9. Kap 14,15: Kultur og fordommer

Question 1

26-Hvilken “form” har fordommer og diskriminerering i dag?

Answer 1

Fordommer og diskriminering mot noen grupper er annerledes nå enn det var før, men det betyr det ikke at det har forsvunnet. Nylig hendelser har vist at vi fortsatt trenger Black lives matter og Pride.
Diskriminering har blitt mindre akseptert. Men dette trenger ikke å bety fremgang. Diskrimineringen vi finner i dag har derfor tatt nye former der de er mer “sofistikerte”

Question 2

26-Hva er fordommer?

Answer 2

En holdning eller “orientering” mot et gruppemedlem (eller en gruppe) som devaluerer den direkte eller indirekte på en måte som favoriserer dens egen gruppe.

Question 3

26-Hva påvirker hvor fordomsfull man er?

Answer 3

Hvor fordomsfull man er/hvilke fordommer man har påvirkes både av individuelle faktorer (som personlighet) men også grupper og sosial kontekst. Det er ulik empiri og teorier som har ulike vinklinger på dette.

Question 4

26-Hva er sterotypier?

Answer 4

En kognitiv representasjon av en gruppe/sosial kategori eller dens medlemmer som inkluderer karakteristikker assosiert med den.

Question 5

26- Hva er diskriminering?

Answer 5

Diskriminering är handlingen som baseras på fördomar och stereotypier.Diskriminering innebærer å behandle en person eller gruppe på en urettferdig eller ugunstig måte basert på faktorer som kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonshemming, seksuell legning eller andre beskyttede egenskaper.

Question 6

28-Beskriv en studie som kan støtte at stereotypier er automatiske

Answer 6

• Studie fant at vi klarer å huske flere karakteristikker dersom de blir presentert sammen med en stereotypisk kategori.
• Eksempel: husket man smart og snill når presentert sammen med “lege”. Men denne effekten fantes kun når ordene passet inn på stereotypen.
• Fant faktisk at man husket dårligere (feks smart og snill sammen med “skinhead”) når karakteristikkene ikke passet.

Question 7

28- Hva er Sherif sin Realistic conflict theory, hvordan er den relevant for fordommer og diskriminering?

Answer 7

Kan forklare Fordommer og diskriminering

Teori:Ideen bak er at disse reflekterer ekte interessekonflikter mellom grupper som konkurrerer om ressurser (feks status og rikdom)

Eksemepl: (Eagles vs Rattlers) Guttecampen der det ble to grupper

Question 8

28-Hva er forskjellen mellom
fordommer og stereotypier?

Answer 8

Fordommer er veldig ofte negative, og fremmer sin egen gruppe → Mot en utgrupp dvs. relevant för intergroup nivå.

• Stereotyper trenger ikke å være negative. Kognitive snarveier. Top down prosess

Question 9

28- Overordnet- vil du si at fordommer og konflikt i intergruppe relasjoner forårsaket av sosial kontekst, individuelle forskjeller, eller begge?

Answer 9

Fordommer ser ut til å være forårsaket av både individuelle forskjeller og sosial kontekst, men på forskjellige måter.

Question 10

28- Man ser at Holdninger korrelerer – har man fordommer mot én utgruppe, har man det ofte mot flere. Trekk frem teorien om Autoritær personlighetstype for å forklare om det finnes en fordomsfull personlighetstype.

Answer 10

kjennetegnes av forenklet kognitiv stil, rigide holdninger til sosiale konvensjoner og underkastelse mot autoriteter. (Bla. fascister)

Er et uttrykk for en spesielt streng oppvekst (konformitet og lydighet). Dette fører videre til at følelsene senere i livet blir brukt mot andre, særlig minoriteter.

Question 11

28- Man ser at Holdninger korrelerer – har man fordommer mot én utgruppe, har man det ofte mot flere. Trekk frem teorien om Sosial dominans for å forklare om det finnes en fordomsfull personlighetstype.

