4. Kap 6,7: Holdninger Flashcards
11- Hva er en holdning?
- En holdning er definert som en overordnet evaluering av et objekt som er basert på kognitiv, affektiv og atferdsinformasjon.
- I denne definisjonen er ideen om at en holdning involverer en evaluerende avgjørelse om et objekt. Med andre ord: å ha en holdning involverer å bestemme seg for om man liker vs. ikke liker, godtar vs. ikke godtar, favoriserer vs. ikke favoriserer et objekt, en person eller et tema.
11- Det er Ikke mulig å observere alle aspekter ved en holdning ved å se på atferd, vi må bruke ulike innfallsvinkler. Vi ser på hovedtilnærminger til å måle en holdning. Hva heter de?
- Explicit measures of attitude
- Implicit measures of attitude
11- Hva er Explicit measures of attitude?
- Et mål som spør deltakeren direkte om hva han/hun tenker om en holdning. Det gjøres gjennom: Likert scales og Semantic differnetial scales
**Problemer med eksplisitt måling av holdninger:
**- Individer kan være usikre eller ikke vite hva slags holdning de har mot et objekt. Hvordan spørsmålet er stilt kan ha en stor innvirkning på skåren.
- En skåre kan påvirkes av og reflektere det som er socially desireable responses.
- Eksplisitt mål av holdning måler gjerne heller «offentlige» enn «private» holdninger.
11- Hva er Implicit measures of attitude?
Et mål som får tilgang på spontane evaluerende assosiasjoner til et objekt, som ikke er avhengig av noe verbalt. En måte å komme unna utfordringene med eksplisitt måling. Tre metoder: evaluative priming, Implicit Association test (IAT), og The Affect Misattribution Paradigm.
Evaluative priming handler om assosiasjonen mellom et objekt og vår evaluering.
Ifølge Fazio er styrken på denne assosiasjonen avgjørende for hvor raskt vi responderer.
Sterke assosiasjoner mellom negative adjektiver og holdninger gir raskere responser.
Responser til positive adjektiver er vanligvis langsommere.
- Blir brukt for å måle f.eks. hvite menneskers holdning til svarte -> rask respons (😞)
11- Hva er The multicomponent model of attitude (Zanna & Rempel, 1989)?
En teoretisk tilnærming til å forstå holdningers natur og struktur. Modellen hevder at holdninger består av tre hovedkomponenter:
- Kognitiv komponent: Dette refererer til en persons kognitive tanker (også skjevhet), overbevisninger og kunnskap om et objekt eller en sak. Det innebærer vurderinger, tanker og oppfatninger en person har om et emne. For eksempel kan noen ha en kognitiv komponent som innebærer at de tror at fysisk trening er viktig for god helse og velvære.
- Affektiv komponent: Følelsene og affektive reaksjonene knyttet til et objekt eller en sak. Det innebærer positive eller negative følelser en person har mot noe. For eksempel kan noen ha en følelsesmessig komponent som innebærer at de føler seg glad og oppstemt når de tenker på fysisk trening.
- Atferdsmessig komponent: Dette refererer til den faktiske atferden eller den tiltenkte handlingen knyttet til et objekt eller en sak. Det innebærer en persons tilbøyelighet til å handle på en bestemt måte i forhold til holdningen sin. For eksempel kan noen med en atferdsmessig komponent relatert til fysisk trening være motivert til å delta i treningsaktiviteter regelmessig.
Modellen hevder at disse tre komponentene er gjensidig avhengige og samvirker for å danne en persons holdning. Endringer i en av komponentene kan påvirke de andre komponentene og dermed endre holdningen som helhet. For eksempel, hvis noen endrer sine kognitive tanker om fysisk trening ved å tilegne seg mer kunnskap om fordelene, kan det påvirke deres følelsesmessige reaksjoner og deres atferdsmessige tilbøyeligheter knyttet til trening.
11- Krosnick and Petty (1995) argumenterar för att det är fyra huvudmanifestationer av strong attitudes. Hvilke?
1. more persistent, mer stabila över tid
2. more resistent, för förändring dvs. starka attityder är mindre troliga att förändras än weak attitudes
3. more likely to influence information processing, mer uppmärksamhet (attention) vs. weak attitudes
4. more likely to guide behaviour, vi agerar hellre utifrån starka attityder än svaga.
12- Kan du forklare teorien om planlagt atferd?
Basert på disse faktorene kan teorien om planlagt atferd forutsi om en person vil utføre en bestemt handling eller ikke:
Holdninger: Dette refererer til en persons evaluering av en bestemt handling. Hvis noen har positive holdninger til handlingen, er det mer sannsynlig at de har intensjon om å utføre den. For eksempel, hvis noen har positive holdninger til fysisk trening, er det større sannsynlighet for at de har intensjon om å trene regelmessig.
Subjektive Normer: Normer inkluderer sosiale påvirkninger og forventninger fra andre. Hvis noen føler at andre forventer at de skal utføre en bestemt handling, kan dette øke intensjonen om å gjøre det. For eksempel, hvis noen opplever at venner og familie forventer at de skal delta på et arrangement, kan det påvirke intensjonen deres om å delta.
