7 - Bioteknologi og genteknologi Flashcards
Mikroorganismer?
Livsformer som man ikke kan se med det blotte øye.
Bioteknologi og mikroorganismer?
Mennesker har i tusener av år brukt mikroorganismer til å bake brød og lage ost, til gjøring av øl og vin og til å lage surmelksprodukter.
Bioteknologi?
Bioteknologi er all teknologi som bruker levende celler til å lage produkter. Når vi snakker om moderne bioteknologi så snakker vi om et samlebegrep på fagområder og metoder der genteknologi inngår i større eller mindre grad.
GMO?
GMO står for genmodifiserte organismer, dette er organismer som har fått forandret på genene sine eller fått satt inn nye gener.
Etikk?
Etikk er morallære og et hjelpemiddel til å tenke omkring vanskelige moralske spørsmål. Det handler i bunn og grunn om hva som er rett og galt.
Bioteknologirådet?
Bioteknologirådet er et rådgivende organ opprettet av regjeringen som vurderer faglige, etiske, miljømessige og sikkerhetsmessige spørsmål knyttet til moderne bioteknologi. Det er særlig to lover som viktige: Genteknologiloven og Bioteknologiloven. Bioteknologi blir også regulert av mange andre lover, som næringsmiddelloven og lov om dyrevern.
Genteknologiloven?
Genteknologiloven regulerer framstilling og bruk av genmodifiserte organismer.
Bioteknologiloven?
Bioteknologiloven handler om å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi blir utnyttet til beste for alle mennesker.
Næringsmiddelloven?
Lov om matproduksjon og mattrygghet.
Genspleising (kort)?
Genspleising er teknikken forskere bruker når de overfører gener til en organisme. Ved hjelp av spesielle enzymer kan man klippe ut gener i arvematerialet hos en art og sette deminn i DNA-et til en annen art.
Plasmider i genspleising?
Plasmider er små, ringformede DNA-molekyler som finnes i bakterieceller i tillegg til bakterienes eget kromosom. Plasmidene er ikke en del av selve bakteriekromosomet, men har noen få gener som bakteriene har nytte av. Det er plasmidene genforskerene bruker som verktøy i genspleising. Forskerne kan ta plasmidene ut av bakterier og deretter “spleise” en DNA-bit med et gen fra en annen organisme inn i dem. Bakterien tar så opp i seg de genspleisede plasmidene. Når bakterien da deler seg blir de nye genene kopiert sammen med bakteriens DNA. Spleiser vi for eksempel inn et menneskegen for hormonet insulin i plasmidet, har vi en bakteriekultur som nå produserer insulin. Tidligere måtte man isolere insulin fra svin eller storfe.
Restriksjonsenzymer i rekombinant DNA-teknikk??
For å klippe og lime DNA-biter med gener bruker forskerne spesielle enzymer som kalles restriksjonsenzymer. Enzymene fungerer som “sakser” som klipper DNA-molekyler. De ulike enzymene kjenner igjen og klipper DNA ved helt bestemte basesekvenser. De blir klippet skjevt slik at de får klebrige ender, når et plasmid DNA og et menneske DNA er klippet med samme enzym, vil disse endene finne hverandre ved baseparing når bitene blir blandet. Da blir et lime-enzym tilsatt og binder DNA-bitene sammen.
Måter å overføre et gen på?
Mikroinjeksjon, overføring til spesielle virus, genpistol og plasmider.
Overføring av gener ved mikroinjeksjon?
Ved mikroinjeksjon sprøyter man gener direkte inn i kjernen i en celle for eksempel en befruktet eggecelle. Det er en lite effektiv metode ettersom sannsynligheten for at genene blir tatt opp i arvematerialet i kjernen er liten.
Overføring av gener ved virus?
Ved bruk av spesielle virus blir først genene som gjør viruset farlig fjernet. Deretter blir nye gener satt inn i virusets eget DNA. Når viruset angriper celler, kan virus-DNA med de nye genene sette seg inn i cellens eget DNA. Cellen er nå blitt tilført nye gener.
Overføring av gener ved genpistol?
Genpistol er særlig brukt på planteceller som har en solid cellevegg ytterst. Genene blir festet til bitte små kuler av gull og skytes inn i cellene. Metoden er lite presis og lite effektiv. Det er tilfeldig hvor DNA-bitene havner, men etter mange forsøk kan man være heldige og få genene til å feste seg i cellenes eget DNA.