2 - Næringsstoff

Question 1

Hva er et næringsstoff?

Answer 1

Et nærnigsstoff er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av. Energigivende og ikke-energigivende næringsstoffer: (karbohydrater, fett og proteiner) (vitaminer, sporstoffer og mineraler). Noen mineraler feks kalsium er også byggematerialer.

Question 2

Hva gjør de ikke energigivende stoffene?

Answer 2

Viktige hjelpestoffer som er nødvendige for at reaksjoner i cellen skal gå som de skal.

Question 3

Vann? Viktig?

Answer 3

Vann er også et livsnødvendig stoff og kan derfor regnes som et næringsstoff. Ca 60% av kroppen vår er vann. Vann fungerer som et løsemiddel og transportmiddel for næringsstoffene. Dessuten deltar vann i mange reaksjoner i kroppen.

Question 4

Karbohydrater?

Answer 4

Er vår viktigste energikilde. Det vanligste karbohydratet er glukose (druesukker) som blir dannet av grønne planter under fotosyntesen. Inneholder grunnstoffene C, H og O.

Question 5

Monosakkarider?

Answer 5

Er enkle ringformede molekyler. C6H12O6. Og er byggesteinene i di og polysakkarider. To eksempler på monosakkarider er fruktsukker (fruktose) og glukose (druesukker). De har samme kjemiske formel men forskjellig struktur.

Question 6

Disakkarider?

Answer 6

Disakkarider er dannet av to monosakkarider. Noen vanlige disakkarider er sukrose, maltose og laktose, som alle har den kjemiske formelen C12H22O11.

Question 7

Polysakkarider?

Answer 7

Opptil flere tusen monosakkaridmolekyler binder seg sammen til lange kjeder. Stivelse, cellulose og glykogen er polysakkarider av glukose-molekyler.

Question 8

Stivelse?

Answer 8

Plantens viktigste energilager. Finnes i korn og poteter. I fordøyelsen blir stivelse spaltet om til glukose og tatt opp i blodet.

Question 9

Cellulose?

Answer 9

Plantenes skjelett og vår kostfiber. Hvitt fast stoff som ikke løser seg i vann. Vi finner det i celleveggen til alle planteceller. Papir, bomull og treverk inneholder mye cellulose. En stor del av det vi kaller kostfiber er cellulose.

Question 10

Kostfiber?

Answer 10

Kostfiber er fiber vi mennesker ikke har enzymer til å ta opp. Vi burde uansett få i oss kostfiber ettersom det er bra for fordøyelsen. Det stimulerer tarmen og fjerner skadelige stoffer.

Question 11

Glykogen?

Answer 11

Overskuddet av spaltede glukosemolekyler blir lagret i lever og muskler som polysakkaridet glykogen.

Question 12

Fehlings væske?

Answer 12

Brukes i påvisning av karbohydrater ettersom noen karbohydrater reagerer med Fehlings væske. Dette reagenset har en klar blå farge og kan danne et rustrødt bunnfall med alle monosakkarider og disakkarider unntatt sukrose.

Question 13

Om fett generelt?

Answer 13

Er energi og beskyttelse. Fettstoffer er viktige for å lage hormoner og for å bygge opp cellemembraner. Dessuten bruker kroppen fett som energilager, til å beskytte indre organer og som støtdemper og varmeisolasjon i huden. Fett er det næringsstoffet som gir mest energi når det forbrennes.

Question 14

Fett oppbyggning?

Answer 14

Vanlig fett er bygd opp av alkoholen glyserol og tre karboksylsyrer, fettsyrer. Det blir kalt triglyserid. Det som skiller mettet og umettet fett er bindingene mellom karbon-atomene. Mettet fett inneholder fettsyrer med kun enkeltbindinger, mens umettet inneholder en eller flere dobbeltbindinger.

Question 15

Protein?

Answer 15

Er verktøy og byggematerialer. Proteiner er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer koblet sammen i lange kjeder. Et protein kan inneholde fra 50 til flere tusen aminosyrer. Egenskapene til proteinene bestemmes av hvilke aminosyrer de består av, og i hvilken rekkefølge.

Question 16

Generelt om proteiner?

Answer 16

Hår, hud, sener og muskler består av proteiner. Muskelproteinene gjør at vi kan bevege oss. Hemoglobin er et eksempel på et protein i blodet som frakter oksygen, og antistoffer er proteiner som ødelegger bakterier og virus. Enzymer er proteiner som virker som katalysatorer i cellene. De får de mange kjemiske reaksjonene som skjer der til å gå som de skal.

