3 - Ernæring og helse

Question 1

Fordøyelsen?

Answer 1

Fordøyelse er det som skjer med maten fra vi putter den i munnen og til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde rester kommer ut som avføring.

Question 2

Hva skjer i munnen?

Answer 2

Her kvernes og fuktes maten. Fortennene kutter og jekslene knuser maten. Fra spyttkjertlene kommer det spytt som bløter opp maten og gjør det lettere å svelge. Spyttet inneholder enzymet amylase som splater stivelsen til enklere karbohydrater. Spyttet inneholder også et basisk stoff som beskytter tennene mot sure stoffer som blir dannet av bakterier i munnhulen. De sure stoffene kan etse hull i tennene. Tunga elter maten og setter i gang svelgingen.

Question 3

Hva skjer i magesekken?

Answer 3

Fra munnen blir maten svelgt ned og går gjennom spiserøret før det kommer til magesekken. Her blir maten tilsatt magesaft og eltet til en tyntflytende masse. Magesafta blir dannet i kjertler og inneholder saltsyre (HCl), slim og enzymer. Saltsyra gjør magesafta sur, og dette bidrar til å drepe bakteriene i maten. Slimet beskytter magesekken både mot saltsyre og mot enzymene, slik at magesekken ikke blir brutt ned på samme måte som maten. Enzymet pepsin starter spaltingen av proteiner. Magesekken rommer 1-1.5L hos en voksen. I magesekken har man en lukkemuskel kalt portneren som regulerer tømmingen av mageinnholdet over i tynntarmen.

Question 4

Hva skjer i tolvfingertarmen (nedbrytning)?

Answer 4

Her blir maten brutt ned og næringsstoffene tatt opp. Maten kommer fra portneren til tolvfingertarmen, som er første del av tynntarmen. Her blir maten tilført bukspytt og galle. Bukspyttet inneholder natriumhydrogenkarbonat som nøytraliserer det sure innholdet fra magen. Bukspyttet inneholder også enzymer som spalter proteiner, karbohydrater og fett. Gallen emulgerer fettet til mange små fettkuler. Fett er ikke løselig i vann og uten galle ville fettet ha klumpet seg sammen og ikke blitt nedbrutt i tarmen.

Question 5

Hva skjer i tynntarmen (opptak)?

Answer 5

Når næringsstoffene i maten er brutt helt ned til aminosyrer, mono-sakkarider, fettsyrer og glyserol, blir de tatt opp i tarmcellene på de mange små tarmtottene på innsiden av tynntarmen. Aminosyrene og monosakkaridene blir transportert over i blodet, mens fettsyrene først går over i lymfeårene. Fette føres senere over i en blodåre. Tynntarmen er 4-6 meter lang men tarmveggen har folder og millioner av små tarmtotter, som gir en svært store indre overflate.

Question 6

Hva skjer i tykktarmen?

Answer 6

Når maten kommer til tykktarmen er mesteparten av næringsstoffene tatt opp. Tarminnholder består fortsatt av mye vann og salter. Dette blir sugd opp i tykktarmen. Etter hvert som vannet suges opp blir avføringen tykkere. Her finner vi også en rik flora av tarmbakterier som livnærer seg av ufordøyde rester. Disse bakteriene produserer noen vitaminer som vi trenger, feks K og noen B vitaminer. De ufordøyde restene forlater kroppen gjennom endetarmen. Halvparten av avføringen består av vann, ufordøyde materiale og døde celler fra tarmen. Resten er døde og levende tarmbakterier.

Question 7

Bukspyttkjertelen sett bort ifra fordøyelsessaften?

Answer 7

Bukspyttkjertelen består av en del som lager hormoner som regulerer innholdet av glukose i blodet. Disse hormonene heter insulin og glukagon. Etter et måltid vil mengden av glukose i blodet øke. Insulin hjelper cellene i kroppen med å ta opp glukose fra blodet.

Question 8

Hva skjer i leveren?

Answer 8

Veier ca 1,5kg. Når næringsstoffene og andre stoffer tas opp i blodet i tynntarmen, går de først til leveren. Leveren er en viktig kjemisk fabrikk som lagrer næringsstoffer, bryter ned giftstoffer og lager viktige stoffer som kroppen trenger. Noen av oppgavene er:
s74

Question 9

Celleånding med oksygen?

Answer 9

Celleånding er forbrenning i cellene. For å få nytte av energien som er lagret i næringsstoffene, må næringsstoffene forbrennes. I celleånding blir glukose brutt ned til karbondioksid og vann, og det blir frigjort energi. Reaksjonen krever oksygen. Cellene bruker energien til sine livsfunksjoner. Enzymer gjør at celleåndingen kan foregå ved lav temperatur. Alle celler har celleånding. Kalles også aerob ånding.

