3. Kap 5: Selvet Flashcards
23- Hva er selvkonsept?
Selv-konsept (self-concept) er sammensatt av alle erfaringer vi har av oss selv – inkludert alt fra sosiale roller, karakteristikker, mål og verdier, til frykt osv.
Denne kunnskapen vi har om oss selv kan kategoriseres som enten
kognitive representasjoner av oss selv (self-schema),
eller en affektiv vurdering av selvet kalt selvfølelse (self-esteem).
23- hva er selvfølelse (self-esteem)? Beskriv kjennetegn på høy og lav selvfølelse.
- Selvfølelsen er altså hva vi føler om oss selv – vår affektive vurdering av kvaliteter og selvverd, både positive og negative.
- Høy selvfølelse betyr at man i stor grad har et positivt syn på seg selv. Det betyr også at man har større tro på at man kommer til å lykkes med sine mål.
- Lav selvfølelse at man har et mindre positivt syn på seg selv, og at man er tvilende til sine evner og kvaliteter.
23- Hva er trekk-selvfølelse?
Trekk-selvfølelse (trait self-esteem), den generelle affektive vurderingen man har av seg selv er relativt stabilt gjennom livet.
23- Hva er tilstand-selvføelse (state-self-esteem)?
Tilstand-selvfølelse (state self-esteem), den varierende selvevalueringen som endres i tråd med gode og dårlige erfaringer.
23-På hvilken måte kan selvfølelse (selvesteem) opprettholdes eller styrkes?
- få en oversikt over hvilke områder/domener som er av stor betydning for deg.
- modifisere selvverd-begrensninger (self-worth contingencies). Altså: gjøre selvfølelsen mindre avhengig av noe spesifikt og ekstern (som resultater) og mer avhengig/bygget på interne styrker (interesser, autonomi osv.). Da vil selvfølelsen være mer genuin og robust.
- å ha et selvverd som bygger på flere domener/områder. Et selvverd som er fullstendig avhengig av suksess på ett område blir veldig skjørt.
23-Hva avhenger selvfølelsen av?
- Individuella skillnader: Hvorvidt det er akademiske prestasjoner, utseende, sosial aksept eller noe helt annet som er viktig for selvfølelsen varierer fra person til person.
- Prioriteringar(mål/motivation):Selvfølelsen til hver enkelt person avhenger av hva personen er mest investert i psykologisk. Eksempel: Akademiske prestasjoner være en viktig del av selvfølelsen til en student som jobber svært hardt med skolearbeid → men någon som inte har mål om att få gode karakterer och hellre vektlegger sociala relation förhåller sig kanske mer til dette.
23- Trekk frem en studie som kan belyse hva selvfølelsen avhenger av
Crocker et al. (2002):studerte koblingen mellom selvfølelse og selvverd (self-worth).
studie fant at generell trekk-selvfølelse, som vanligvis er stabil, kan variere basert på viktige hendelser i livet relatert til selvverd. Studenters selvfølelse ble målt den dagen de fikk svar på universitetssøknaden. Resultatene viste at studenter med et selvverd knyttet til akademiske prestasjoner økte sin selvfølelse ved positivt svar og motsatt ved negativt svar, sammenlignet med en vanlig dag. Studenter uten et selvverd knyttet til akademiske prestasjoner opplevde ingen endring i selvfølelse uavhengig av tilbakemeldingen fra universitetet.
24- Det er tre motivene som former hvordan vi ser på oss selv: selvevaluering, selvforsterkning og selvverifiseringtypisk. Hva er selvevaluerings motivet?
«Self-assesment motive», et motiv som sier at vi streber etter å få så nøyaktig og objektiv informasjon om oss selv som mulig. Og at vi er ivrige etter å oppsøke tester og oppgaver som gir oss så objektiv informasjon som mulig (f.eks. en IQ-test framfor hvor intelligent vi selv tror at vi er).
NB: det ser ut til at de fleste av oss mer interessert i informasjon som er positive/om våre styrker, framfor svakheter. Selvevalueringsmotivet har altså noen åpenbare svakheter.