Question 17

Essensielle aminosyrer?

Answer 17

8 av de 20 aminosyrene kan ikke kroppen lage selv. Maten du spiser må inneholde proteiner med disse aminosyrene

Question 18

Denaturering av proteiner?

Answer 18

Hvis proteiner blir utsatt for høy temperatur, visping eller visse stoffer vil oppkveilingen bli ødelagt. Molekylene “retter seg ut” og hekter seg i hverandre. Hvis enzymene denaturerer, mister de sin opprinnelige form. Det fører til at de ikke kan utføre sine livsviktige oppgaver.

Question 19

Hvorfor mørnes kjøtt?

Answer 19

For at kjøtt ikke skal være seigt å tygge, blir kjøttet hengt til mørning en tid etter at dyret er slaktet. I muskler, sener og bindevev finner vi proteiner som danner lange fibre. Etter at cellene er døde starter en nedbrytning av myskelfibrene inne i musklene, og kjøttet blir mindre seigt.

Question 20

Vitaminer?

Answer 20

livsnødvendige i små mengder. Det som gjør dem så viktige er at mange av dem er hjelpestoffer for mange enzymer. Og enzymene er nødvendige for mange livsviktige prosesser i kroppen. Kjemisk er vitaminer helt forskjellige, men de deles inn i to grupper: vannløselige og fettløselige.

Question 21

Vannløselige vitaminer?

Answer 21

åtte B-vitaminer og vitamin C skilles ut i urinen og må tilføres kroppen jevnlig. Mange av B-vitaminene er blant annet nødvendige for forbrenning av næringsstoffene. Vitamin C er nødvendig for dannelse av et sterkt bindevev og for at enzymer i leveren skal kunne bryte ned giftstoffer. Også viktig for opptak av jern i tarmen. Får vitamin c fra frukt, bær og grønnsaker.

Question 22

Fettløselige vitaminer? minus forklaring på vitaminene.

Answer 22

vitamin A, D, E og K lagres i kroppen. Disse vitaminene får vi gjennom mat som inneholder fett. Vi må ikke få i oss for mye av disse vitaminene da de ikke blir skilt ut etterhvert, men lagret.

Question 23

De forskjellige fettløselige vitaminene forklaring?

Answer 23

A: dannes av det gule fargestoffet betakaroten som finnes i gulrot, og stoffer som finnes i fet fisk og tran. Viktig for et normalt syn.
D: Nødvendig for opptak av kalsium i tarmen. Kalsium er viktig for et sterkt skjelett. Også dannet i huden gjennom soling.
Et vanlig variert kosthold gir oss de vitaminene vi trenger. Det eneste som anbefales av tillegg, er litt vitamin D.
s54.

Question 24

Mineraler?

Answer 24

Mineralene inngår i hormoner og benyttes som hjelpestoffer for enzymer. Noen mineraler er også viktige byggesteiner i for eksempel cellemembraner og skjelettet. Farlig å spise for eksemåel rent fosfor, natrium eller kalium.

Question 25

Mineraler og sporstoffer?

Answer 25

Vi deler mineralene inn i de to gruppene: mineraler og sporstoffer. De stoffene vi trenger mest av kaller vi mineraler, de vi trenger mindre av: sporstoffer.
Mineraler: Ca, P, Mg, K, Na, Cl
Sporstoffer: Fe, I, F, Se, Zn
Oppgaver side s57.

Question 26

Inntak av mineraler?

Answer 26

Et variert kosthold gir oss vanligvis de mineralene og sporstoffene vi trenger. Noen kvinner blir anbefalt å ta tilskudd av jern. Både for lite og for mye er skadelig.

Question 27

Vann?

Answer 27

2/3 av alt vannet i kroppen finner man i cellene. Resten er mellom cellene, i blodårene, i lymfeårene og i hjernevæsken. De kjemiske reaksjonene i kroppen vår skjer i vann. Og i mange av dem deltar vann. Mange stoffer løser seg lett i vann. Derfor fungerer det også som et transportmiddel i kroppen. Polart som løser andre polare stoffer.

Question 28

Polare stoffer?

Answer 28

Stoffer som har ladninger på molekylene sine. Fett og olje er eksempler på ikke-polare stoffer altså ingen ladning på molekylene.

Question 29

Hva skjer med vannmengden i kroppen?

Answer 29

Vannmengden er temmelig konstant. Du taper hele tiden cann gjennom svette, urin, avføring og gjennom pusten. Kroppen får tilført vann tilbake gjennom mat og drikke.. Skiller ut 2,6L hvert døgn