Opplevd atferdskontroll: Dette handler om hvor mye en person føler at de har kontroll over å utføre handlingen. Jo mer kontroll en person føler de har, desto større sannsynlighet er det for at de har intensjon om å utføre handlingen. For eksempel, hvis noen føler seg selvsikre og kompetente når det gjelder å utføre en bestemt oppgave, vil de ha større intensjon om å gjennomføre den.
12- Hva er Theory of reasoned action “TORA” (Fisbein & Ajzzen, 1975)?
Anvendes gjerne for forebyggende handling som slutte å røyke eller endre matvaner.
TORA hevder at menneskelig atferd blir bestemt av to hovedfaktorer:
* Holdninger: innebærer hva en person tror om konsekvensene av å utføre handlingen og hvor gunstig eller ugunstig de anser den for å være. For eksempel kan noen ha en positiv holdning til trening fordi de tror det vil forbedre helsen deres.
* Subjektive normer: hva andre (for eksempel venner, familie eller samfunn) mener at personen burde gjøre. Det inkluderer sosiale forventninger, press eller påvirkning fra omgivelsene. For eksempel kan noen føle seg forpliktet til å trene fordi vennene deres oppfordrer dem til det.
Ifølge TORA blir intensjonen om å utføre en bestemt handling dannet av disse to faktorene. Intensjonen er igjen en sterk indikator på faktisk atferd. Jo mer positive holdninger en person har mot handlingen, og jo sterkere de opplever støtte fra subjektive normer, desto mer sannsynlig er det at de vil utføre handlingen.
Det er viktig å merke seg at TORA fokuserer på intensjonen bak atferden, da den antar at mennesker er rasjonelle og tar informerte beslutninger basert på holdninger og subjektive normer.
12- Hva kan være kritikk av Theory of planned behaviour?
- Det er en antakelse om at relasjonen mellom holdning og atferd alltid er rasjonell, begrunnet og planlagt. Hva skjer f.eks. med spontan atferd?
- Inkluderer ikke følelser og emosjoner.
- Sier ingenting om riktig og feil i relasjon til eksempelvis gruppenormer.
12- En butikk skal åpne nettsalg, men ingen handler.
Hvordan kan vi bruke Theory of planned behaviour til å forstå hvordan atferd her?
Analyser holdninger: Undersøk kundenes holdninger til netthandel generelt og din butikk spesifikt. Forbedre netthandelsopplevelsen basert på funnene. Feks eldre kunder har ikke tiltro til internett
Vurder subjektive normer: Identifiser viktige referansegrupper og implementer sosiale bevisstrategier, som positive anmeldelser og henvisningsprogrammer.
Evaluer opplevd atferdskontroll: Identifiser faktorer som påvirker oppfatningen av netthandelsprosessen, som tekniske barrierer eller manglende tillit. Adresser bekymringer og forenkle prosessen.
Utvikle markedsføringsstrategier: Kommuniser fordeler ved netthandel, skap tillit og bruk sosiale bevis. Tilby brukervennlige nettstedsfunksjoner og enkel tilgang til kundestøtte.
Ved å følge disse trinnene kan du bedre forstå og påvirke kundenes atferd i netthandelsbutikken.
13-Holdningsendringer kan skje på to forskjellige måter i følge Elaboration likelihood model. Nevn hvilke
- Argumentrelevant tenkning (central route to persuasion)
- Kognitive snarveier (peripheral route to persuasion)
13-Holdningsendringer kan skje på to forskjellige måter. Forklar Argumentrelvant tenkning (central route to persuasion)
- Systematisk prosessering
- Kvaliteten på argumentene er viktig.
- Skaper sterkere holdningsendringer enn for kognitive snarveier.
- Trigger kognitiv aktivitet som styrker koblingene i hjernen.
13- 13-Holdningsendringer kan skje på to forskjellige måter i følge Elaboration likelihood model. Forklar Kognitive snarveier (peripheral route to persuasion)
- Ikke-systematisk prosessering
- Viktig at den som argumenterer oppfattes som en ekspert på feltet.
- Svakere holdningsendringer med kortere varighet.
- Mindre kognitivt krevende av mottakeren.
13- Mottakerens sjanse for overbevisning avhenger av?
- Motivasjonen (processing motivation)
- Det er krevende å tenke kritisk.
- Evnene (processing ability)
- Det er nødvendig med relevant kunnskap.
- Om disse ikke danner et tilstrekkelig grunnlag øker sjansen for overtalelse gjennom kognitive snarveier → ikke systematisk prosessering.
- Det er nødvendig med relevant kunnskap.
13- Hvordan skal du ta i bruk det du kan om the elaboration likelihood model dersom du driver en politisk kampanje der målet er å Verve så mange nye medlemmer som mulig?
- Tiltak
- Video med emosjonelt sterke bilder av et ødelagt land.
- Viktig for mottakernes motivasjon for systematisk prosessering.
- Sterke argumenter.
- For å sikre at de motiverte mottakerne lar seg overtale og skaper en varig og sterk holdningsendring.
- Argumenter må forstås av de fleste.
- For å sikre et bredt utslag i populasjonen.
- Bruker kjent ekspert for å presentere argumentene.
- For mottakere som ikke kan så mye om temaet og ikke er motiverte for å prosessere argumentene
=Videoen har dermed potensiale til å endre holdninger via begge ruter.
- For mottakere som ikke kan så mye om temaet og ikke er motiverte for å prosessere argumentene
- Video med emosjonelt sterke bilder av et ødelagt land.