24- Det er tre motivene som former hvordan vi ser på oss selv: selvevaluering, selvforsterkning og selvverifiseringtypisk. Hva er selvforsterkning motivet?
vi unngår å få informasjon om oss selv som er negativ – vi streber etter å forsterke våre positive sider. Det er et iboende behov i oss for å styrke selvfølelsen som fører til selvforsterkning. Inkluderer strategier som:
* Selvforsterkende illusjoner
* Selvforsterkende informasjonsprosessering
* Implisitt selvforsterkning
* Selvpresentasjon og selvforsterkning: feks self handicapping
24- Det er tre motivene som former hvordan vi ser på oss selv: selvevaluering, selvforsterkning og selvverifiseringtypisk. Hva er self-vertifisering motive?
En motivasjon til å bekrefte sterke selvoppfatninger. Kommer av et behov for stabilt selvbilde.
- Vi foretrekker informasjon/mennesker som deler det samme synet på en selv.
De som har et positivt syn på seg selv vil forsøke å bekrefte dette gjennom selvverifisering og selvforsterkning. De som har et negativt syn på seg selv (de færreste) vil det være en fundamental konflikt mellom motivene for selvverifisering og selvforsterkning.
24- Innenfor selv-forserkingsmotivet finnes det en rekke strategier. Selvforsterkende illusjoner er et av de. Hva menes med det? Trekk frem en studie for å støtte forklaringen din
- De fleste av oss har positive illusjoner av oss selv.At våre positive personlighetsattributter er mer gyldige hos seg selv enn andre, og motsatt med negative attributter.
- Studie av Epley&Witchurch bekrefter dette, vi identifiserer oss mer med et bilde av oss selv som er gjort «vakrere» enn et naturlig bilde av oss selv.
Andre selvforsterkende biaser: Urealistisk optimisme, parforhold-bias, favorisering av inngruppe, the false consensus effect (man tror at egne meninger har mer støtte enn de faktisk har).
24- Innenfor selvforsterkingsmotivet finnes det en rekke strategier. Selvforsterkende informasjonsprosessering er et av de. Hva menes med det?
Motivert resonnering: resonneringen vår er biased til å støtte konklusjoner som styrker selvet.
1. Fokuset selekterer: vi bruker mer tid og tenker oftere på positiv informasjon om oss selv, som videre påvirker recall- og lagringseffekter.
2. Vi omtolker implikasjoner som truer selvet vårt. Vi er kritiske til informasjon som forsterker våre negative sider.
3. Vi vektlegger og velger det vi er god på. F.eks. «jeg er god i matte, derfor synes jeg det er gøy og velger å studere matte på UiO». Kan føre til at man blir ubevisst sine svakheter.
24- Innenfor Selvforsterkingsmotivet finnes det en rekke strategier. Selvpresentasjon og selvforsterkning er et av de. Hva menes med det?
En rekke forskjellige strategier som vi tar i bruk for å forme hva andre tenker om oss. Strategier for selvforsterkning uten å skryte av oss selv.
- Self-handicapping – tendens til å sette seg selv i situasjoner/gjennomføre atferd med hensikt å tape for å ha en «god» unnskyldning for å ikke strekke til.
- Supplication – å oppføre seg hjelpesløs for å motta omsorg og hjelp.
- Ingratiation – masse smigring for å få personen til å like en.
På tvers av ulike kulturer: Hvordan folk selvforsterker varierer på ters av ulike kulturer – hvilke kulturelle normer som er gjeldende. Individualistiske vs. kollektivistisk samfunn.
29- Hva er selvoppfatning?
Holdninger og kunnskap om seg selv, som utvikles gjennom en aktiv definisjonsprosess som utspiller seg i interaksjonene i det sosiale miljøet. Disse selvoppfatningene motiveres av hvordan vi ønsker å se oss selv. Påvirkes av kultur
29- Trekk frem en studie som kan brukes til å si noe om våre selvoppfatninger er påvirket av kulturen vi lever i.
Individer i USA har en tendens til å se seg selv som uavhengige aktører. I motsetning til individer i Japan, som i større grad ser seg selv som avhengige av andre rundt seg. Dette indikerer forskjeller i kognitiv stil og antyder at en interdependent selvoppfatning (Japan) er en konsekvens av sosialisering i en kollektivistisk kultur.