Answer 11

Sosial dominans teori (Sidanus og Pratto)

• Vi har en tendens til å forme gruppe-baserte hierarkier. Teoriens kjerne er at vi opprettholder disse hierarkiske strukturene gjennom diskriminering individuelt eller institusjonelt (diskriminering som gjerne legitimeres av myter).
• Noen mennesker støtter seg mer på dette hierarkiet enn andre. Det kan måles gjennom «social dominance orientation scale». Individer fra dominante grupper skårer høyere på skalaen, fordi de drar mest fordeler av det hierarkiske systemet.
• Fant støtte for teorien: høy skåre = rasister og mer tilbøyelig til å tro at inntekt reflekterer evner.

Question 12

28- Etter å ha sett på sosial dominans teorien og autoritær personlighetstype i et forsøk på å forstå om det finnes en fordomsfull personlighetstype, hva konkluderer du med?

Answer 12

Vi ser at personlighetsfaktorer har noe å si når det kommer til fordommer, men vi vet også at folks meninger og holdninger er sterkt påvirket av miljøet og menneskene rundt sin atferd. Egenskapene vi fant relevante i delen om individuelle forskjeller er altså ikke permanente, men heller dynamiske sammen med miljøet og påvirket av sosial kontekst.

Question 13

28- Sosial kontekst har en betydning for utvikling av fordommer. Trekk frem tre funn som støtter dette.

Answer 13

På tross av likt nivå av autoritarisme i utvalget fant han at fordommer var lavere nord i USA enn i sør, og Sør-Afrika. Altså: personlighet kan ikke alene forklare fordommer.

Sammenliknet førsteårsstudenter og sisteårsstudenter på juss og psykologi, og fant at juss-studentene skåret høyere på social dominance theory

Kvinnene ble randomisert tildelt hus. Sorority = konservative, Dormitory = liberale.

Question 14

27- Det er gjort flere forsøk på å finne intervensjoner som kan redusere fordommer. Helt kort- hva er Contact hypothesis? Er den empirisk støttet?

Answer 14

💡 Allport, 1954 - Contact hypothesis
Redusere fordommer via kontakt med utgruppe-medlemmer i 4 steg.
- Studier har vært vellykkede blant annet ved at US supreme court har ulovliggjort rase-segregering i skola.
- Bare det å vite om at inngruppe-medlemmer har en nær relasjon til utgruppe-medlemmer kan forbedre utgruppe-holdninger.

Question 15

27- Contact hypothesis består av 4 steg og er en type modell man kan gjøre for å redusere fordommer. Steg 1 er Aquaintance potential. Hva menest med det?

Answer 15

💡 1 - Aquaintance potential - potensialet for å kjenne hverandre.

• Studier antyder at det kreves mer enn bare å eksponeres for hverandre.
• Kryss-gruppe-vennskap har bedre effekt enn mindre intime relasjoner som kollegaer. Spesielt ved “high level of self-disclosure”.

Question 16

27- Contact hypothesis består av 4 steg og er en type modell man kan gjøre for å redusere fordommer. Steg 2 er conditions of equal status. Hva menest med det?

Answer 16

💡 2 - Conditions of equal status- å møtes på samme nivå

• I møte mellom inn- og ut-gruppe der hierarki er inntakt. Dvs. lavstatusindivider som har lavstatus-yrker → affirming prejudice.
• Påvirket av kulturelle, sosiale normer rundt jevnhet.

Question 17

27- Contact hypothesis består av 4 steg og er en type modell man kan gjøre for å redusere fordommer. Steg 3 er Cooperation towards common goal. Hva menest med det?

Answer 17

💡 - samarbeid mot et felles mål

• Fordommer minket kun når det er ett felles mål (eks. Sherif summercamp eksperiment).
• Vanskeligere om grupper har vært i konflikt over lengre tid (Israel - Palestina).
• Intervensjoner som kan hjelpe, er de som tydeliggjør at forandring er mulig → “incremental mindset” altså at personer kan forandres.

