6. Kap 9,10: Hjelpeatferd og Aggresjon Flashcards

1
Q

31- Hva er prososial atferd?

A

Handling som er positiv for noen andre, uten at den nødvendigvis er gunstig for en selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

31- Hva er hjelpeatferd?

A

Hjelpeatferd - en handling som resulterer i noe positivt for noen andre uavhengig av situasjon og intensjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

31- Hva er altruisme?

A

Altruisme - atferd som har som intensjon å være positiv for noen andre uten forventninger om ekstern belønning. Drives av empati.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

31- Hvordan kan empati være en individuell faktor som er avgjørende for prososial atferd?

A
  • Empati motiverer til og utløser altruistisk atferd fremfor egoistisk atferd (Batson).
  • Batson vektlegger empati som en avgjørende individuell faktor for prososial atferd.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

31- Hvordan kan egoisme være en individuell faktor som er avgjørende for prososial atferd?

A
  • Egoistisk hjelp - har mål om å lette på eget ubehag.
  • En mindre empatisk person har egoistisk motivasjon → unngår å hjelpe om det finnes en annen utvei.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

31- Tilskuereffekten er en sosial faktor som er avgjørende for prososial atferd. Forklar hva den er og hvordan den fungerer (5 steg)

A

Tilskuereffekten (bystander effekt) - sjansen for at en person hjelper i en nødsituasjon synker når antallet tilskuere øker (Latané og Darley, 1970). Modell med 5 steg.

  1. Legge merke til hendelsen.
  2. Avgjøre om det er en nødsituasjon (pluralistisk ignoranse → de rundt responderer ikke → situasjonen krever ikke respons).
  3. Avgjøre graden av personlig ansvar (diffusjon av ansvar → følelsen av ansvar minker fordi den fordeles på antall tilskuere).
  4. Bestemme seg for passende intervensjon.
  5. Implementere valgt intervensjon (audience inhibition → bevisst på at andre tilskuere ser din respons, og frykter å dumme seg ut).
    - Modellen krever at man velger å fortsette ved alle stegene. Belyser den store innvirkningen ved andres tilstedeværelse på en selv i en nødssituasjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

31-Common ingroup identity model er en sosial faktor som er avgjørende for prososial atferd. Forklar hvordan.

A

Større sjanse for å hjelpe fremmede i nød fra samme gruppe.
- Når gruppens sosiale identitet er fremtredende påvirkes medlemmenes atferd av normer og verdier fra gruppa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

32- Er det kjønnsforskjeller i aggresjon?

A

Det er store kjønnsforskjeller i fysisk aggresjon, der menn er overrepresentert. Det er også en signifikant forskjell i verbal vold, men her er forskjellen mindre. Krysskulturelle studier bekrefter disse forskjellene.

Situasjonelle faktorer ser ut til å spille en stor rolle i denne konteksten.
- Menn skårer høyere enn kvinner på uprovosert aggresjon, men forskjellen var mindre for provosert aggresjon.
- På indirekte aggresjon (skade andre gjennom manipulasjon og ødelegge vennskap) skårer kvinner jevnt med menn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

32- Er det kjønnsforskjeller i hjelpeatferd? Trekk frem noen funn fra studie som støtter

A

Det er også store kjønnsforskjeller i hjelpeatferd:
* Eagly og Crowley (1986) sin metaanalyse indikerer at menn generelt griper mer inn enn damer når det kommer til pågående konfliktsituasjoner.
* I tilfeller der mann angrep dame viste kvinner lave nivåer av intervensjon (2 av 21 intervenerte), mens 10 av 21 menn intervenerte.
* I tilfeller av kvinne til kvinne-vold viste kvinner en større motivasjon for å hjelpe enn menn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

32- Hvilke funn fant man i studier der det blir undersøkt kvinner til kvinne vold?

A

I tilfeller av kvinne til kvinne-vold viste kvinner en større motivasjon for å hjelpe enn menn.

  • Mannlige bystanders viste en tendens til å le av kvinnevolden, og ga uttrykk for at de fryktet å få anklagelser om seksuell trakkasering eller påføre utilsiktet skade ved å intervenere.
  • Kvinner rapporterte en større motivasjon til å intervenere, og denne synes å komme fra en bekymring om at kvinnelige slåsskamper kan påføre skam eller seksualisere alle damer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

32- Hvorfor finner vi forskjll i både hjelpeatferd og aggresjon blant kjønnene?

