Vanndråpene må ha noe å feste seg på (kondensasjonskjerner). Skydråpene som dannes på denne måten er så små at de lett kan holde seg svevende. Mer vanndamp vil kondensere på de små vanndrpåene, samtidig som at de vil kolliderer og vokse på bekostning av hverandre. TIlslutt er de så store at de faller mot bakken som nedbør.

Vanndråper kan også feste seg til ispartikler og vokse. (Vann som er flytende og har temperaturer under null grader er underkjølt)

Avhengig av temperatur ved bakken får man regn og eventuelt snø.

Question 38

Hvilken vind finner vi ved 0-30?

Answer 38

Passat vinden (norøstpassaten eller sørøstpassaten) (fra øst eller sør til vest)

Question 39

Hvilken vind finner vi ved 30-60?

Answer 39

Vestavind (blåse fra vest mot øst)

Question 40

Hvilken vind finner vi ved 60-90?

Answer 40

Polareøstavinder (Blåse fra øst mot vest)