Question 18

27- Contact hypothesis består av 4 steg og er en type modell man kan gjøre for å redusere fordommer. Steg 4 er supportive normative climate. Hva menest med det?

Answer 18

💡 4 - Supportive normative climate - støttende normativt miljø

• Sosiale normer har stor påvirkning på holdning og atferd.
• Studier på at fordommer som vises predikeres av mengden fordommer som oppfattes av andre i den samme konteksten.

Question 19

27- Nevn 4 typer tilnærminger man kan bruke som tiltak for å redusere fordommer.

Contact hypothesis er ikke inkludert.

Answer 19

• 1 - Decategorization
• 2 - Recategorization
• 3 - Mutual differentiation
• 4 - Dual categorization model

Question 20

27- Decategorization er en tilnærming for å redusere fordommer. Hvordan da?

Answer 20

• Fokusere på unikhet og ulikheter info. fremfor kategori-basert info om utgruppe-medlemmer.
• Redusere intergruppe-forskjeller under personlig kontakt.
• Dette vil over tid minke behovet for fordommer og promotere deling av intim personlig info under kontakt.
• Forselår at person-orientert kontakt er mer effektiv enn oppgave-orientert kontakt.

Question 21

27- Recategorization er en tilnærming for å redusere fordommer. Hvordan da?

Answer 21

Erstatter underliggende forskjeller mellom ingruppe og utgruppe på et underordnet nivå

Recategorization går ut på å bryte ned denne “oss” og “dem” -inndelingen ved å skape en mer inkluderende og bredere gruppekategori.

Gjennom recategorization oppfordres individer til å fokusere på de felles identitetstrekkene og likhetene som eksisterer på tvers av grupper. Dette kan gjøres ved å fremheve felles mål, verdier, interesser eller identiteter som medlemmer av ulike grupper deler.

Question 22

27- Hva er forskjellen på Recategorization og decategorization?

Answer 22

• Recategorization reduserer bias → gjennom å vurderer tidligere utgruppe mer positivt.
• Decategorization reduserer bias → gjennom å vurdere tidligere inngruppe mindre positivt.

Question 23

27- Mutual differentiation er en tilnærming for å redusere fordommer. Hvordan da?

Answer 23

• kontakt for å tilføye gruppemedlemmer mer distinkte roller.
• Ønsker at utfordringer skal møtes direkte mellom gruppe for å redusere risikoen for at utgruppe-medlemmer som møtes er psykologisk distanserende overfor hverandre, som igjen fører til generalisering.
• Gir en viss positiv støtte i at ulike grupper gir ulike roller → men med en risiko for at atferd generaliseres og mer bias skapes (stereotyper).

Question 24

27- Dual categorization model er en tilnærming for å redusere fordommer. Hvordan da?

Answer 24

• Integrerer de andre modellene (decategorization, recategorization og mutual differentiation).
• Tre steg
  
  1. Decategorization: Tidlig intergruppe-interaksjon → personlig kontakt reduserer angst og fremmer interpersonlige bånd.
  2. Mutual differentiation: Social kategorisering, fremtredende for å skille ulikhetene mellom folk → generalisere på en positiv måte, å få en positiv påvirkning av en utgruppe.
  3. Recategorization: inkluderer inngruppe og utgruppe sammen til en enhet. Det er vanskeligere fordi tidligere grupper er vanskelige å forandre. Mutual recognition, erkjenner delt gruppeidentitet på et overordnet nivå (eks. storbritannia).

Question 25

27- Hvorfor er det så utfordrende å få til gode intervensjoner for å redusere fordommer?

Answer 25

• Ansikt-til-ansikt-kontakt er viktig, men sårbart.
• Segregering og konfliktfylt historie.
• Sterke sosiale normer i konflikt.
• Intergruppe-angst = “a negative affective state experienced when anticipating future, or experiencing actual contact with an outgroup member, stemming from expectation of negative consequences for oneself during intergroup interactions.”