A

Menn og kvinner hjelper på forskjellige måter, de klassiske studiene har ikke fanget opp kvinners hjelpeatferd. Menn griper oftere inn i konfliktsituasjoner, kvinner hjelper i større grad ved å gi relasjonell og «communal» støtte. Dette forteller oss at selv om menn og kvinner hjelper på forskjellige måter, så er de mer like enn ulike når det kommer til hjelpatferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

34- Aggresjon kan forklares ved evolusjonspsykologiske prinsipper. Nevn tilnærminger innenfor den biologiske delen

A
  • Etologisk perspektiv
  • Adferdsgenetisk
  • Hormonelle forklaringer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

34- Når vi skal finne mulige forklaringer på aggresjon burde de ulike tilnærmingene sees i sammenheng: miljøet og sosiale faktorer jobber sammen i å forme aggresjon. Forklar det etnologiske perspektivet innenfor den biologiske tilnærmingen.

A
  • Konrad Lorentz
  • Steam-boiler model - aggressjon bygges opp over tid.
  • Utløses av en cue som trigger frigjøring, eller spontant.
  • Aggresjon er uungåelig.
  • Ingen støtte i forskning.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

34- Når vi skal finne mulige forklaringer på aggresjon burde de ulike tilnærmingene sees i sammenheng: miljøet og sosiale faktorer jobber sammen i å forme aggresjon. Forklar det Adferdsgenetiske perspektivet innenfor den biologiske tilnærmingen.

A
  • Har gener noe å si for aggresjon.
  • Tvilling- og adopsjonsstudier.
  • Evidens for at likere genetikk også viser likere aggressiv atferd. Metastudier sier at miljø kan være en større faktor.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

34- Når vi skal finne mulige forklaringer på aggresjon burde de ulike tilnærmingene sees i sammenheng: miljøet og sosiale faktorer jobber sammen i å forme aggresjon. Forklar det **hormonelle perspektivet ** innenfor den biologiske tilnærmingen.

A
  • Undersøker sammenhengne mellom testosteron og aggresjon, og kortisol og agg.
  • Testosteron relateres til aktivering av slåssimpulser og inhibitor for ungåelsesatferd.
  • Noe evidens → hot sauce-paradigmet viser at atferd delvis kan predikeres av testosteronnivå.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

34- Aggresjon kan forklares ved evolusjonspsykologiske prinsipper. Nevn tilnærminger innenfor den Psykologisk delen

A
  • Frustrasjon-aggresjon-hypotesen
  • Kognitiv nyassosiasjonistisk modell
  • Læringsteori
  • Sosial informasjonsprosesseringsmodell
17
Q

34/33- Når vi skal finne mulige forklaringer på aggresjon burde de ulike tilnærmingene sees i sammenheng: miljøet og sosiale faktorer jobber sammen i å forme aggresjon. Forklar Frustrasjon-aggresjon-hypotesen innenfor den psykologiske tilnærmingen.

A
  • Aggresjon er en av flere responser på frustrasjon.
  • Situasjonen krever aggression cues - trekker oppmerksomheten mot en aggressiv respons (eks. bilde av noen som slåss).
  • Det er funnet støtte for hypotesen - ikke alltid mulig å replikere. Deltakere ga sterkere sjokk med våpen til stede.
18
Q

34- Når vi skal finne mulige forklaringer på aggresjon burde de ulike tilnærmingene sees i sammenheng: miljøet og sosiale faktorer jobber sammen i å forme aggresjon. Forklar Kognitiv nyassosiasjonistisk modell innenfor den psykologiske tilnærmingen.

A
  • Aggresjon er en respons på en tvetydig stimulus som tolkes som sinne.
  • Fokuset er på fortolkning av stimuliset.
    • Trigger stimuluset frykt → redsel.
    • Trigger stimulusert aggressive minner → sinne
  • Det er funnet støtte.
19
Q

34- Når vi skal finne mulige forklaringer på aggresjon burde de ulike tilnærmingene sees i sammenheng: miljøet og sosiale faktorer jobber sammen i å forme aggresjon. Forklar læringsteori innenfor den psykologiske tilnærmingen.

A

-Aggresjon er et resultat av direkte eller indirekte forsterkning.
- Barn som lærer at aggressiv atferd lønner seg → høyere sjanse for aggresjon.
- Funnet støtte.

