1- Jorda Flashcards

1
Q

Hvordan ble sola til?

A

Soltåken fikk form av en roterende diskosformet skive, der det meste av massen samlet seg i sentrum.

Her ble tettheten og tempen så høy at vi fikk en fusjon. Fusjonen førte til at store mengder energi ble frigjort, blant annet som lys-en stjerne= vår sol.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er en soltåke?

A

En sky av gass og støv som dannet solssytemet vårt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er fusjon?

A

= Smelte sammen. To lette kjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne/Hydrogen splittes i to og det dannes helium (lettfusjon).

 H + H -> He 

Det er denne prosessen som gir energien vi får fra sola.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva skjedde rett etter at sola ble dannet?

A

De tyngste elementene i resttåken vil falle mot sola, og over tid danne planeter. Rundt stjernen er det rest etter at fusjonen (smell) har skjedd. Gassene kondenserer til små støvpartikler, vi får planetesimaler, planetfostre og så planeter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan ble jorda dannet?

A
  1. Rester fra fusjonsprossesen som dannet sola smeltet sammen og kolliderte med hverandre slik at vi får planetesimaler og planetfoster.
  2. Tyngdekraften former jorda til en kule der de tyngste stoffene som jern samler seg i jordkjernen og lettere stoffer blir igjen i jorda sitt ytre
  3. Jorda er nå en ildkule pga energi fra kolliskoner.
  4. Over tid vil ildkulen avkjøles og det dannes en skorpe på jordas overflate.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvorfor ble jorda vår en flytende kule før den kjølte seg ned?

A

De mange kollisjonene og nedbrytingen av radioakitve stoffer i jordas indre hadde tilført mye varme.

På et tidspunkt var varmeutviklingen så stor at nesten hele planetfosteret smeltet. Da kunne gravitasjonskreftene forme jorda til en kule- en planet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Kan du tegne/beskrive jordas inndeling?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilken del av jorda er grunnen til at vi har magnetfelt og hvorfor?

A

Den ytre kjernen. Inneholder metaller i ioneform som har ladninger. Dette er viktig for alt liv på jorda da den rensker unna ladde partikler fra sola.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan ble den første jordatmosfæren til? og hva inneholdt den?

A

Var et resultat av vulkansk aktivitet for 4,5 mil år siden. Vanndamp, Co2, svoveloksid, nitrogen, metan og andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Beskriv jordas indre kjerne

A

Jorden har en indre del som er fast. Altså en hard klomp av jern. Den er fast selv om temperaturene er 5000 grader, fordi trykket er såpass stort at det holder seg fast. Det er presset til å ta så liten plass at massen fungerer som en fast struktur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Forklar hvordan forholdene er i jordas ytre kjerne og hva vi finner her

A
  • Magnetfelt: Den ytre kjernen fungerer litt som en dynamo. Her er det sirkuleringer som gir oss et magnetfelt på jorden. Magnet-feltet beskytter oss mot kosmisk stårling, støv og annet.
  • Flytende: Her er trykket mindre enn i kjernen, temp har gått litt ned slik at den ytre kjernen er flytende.
  • Den består også av litt flere grunnstoffer: vi begynner å få silisium, oksygen, nikkel men fortsatt er det veldig mye jern. Jern er tungt og ligger derfor mer og mer desto lengre ned man kommer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan er forholdene i den mantelen? hvordan påvirker det jorden?

A

Her er det høye temperaturer. En mellomting mellom flytende og fast dette kalles tykk. (plastisk)

Samme som i den ytre kjernen så har vi en viss bevegelse i den nedre mantelen. Det er altså ikke bare solen som gir jorden varme, de radioaktive stoffene i jordens indre gjør også det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan kan vi underinndele den øvre mantel?

A

I Astenosfæren og Litosfæren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er Astenosfæren? Hvordan påvirker den jorda?

A

Er nedre del av øvre mantel, den er enda mer seig enn nedre mantel som er tykk. Den er altså plastisk.

Her er det mye bevegelse og dette er derfor kilden til den magmatiske aktiviteten på overflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er Litosfæren?

A

Øvre del av øvre mantel som er hard. Denne er skilt av av mohosonen(som er en overgang mellom mellom de to færene) dette ser vi fordi det er en tydelig overgang mellom det som er seigt og det som er hardt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan henger temperatur, trykk og smelting sammen?

A

Jo Høyere temperaturen jo lavere blir smeltepunket (det er lettere for noe å smelte)

Jo høyere trykket er jo høyere blir smeltepunket (det er vanskligere for noe å smelte)

17
Q

Hvilke hendelser skjer i oldtiden?

A
  1. Høy temperatur og høy vannstand på jorda derfor avsatt mye sedimentære bergarter
  2. I slilur kolliderer Baltika platen med Laurenzia og den kaledonske fjellkjeden dannes. Deler av Norge er på baltikaplaten og vi kan derfor så spor etter denne i dag.
  3. Karbon: To store landmasser (en stor på sør og østlige) og danner den Hercynske beltekjeden. Pangea dannes.
  4. Perm: Pangea begynner å sprekke opp, gir vulkanisme + masseutryddelse. Oslofeltet oppstår.
18
Q

Hva er oslofeltet? hvorfor oppstod det?

A

Osloriften oppstår mot slutten av karbon og starten på perm. Norge holder på å revne og får en spredningssone, men prosessen stopper mot midten av perm. Derfor fikk vi vulkaner i Oslo området frem til mjøsa. Det gir grunnlaget til nye magmatiske bergarter i det som i dag kalles Oslofeltet

19
Q

Hvilken hendelse skjer i æraen Mellomtiden?

