7- Hydrologi

Question 1

Vannets kretsløp

Answer 1

Fra havene fordamper det vann som tilføres atmosfæren.

Det meste faller ned igjen i form av nedbør over havene, mens resten føres med vinder innover land:

Noe av vannet som faller på jordoverflaten fordamper tilbake til atmosfæren.

Resten tar ulike veier tilbake til havet (Innsjø, elv, grunnvann, snø på isbree, vegetasjon)

Question 2

Hva er et vannmagasin?

Answer 2

Et sted hvor vann oppholder seg i lengre eller kortere perioder. Eks hav, mark, vassdrag, grunnvann, isbre, atmosfære, snø og bree.

Question 3

Nedbørsfelt

Answer 3

All nedbøren som faller på et område som samler seg i samme magasin. Vannskille er grensa som skiller mot andre nedbørsfelt.

Det området som blir drenert av et vassdrag

Question 4

Hva holder i gang vannets kretsløp?

Answer 4

Sola

Question 5

Hva viser vannbalanselikningen?

Answer 5

Sammenhengen mellom nedbør, avrenning, evapotranspirasjon og enedringer i vannmagasinene i et nedbørsfelt i en kort eller lengre periode.

Question 6

Evapotranspirasjon

Answer 6

Summen av fordamping fra landområde og transpirasjonen fra vegetasjonen.

Question 7

Skriv vannbalanse likningen

Answer 7

Nedbør= avrenning + evapotranspirasjon +/- endring i vannmagasinene

Question 8

Hva menes med avrenning (i forhold til vannbalanselikningen)?

Answer 8

Den samlede vannmengden som renner ut av et nedbørsdelt/ den totale vannmengden elva har ført med seg gjennom en periode.

Question 9

Hvilket område bør man studere når det skal lages vannføringskurve?

Answer 9

Det område man studerer bør ikke være slik at vannet eroderer elvebunnen eller elvebredden, feks bør være fjell og ikke sand.

Question 10

Hva er et vassdrag?

Answer 10

Et vassdrag er i snever forstand ferskvannets løp i bekker og elver og gjennom innsjøer til utløpet i havet. Det er rimelig også å regne våtmarker og bredekkede områder av nedbørsfeltet med til vassdraget ettersom de bidrar direkte til vannføringen.

Question 11

Hva er vannføring?

Answer 11

Vannføring i en elv er mengden vann elven transporterer i løpet av 1 sek. Måles i kubikkmeter/sek

Question 12

Hvor ligger de største nedbørsfeltene i Norge? og hvorfor?

Answer 12

Siden Norge er skråstilt vil de største nedbørsfeltene ligge på østlandet og i Finmark.

Glomma har det største nedbørsfelte- og den strekker seg fra Røros i Nord til Fredrikstad i sør.

Question 13

Hva er en flom? når er en elv i flom?

Answer 13

Flom er når vannstanden i innsjøer og elver går ut over det normale og fører til at vannet kommer ut over områder som vanligvis er tørre.

Elva er i flom når vannføringen er større enn middelårssflommen

Question 14

Når er det flom (typer) ?

Answer 14

Årsflom: Den største vannføringen en elv har i løpet av et år.

Middelårsflom: Gjennomsnittet av årsflommer i en periode på 20-30 år.

Elva er i flom når vannføringen er større enn middelårsflommen.

Question 15

Kan du nevne de ulike flom typene vi har?

Answer 15

Vår Flom

Høstflom/regnflom

Urbane flommer

Flash floods

Question 16

Hva er en vår flom? hvor og hvorfor

Answer 16

En kombinasjon av nedbør + snøsmelting. Typisk på østlandet.

Vårflommer som følge av snøsmelting er skjelden store i de kystnære vassdragene. Det skyldes at mye av snøen ved kysten smelter i løpet av vinteren, og dermed samler det seg ikke opp store snømengder som kan gi flom om våren.

Question 17

Hva er en Høstflom/regnflom?

Answer 17

Flom pga nedbør. Typisk på vestlandet.

Høstflom får man fordi nedbøren er større på høsten. Været er kaldere og da er det lavere fordampning og vegitasjonen suger ikke til seg så mye vann. Frontnedbør langs polarfronten kan gi flom i elvene på kysten.

Question 18

Hva er en urban flom?

Answer 18

Flommer i byen. Årsak til disse flommene er at de naturlige flomdemperne er bygget ned

Question 19

Flash floods

Answer 19

Tørr jord har liten evne til å suge til seg vann. En tørkeperiode resuklterer i at jordet er tørt. Vann som fuller over denne tørre jorda vil ikke seges opp av jorda men lage elver oppå. Vannet kan vaske vekk jordlaget.