Question 10

Celleådning i flere trinn i mitokondriene?

Answer 10

s77-78

Question 11

Celleånding uten oksygen?

Answer 11

Anaerob ånding. Ved store fysiske anstrengelser kan tilførselen av oksygen til cellene i musklene bli for liten. Som en midlertidig reserveløsning kan muskelcellene da utføre celleånding uten oksygen. Glukose blir da omdannet til melkesyre istedenfor til karbondioksid og vann. Det blir frigitt mye mindre energi enn hvis celleåndingen hadde skjedd med oksygen. Etter en stund blir det mye melkesyre i muskelcellene. Det fører til den stivheten og svien du kjenner i musklene når de ikke orker mer. Når du hviler etter anstrengelsen blir melkesyra omdannet til andre stoffer som inngår i den vanlige celleåndingen.

Question 12

ATP?

Answer 12

ATP er cellenes “oppladbare batteri”. Mange prosesser i cellen krever bare en liten del av all den energien som finnes i ett glukoesmolekyl. Derfor overføres energien fra glukose først til mange små “energipakker”, i form av et stoff som kalles ATP (adenosintrifosfat). Når ett glukosemolekyl brytes ned til karbondioksid og vann blir det dannet hele36 ATP-molekyler. Når cellen trenger energi blir ett eller flere ATP-molekyler spaltet til ADP som vi kan se på som ett “flatt batteri”.

Question 13

Hva kjennetegner et sunt kosthold?

Answer 13

Et sunt kosthold er et kosthold som dekker behovet for næringsstoffene. Altså alle kosthold som gir nok næring og riktig næring er sunne.

Question 14

Kostsikrelen?

Answer 14

Kostsirkelen skal hjelpe deg å velge matvarer som gjør at du får et sunt og balansert kosthold. Dette er viktig for å unngå livsstilssykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Kostsirkelen er delt inn i fem sektorer:
Gruppe 1: Melk og meieriprodukter,
Gruppe 2: Egg, kjøtt og fisk,
Gruppe 3: Poteter, grønnsaker, frukt og bær,
Gruppe 4: Korn og kornprodukter,
Gruppe 5: Spisefett.

Question 15

Nøkkelhull?

Answer 15

Nøkkelhull skal hjelpe oss å velge de sunneste alternativene innenfor hver matvaregruppe. Produkter med nøkkelhull må også oppfylle bestemte krav til innhold av fiver, fett, salt og sukker.

Question 16

Kostholdsråd og energiinntak?

Answer 16

Kostholdsrådene fra helsedirektoratet er basert på forskning fra hele verden. De viktigste rådene er: Spis mer av grovt brød., kornprodukter, fisk av alle slag, grønnsaker, frukt og bær. Spis mindre av: rødt kjøtt, fete meieriprodukter, smør, sukkerholdig mat og drikke, salt.

Energiinntaket burde vært fordelt ved at 45-60% kommer fra karbohydrater, 10-20% fra proteiner og 25-40% fra fett, hvor kun 10% burde komme fra mettet fett.

Question 17

Hva handler energibalanse om?

Answer 17

Energibalanse handler om at man ikke skal ha for mye eller for lite inntak av kilder til energi. Vi får energi fra fett, proteiner og karbohydrater, spiser vi for mye eller for lite, påvirker dette energibalansen vår. Måten vi får i oss riktig mengde uten å måtte tenke over det er at hjernen regulerer det gjennom appetitt, sult og metthetsfølelse. Dette gir en stabil kroppsvekt. Hvor mye vi spiser kan være påvirket av følelser og kultur.

Question 18

Hvordan lagrer kroppen overskuddet av energi?

Answer 18

Først blir glukose lagret i leveren og i musklene som glykogen. Når glykogenlagrene er fulle, begynner kroppen å lagre energi som fett i fettceller. Leveren kan omdanne både glukose og aminosyrer til fett.

Question 19

Energiinnholdet i mattvarer?

Answer 19

Oppgitt i både kiloJoule og kilokalorier. 1 kcal = 4,2kJ.

Question 20

Hvordan finner man daglig energibehov?

Answer 20

Daglig energiinntak skal være likt som daglig energibruk. For å finne daglig energibruk må man finne hvileforbruket og aktivitetsforbruket. Hvileforbruket er den energien kroppen bruker nå kroppen er helt i ro: hjertet slår, man puster, tarmene er i aktivitet, nervecellene sender impulser og nyrene renser blodet. Dagsbehovet for en voksen mann og kvinne er ca 9500 kJ og 12500 kJ hvis de er i moderat fysisk aktivitet. Behovet kan feks være mye større for en person med stor fysisk aktivitet.