A
  • Oppsprekkelsen fortsetter og Atlanterhavet begynner å åpnes
  • Platen som Norge ligger på vandrer nordover fra ca der nord Afrika er i dag.
  • I Nordsjøen dannes det kildebergarter for olje og gass, da det gikk fra tropisk til temperert klima med mer nedbør (det kunne dannes elvedeltaer)
  • Dinosaurene døde ut
20
Q

Hva skjer i Nytiden?

A
  • Atlanterhavet åpnes helt. Norge skråstilles på grunn av dette (vestlandet heves, østlandet senkes)
  • Alpene dannes: Aprika platen kolliderer med en erurasiske platen. Europa ligger på den eurasiske platen.
  • Himmalaia dannes: Indiaplaten kolliderer med den eurasiske platen.
  • I kvartær har vi istider og Mellomistider og det har vært sånn ca 40 av dem.
  • Vi er i dag i en mellom istid
21
Q

Hvor kommer vannet på jorda fra? (-)

A

Til å begynne med var jorda for varm til at det kunne eksistere vann der. Etterhvert som at den kjølnet kunne vanndamp i atmosfæren som kondenserte og falt ned som regn bli til verdenshavene.

22
Q

Hva er Relativ aldersbestemmelse?

A

Når man ikke finner alder i antall år- men man kan si at en bergart er eldre eller yngre enn en annen.

23
Q

Hva er Absolutt aldersbestemmelse?

A

Forteller hvor gammel bergarten er i antall år, eller hvor lenge det er siden en hendelse fant sted

24
Q

Hvordan går vi frem ved relativ aldersbestemmelse?

A

Vi studerer hvordan bergartene ligger i forhold til hverandre. Sedimentære lagrekker som ikke forstyrres av krefter i jordskorpa ligger lagvis hvor den nederste er eldst og øverste yngst.

25
Q

Hva er en ledefossil, og hvorfor er den så interessang?

A

Fossilinnholdet i berartene forteller om plante og dyrelivet da bergarten ble dannet. Ledefossiler er fossiler av en art som hadde kort levetid, og stor utbredelse på jorda. Disse er spesielt interessante fordi de er typiske for en periode.

26
Q

Hvordan er det mulig med absolutt aldersbestemmelse?

A

Ved å bruke radioaktive (ustabile) isotoper i bergartene. Bergarten kan dateres dersom vi kjenner forholdet mellom “mor-isotiop” og datter-isotop, og halveringstiden til de to.

27
Q

Hva er en isotop og hvordan oppfører den seg?

A

Ulikt antall nøytroner, men likt protoner. Oppfører seg ved å sende ut energi, og blir med tiden en annen mer stabil isotop.

28
Q

Hva er en halveringstid?

A

Tiden det tar før halvparten av de radioaktive isotopene er brytt ned til en mer stabil isotop.

29
Q

Hvilket mineral brukes ofte til å datere magmatiske bergarter og hvorfor?

A

Zirkon. Nydannet zirkon inneholder relativt mye uran men ikke noe bly. Den vanligste uranisotopen er radioaktiv og brytes ned til en stabil Bly-isotop over lang tid. Uran har halveringstid på 4,5 milliarder år. Vi kan datere bergarten med å se på sammenhengen mellom de to.

30
Q

Hvordan kan vi datere organisk materiale?

A

Den radioaktive isotopen Karbon14. Når organismen dør tar den ikke lengre opp Co2 fra atmosfæren, da vil mengden C14 avta, mens C12 være stabil. Vi vet at halveringstiden til C14 er 5700år, og om vi studerer forholdet mellom de to kan vi datere oranisk materiale.

31
Q

Afred Wegner beviste teorien om platetektonikk på 1900-tallet, men forstod ikke hvorfor platene bevegte seg. Hvorfor? (kort)

A

Årsaken er mantelaktivitet:

Push effekt - varm mantel stiger opp. Gir lavhastighetssoner

Pull effekt - kald matel og havbunnsplate synker ned i mantelen - Gir høyhastighetssone

32
Q

Hva er en konveksjonsstrøm?

A

Noen steder av mantelen har høyere temperatur. Det gjør at smelten over blir varmere som fører til at legme også blir lettere. Dette gjør at mantelmassen stiger oppover mot jordoverflaten - konveksjonsstrøm.

Vi har altså ulike konveksjonsstrømmer i mantelen der varm mantel stiger opp i varme områder av den ytre kjernen. Den fungerer som en stekepanne

33
Q

Beskriv en push effekt

A

Den varme mantlenmassen fra konveksjonsstrømmer kommer på jordoverflaten. Noe vil trenge igjennom (som gir midthavsrygger og spredningssoner) men noe varm mantel vil også bli presset ut til sidene. Da vil kontinentene som ligger å flyter også trekt med ut til sidene.

Gir lavhastighetssone

34
Q

Hva er en pull effekt?

A

(i kalde områder) Når havbunnen treffer kontinent eller en annen havbunnsplate vil den tyngste av de synke ned igjen i mantelen. Da vil tyngdekraften trekke den synkende ned i mantelen og ødelegge den.

Gir høyhastighetssone

35
Q

Når får vi lav eller høyhastighetssoner på jorda

A

Når varm mantel stiger opp får vi en sagte bevegelse i platen (lavhastighetsområde)

Der kald mantel synker ned og havbunnsplate går ned i mantel får får vi en pull effekt og dermed en økt hastighet. (høyhastighetssone)