Question 20

Hvorfor får man flom på høsten og ikke på sommeren når vi har samme nedbørsmengde og fuktighet i jorda?

Answer 20

Vegetasjon (busker og trer suger til seg mer vann) og høyere temperatur som gir fordampning.

Question 21

I forbindelse med flomkatastrofer hører vi ofte om hundreårsflommen eller tohundreårsflommen, og kanskje tusenåtsflommen. Hva menes med det?

Answer 21

100-årsflom: Flom som gjentar seg med ca 100 år i mellom. Sansynligheten for å få en slik flik skal skje to år på rad to år på rad er 0,001 (1%)

1000-årsflom: Flom som gjentar seg med ca 1000 års mellomrom. sanynligheten for en slik flom skal skje to år på rad er 0,001 (1%)

Question 22

Hvilken flom er den som har rammet oss i Norge hardes? når?

Answer 22

Stor Ofsen er eksempel på en stor storm som rammet Norge i Juli 1789.

Question 23

Hvilke skader kan en flom gi?

Answer 23

Kan ta med seg matjord
Erodere dyrket mark

Avsette tykke lag med leire, sand og grus slik at avlinger ødelegges

Store trær kan havne i elva og skape problemer feks i veier.

Flomvann trenger inn i kjellere og kan nå langt over stuegulvet

Question 24

Hva er tørke?

Answer 24

Tørke er fravær av nedbør eller betydlig nedgang over lengre tid slik at nyttevekster døt.

Tørke kan oppstå i alle kilmasoner både områder med tørt og fuktig klima. Det som er avgjørende er om tilgangen på vann er mindre enn vanlig.

Question 25

Hvordan kan tørke utvikle seg?

Answer 25

Kommer ikke plutselig som flom, men utvikler seg over lang tid. Dersom nedbøren uteblir samtidig som høy fordampning og transpirasjon tærer på vannlagrene i jorda kan tørke bli alvorlig. Langvarig tørke kan i verstefall føre til at elvene tørker inn.

Ved klimaendringer (jorda blir varmere) vil tørre områder bli tørrere mens våte områder bli våtere. Altså kan vi få mer tøkre og flom

Question 26

Hva menes med markvann?

Answer 26

Markvann er en felles betegnelse for det vannet som blir holdt igjen i de øverste lagene, og fritt stigevann som er på vei ut av marksonen. Hvor mye vann dette er avgenger både av jordart vegetasjon og vanninnhold i jorda.

Question 27

Hvorfor er vegetasjon så viktig for jordoverflaten?

Answer 27

Fordi de sørger for at jordåpningene holdes åpne også under plaskregn. Uten ville åpningen raskt tettes og en større del av overflaten ville renne bort som øker faren for erosjosskader.

Question 28

Markvann deles inn i 3 soner. Hva heter den første?

Answer 28

Rotsone

Er i denne sonen treer og vegetasjon har røttene sine og der de henter vann. Tykkelsen kan variere bli opp til 7 meter, feks i fjellet er dette laget veldig tynt. Planter har ofte ikke røtter som går lengre 40-50cm, men noen har tilpasset seg og feks poter kan utvikle røtter som når 2,5 m. Trær når lengre.

Question 29

Markvann deles inn i 3 soner. Hva heter den andre? Tegn

Answer 29

Mellomsone:

Plantene når ikke ned hit, og ofte finnes det ikke en mellomsone. Denne sonen er best utviklet der grunnvannet ligger dypt.

Question 30

Markvann deles inn i 3 soner. Hva heter den siste?

Answer 30

Kapillærsone

Ligger nederst. Her vil det danens kapilærkrefter: tynne rør trekker vann fra grunnvann oppover. Kapillærkreftene er størt i jordarter med små porerom. (kapillæreffekten)
Der grunnvannet ligger høyt og mellomsone mangler kan disse kapillærkreftene være avgjørende for vannreserve i tørkeperioder.

Finsand og leire : Vannet kan sige flere meter opp fra grunnvannspeilet.

Grove jordarter som grus og sand: Vannet når bare noen cm opp.

Question 31

Hvordan vandrer vannet i markvannsonene?

Answer 31

Vannet vandrer nedover når nivåene over er mettet.

Question 32

Feltkapasitet

Answer 32

Når regnvann eller smeltevann trenger ned i jordlaget, fyller det først opp markvannsmagasinet.

Men det er en grense for hvor mye vann jord kan holde på før den blir mettet, dette kalles feltkapasitet. Dersom vanntilgangen er større enn feltkapasiteten vil vannet fortsette som sigevann gjennom markvannsonen og ned til grunnvannet

Question 33

Hvordan varier feltkapasiteten?