Question 21

KMI?

Answer 21

Kroppsmasseindeks er en verdi som gir en indikasjon om vi har normal vekt, eller om vekten er høyere eller lavere enn normalt. KMI = vekt/høyde^2.

Question 22

Spiseforstyrrelser?

Answer 22

Når tanker, følelser og handlinger omkring mat, kropp og vekt går ut over hvordan vi fungerer i hverdagen, har vi en spiseforstyrrelse. Personer med spiseforstyrrelser trenger hjelp til å bli friske, og jo raskere de får hjelp, desto raskere kan de bli friske. Det finnes ulike typer spiseforstyrrelser, vi har: anoreksi, bulimi, overspising, ortoreksi, megareksi.

Question 23

Anoreksi og Bulimi?

Answer 23

Anorektikere er personer som har en urealistisk oppfatning av egen kropp og vekt. Anorektikere spiser lite, men “sunt” og de trener mye eller er ofte i stor aktivitet for å øke forbrenningen. Anoreksi kan ofte utvikle seg videre til bulimi. Med bulimi har man periodevis stort matinntak, som etterfølges av selvpåført oppkast. Selvvurderingen er knyttet til kroppsform og vekt.

Question 24

Overspising

Answer 24

Stort matinntak selv om man ikke er sulten. Man spiser for å dekke andre behov. Forekommer hyppigere hos voksne enn hos unge.

Question 25

Ortoreksi og Megareksi?

Answer 25

Ikke offisielle diagnoser. Ororeksi er overdrevet fokus på å spise sunt og bare spesielle matvarer. Dette kan i enkelte tilfeller bli så ekstremt at det kan føre til alvorlig underernæring. Megareksi handler om hard trening og ekstreme dietter for å få størst mulige muskler. I mange tilfeller kombinert med bruk av anabole steroider. Ofte koblet til dårlig selvbilde.

Question 26

Konsekvenser av å leve med spiseforstyrrelser?

Answer 26

Fysisk: underernæring og mangelsykdommer, tap av menstruasjon, tann-skader, ødelagt fordøyelse. Psykisk: skamfølelse, depresjoner, angst, konsentrasjonsproblemer. Sosialt: Problemer med å følge skoleundervisning eller å utføre et arbeid, vanskeligheter med å knytte nære menneskelige kontakter, isolasjon fra familie og venner. Opp mot 20% av kvinnelige idrettsutøvere har slitt med spiseforstyrrelser.

Question 27

Hva anbefaler helsemyndighetene når det kommer til ernæring og trening?

Answer 27

I dag vet vi at trening og regelmessig aktivitet styrker helsa, gir overskudd og forebuygger både overvekt og sykdom.

Question 28

Trenddietter?

Answer 28

Mange trenddietter elle motedietter dukker opp i media, for eksempel lavkarbodietter. Enighet om å spise mindre raske karbohydrater som sukker. Men å droppe det ut helt vil være helt uansvarlig.

Question 29

Kostholdstilskudd?

Answer 29

Samlebegrep for ulike produkter med spesielt høyt innhold av forskjellige næringsstoffer. Verken idrettsutøvere eller andre friske mennesker trenger spesielle kosttilskudd. Det holder med et godt og variert kosthold.

Question 30

Kosmetikk?

Answer 30

Kosmetikk er mer enn bare pynt, det er alle slags midler som brukes for å bevare kroppen. håret og særlig ansiktet. Eksempler på kosmetiske produkter er såpe, sjampo, hudkrem, rensekrem, solkrem og tannkrem. Når man dusjer fjernes avfallsstoffer som bakterier har skilt ut, i tillegg så vil såpen løse opp og fjerne noe av fettlaget på huden. Dusjer man mye kan huden tørke ut og sprekke. For å hindre at dette skjer kan man smøre seg med hudkrem og salver.

Question 31

Hva er kremer?

Answer 31

De fleste kremer er laget ved å blande vann og fettstoffer. Olje og vann blander seg ikke, og får å lage en krem blir det tilsatt en emulgator. Emulgatormolekylene har selv både en fettløselig ende og en vannløselig ende. Emulgatoren danner derfor en bro mellom de vannløselige molekylene og de som er løselige i fett og olje. Det blir dannet en emulsjon der den ene væsken er finfordelt i den andre.

Question 32

Hvorfor må kosmetikk ha datomerking?

Answer 32

Fordi mange kosmetiske produkter inneholder olje, fett og vann og oppbevares med romtemperatur, gir de gode vekstforhold for bakterier. Kosmetikk blir derfor tilsatt konserveringsmidler. De blir også tilsatt antioksidanter da de kan harskne.