6 - Arv Flashcards
Hva er DNA?
DNA er arvestoffet som finnes i alle celler.
DNA i cellen?
I cellekjernen i alle celler ligger det 46 lange DNA-molekyler. Et kromosom er et DNA-molekyl kveilet opp. Det er her genene, altså arveanleggene våre ligger.
Oppbyggningen av DNA-molekylet?
Et DNA-molekyl er bygd opp av to kjeder som danner en spiral. Oppbyggningen sammenlignes ofte med en vindeltrapp. De to sidene i trappa er lange kjeder som består vekselvis av sukkermolekyler og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en base. En slik base er et organisk molekyl som inneholder nitrogen. Det er fire slike baser i DNA: adenin, tymin, cytosin og guanin. De to kjedene blir holdt sammen ved at basene på den ene kjeden er bundet sammen med basene på den andre kjeden med svake kjemiske bindinger (hydrogenbindinger). Baseparene danner trinnene i virveltrappen
Gen?
Et gen er et lite stykke av et DNA-molekyl og er oppskrift på et bestemt protein. I hver menneskecelle er det litt over 20 000 gener.
DNA-syntesen?
Hver gang en celle skal dele seg, må de to dattercellene få en kopi av hvert DNA-molekylene til morcellen. DNA-molekylene blir derfor kopiert før celledelingen. Først blir de svake bindingene mellom baseparene brutt vha et enzym og DNA-molekylet blir åpnet på langs. Deretter blir hver DNA-halvdel bygd opp igjen til et helt DNA.-molekyl ved hjelp av et annet enzym. Ettersom det kun finnes en kombinasjon for hvert basepar blir de to DNA-halvdelen bygd opp til to identiske DNA-molekyler.
Hvilke to viktige oppgaver har DNA?
- I størstedelen av en celles liv fungerer DNA-et som proteinoppskrifter. 2. Før en celle skal dele seg, blir alle DNA-molekylene kopiert. Kopieringen skjer ved hjelp av enzymer.
Hva styrer gener?
Genene er oppskrifter på proteiner. Og det er nettopp proteinene som bestemmer hvilke egenskaper du har - om du har store ører, om du har lys eller farget hud, eller om du har muskulatur som gjør deg utholdende eller er bedre egnet for sprint. Proteinene bestemmer også til en viss grad hvor god du er til å løse ligninger eller spille piano.
Viktige proteiner i kroppen?
strukturproteiner, enzymer, transportproteiner, antistoffer, muskelproteinner og signalstoffer som insulin.
Strukturproteiner?
Strukturproteiner er proteiner som er med på å bygge opp celler og cellevev, for eksempel styrkefibre i sener og bindevev og i hår og negler.
Enzymer?
Det er enzymene som får alle de kjemiske reaksjonene i cellene til å gå. Enzymene virker som katalysatorer i cellene.
Transportproteiner?
Transportere stoffer slik som hemoglobinet i blodet, som binder og transporterer oksygen rundt omkring i kroppen.
Antistoffer?
Forsvarsproteiner som inngår i immunsystemet og som ødelegger bakterier og virus.
Muskelproteiner?
Sørger for bevegelse.
Hva er proteinsyntesen?
Proteinsystemen er når celler lager nye proteiner. Tre og tre baser er en kode for en bestemt aminosyre. Vi kaller dem tripletter, noen tripletter fungerer som en start og stopp kode også.
Hvordan fungerer proteinsyntesen?
Genene som er hva som bestemmer oppskriften til proteinene befinner seg i cellekjernen. Selve proteinsyntesen foregår utenfor cellekjernen, på ribosomene i cellens cytoplasma.
1. Først blir det laget en kopi av et gen. Kopien er et speilbilde av DNA og blir kalt m-RNA. m-RNA likner DNA men er som en enklet tråd og har basen U istedenfor basen T. 2. m-RNA blir deretter sendt ut i cytoplasmaet. Her legger det seg på et ribosom. Tre og tre av basene i m-RNA fungerer nå som en kode for en aminosyre. Selve DNA-molekylene blir altså værende inne i kjernen som originaloppskrift, og unngår å bli ødeagt ute i cytoplasmaet. 3. Aminosyrene finnes i store mengder i cellen, for det blir hele tiden tilført aminosyrer fra maten vi spiser. De ulike aminosyrene binder seg nå til t-RNA. Det finnes minst en type t-RNA for hver av de 20 aminosyrene. t-RNA fungerer som spesialvogner som binder og frakter de ulike aminosyrene inn til m-RNA på ribosomet. 4. t-RNA bringer aminosyrene inn på riktig plass på m-RNA. På denne måten sørger de for at aminosyrene binder seg sammen i den rekkefølgen m-RNA-tråden bestemmer. Etter hvert som m-RNA-tråden beveger seg bortover ribosomet, tre og tre baser om gangen, vokser kjeden av aminosyrer. Dette foregår helt til det kommer et stoppsignal på mRNA og proteinet er ferdig laget.
Transkripsjon?
Transkripsjon er prossessen hvor et stykke av DNA blir lest og oversatt til et mRNA-molekyl. Det starter med at et enzym åpner DNA-tråden et lite stykke, enzymene bryter de svake bindingene mellom basene som holder de to DNA-kjedene sammen. Deretter blir nye byggesteiner satt inn på den ene halvdelen av DNA-et.
Genetisk variasjon?
Din gensammensetning er forskjellig fra alle andres (med mindre du har en enegged tvilling). Dette er det vi kaller genetisk variasjon. I naturen er dette en stor fordel, da det er høyere sannsynlighet for at noen overlever alvorlige sykdommer eller drastiske miljøforandringer. Tenk hvis en genetisk mutasjon er årsaken til at noen individer i en populasjon overlever!