20
Q

34- Når vi skal finne mulige forklaringer på aggresjon burde de ulike tilnærmingene sees i sammenheng: miljøet og sosiale faktorer jobber sammen i å forme aggresjon. Forklar Sosial informasjonsprosesseringsmodell innenfor den psykologiske tilnærmingen.

A
  • Aggresjon kommer fra aggressive skript - kognitive representasjoner av når og hvordan man skal utvise aggressiv atferd.
    • Eks. barn som ofte har sett en provokasjon bli svart med aggresjon. Provokasjonen er nært kognitivt linket til aggresjon.
  • Funnet støtte.
21
Q

34- Hvilken studie kan du bruke som eksempel i å forklare hvordan hjelpeatferd og altruisme fungerer? Trekk frem noen funn

A

💡 Fake nødsituasjon på t-banen

  • Ved 100% av betingelsene var det minst 1 tilfeldig person som hjalp
  • I betingelsen hvor skuespilleren var full reduserte dette tallet
  • Tendens til at svarte hjalp svarte og hvite hjalp hvite osv.
22
Q

34- Vi kan bruke cost-reward modellen for å forklare hvorfor vi har hjelpeatferd. Forklar

A

Arousal: cost-reward modell (Piliavin et. al.)

  • To sentrale faktorer:
    1. Motivasjonen arousal (aktivering)
    2. Kognitivt konstrukt cost (kostnad) og reward (belønning) som følge av handlinger.
  • Høy grad av aktivering → større sjanse for hjelpeatferd.
    • Aktivering → følelse av ubehag → handle for å redusere.
  • Cost - negative konsekvenser av å hjelpe andre.
    • Fysiske - risiko for skade
    • Psykiske - tap av tid eller ressurser.
    • Lavere forventetde kostnader → større sjanse for hjelpeatferd.
  • Reward - de positive konsekvensene av å hjelpe andre.
    • Indre (eks. følelser).
    • Ytre (eks. takknemlighet fra andre).
    • Større forventet belønning → større sjanse for hjelpeatferd.
  • Tar ikke hensyn til alle individuelle forskjeller og kontekstuelle faktorer som kan påvirke atferd.
23
Q

33- Definer aggresjon

Ta også med underkategorier

A
  • Atferd med en intensjon om å skade en annen person.
  • Skille mellom instrumentell og fiendtligsinnet aggresjon
    • Instrumentell aggresjon - atferden anvendes for å nå et mål.
    • Fiendtligsinnet aggresjon - atferden har som mål å skade noen andre. Motivert av negative affekter. Kan være reaktiv eller proaktiv.
      -Vi har flere måter å være aggresiv:
    • Fysisk og verbal aggresjon (spontanious and retaliative aggresion)
    • Direkte aggresjon (face-to-face confrontation)
    • Indirekte aggresjon (via peer relationship)
    • Relasjonell aggresjon (skader via sosial relasjon)
24
Q

33- Hva kan du trekke frem som variabler (2) som påvirker aggresjon?

Fra miljøet rundt oss (samfunnet)

A
  • Effekten av vold i media
  • Voldspornografi og vold mot kvinner
25
Q

33- Hvordan kan vold i media påvirke aggresjon?

Spesielt med tanke på barn

A
  • Individer med aggresjonsnivå i barndommen virker stabile i voksne alder.
  • Hvilken effekt har det på barn?
    • Førskole imiterer aggressiv atferd fra voksne eller andre de har observert.
    • Imitasjonen er ofte direkte - men generelle aggressive mønster kan også forekomme.
    • Observasjoner av medievold fører til imitasjon.
26
Q

33- Hvordan kan voldpornografi påvirke aggresjon?

A
  • Graden av opphisselse og aktivering har en effekt på aggresjon.
  • Habituering av involvering av empati og følelser ved kraftig eksponering, kan føre til fremtidig aggresjon.
  • Voldig porno øker mann-mot-kvinne-aggresjon mer enn mann-mot-mann-aggresjon.
  • Om en person aldri har sett at vold er greit → usannsynlig at pesronen skulle anta at det er akseptert.
27
Q

32- Gi et eksempel på at hjelpeatferd også påvirkes av normer.

A

Relasjoner kan også hindre intervensjoner. Eksempelvis familie (fra saken om to år gamle James Bulger, som ble drept i Liverpool) «Strangers are not supposed to approach or become involved with children from other families» (s. 423). Straw og Shotland (1976) rapporterte at bystanders hadde lavere sjans for å intervenere dersom de trodde at et kranglende par var gift, fremfor at de var ukjente for hverandre.