Answer 33

Feltkapasitet varier utifra hvilken jordart det er. Desto større porer jo mindre vann kan jorda holde på: feks har myrjord mye feltkapasitet, mens sand liten.

Question 34

Hva er Visnegrense?

Answer 34

Hvor mye vann er Bundet til jorda. Det betyr at platen/veksen ikke kan få ut vannet som er bundet til jorda. Ved tørke er det vann i jorda, men vannet er bundet til jorda og derfor kan den ikke brukes av planten.

Dersom det ikke er overskudd og alt er knyttet til kornene så er vi på visnegrensen.

Det vannet planten kan utnytte: Feltkapasitet - visnegrense

Question 35

Hva er grunnvann?

Answer 35

Grunnvannssonen ligger under markvannsonen. Her er alle porerom fylt med vann. Vi sier at jorda er mettet for vann. Det er særlig områder med porøse jordarter (sand og grus) i jorda som inneholder mye grunnvann.

Grunnvannet beveger seg til vanlig fra noen cm til et par meter per døgn, avhengig av jordarten og fallet på grunnvannsspeilet.

Question 36

Hva er et grunnvannspeil?

Answer 36

Grunnvannspeilet er grenseoverflaten mellom markvannsonen og grunnvannsonen og følger høydeforskjellene i terrenget.

Question 37

Hvor finner man den største grunnvannsmagasinet?

Answer 37

Det største grunnvannsmagasinet ligger i smelteavsetningen på Romerike, sør for Mjøsa.

Question 38

Isbreene er et av vannmagasinene i vannets kretsløp. Det er enorme vannmengder lagret i dem. Hvor finner vi mest is i verden?

Answer 38

Det aller meste av isen finner vi i de to store innlandsisene på Grønland og i Antarktis.

Question 39

Hva menes med breens masseblanse?

Answer 39

Ved å måle vinterbalansen ( Netto pålagring av snø om vinteren) og sommerbalansen (Netto smelting på breen i løpet av sommeren) i løpet av et år kan vi beregne breens balanse, eller massebalanse.

Dersom massebalansen er positiv har pålagringen vært større enn smeltingen= breen har vokst, og motsatt detrsom massebalansen er negativ har smeltingen vært større enn pålagringen= breen har blitt mindre.

Det tar flere år før vi kan se tydlige endringer.

Question 40

Hvordan Måle isbreens massebalanse?

Answer 40

B= P-E - Q

B: massebalansen

P: Nedbør (snø)

E: Evapotranspirasjon

Q: Avrenning

Hvis nedbøren P er større enn E og Q Vil B(massebalansen) bli positiv= isbreens masse øker

Hvis bedbør P er mindre enn E og Q vil B bli negativ= isbreens masse minker

Question 41

Hva heter de to områdene hvor isen smelter og blir tykkere?

Answer 41

Ablasjonsområde vs Akkumulasjons område

Question 42

Hvordan kan man bruke likevekstlinjen (isbree) til å si noe om massebalansen.

Answer 42

Hvis likevektlinjen trekkes oppover sier man at massebalansen er negativ: isbreens masse reduseres.

Hvis likevekslinjen trekkes nedover sier man at massebalansen er postivi og isbreens masse øker.

Question 43

Kan man bruke avsmelting av isbreer som klimaindikator?

Answer 43

Ja, en varmere jord vil kunne resultere i at isbreer smeltes ned. Det betyr at likevektslinjen bør trekkes oppover.

Dette vil ikke gjelde alle breer. Årsaken til dette er at en varmet jord kan gi mer nedbør

I noen tilfeller kan en isbree vokse når temperaturen blir høyere. ( i Norge ser man dette i de kystnære breene)

Av og til kan man se på brefronter at breen er trekket seg tilbake.

Question 44

Hva er porøsitet?

Answer 44

Hvor mye luftvolum ift fastepartikkel.

Lite porøst = lite luft og mye partikkel

Porøst = MYe luft og lite partikkel

Vi kan feks skille mellom kaffebønner (stor porøsitet da renner vann veldig raskt gjennom) og malt kaffe (lite porøsitet- defor renner vannet sagte igjennom)

Question 45

Hva er permeabilitet?

Answer 45

Permeabilitet: Gjennomtrengelighets evne.

Hvor lett kan det trenge igjennom. Dette avhengiger av porøsitet.

Kaffebønner har høy permiabilitet fordi vannet renner raskt igjennnom, Kaffepulver har lav permiabilitet fordi det er vanskligere for vannet å renne igjennom.