5. Demokrati Og Makt Flashcards
Hva går to- og trepartssamarbeidet ut på?
Hva er makt?
Weber:
Makt er sjansen til å få gjennom sin vilje innenfor en sosial sammenheng, også på tross av motstand.
En aktørs evne til å få andre aktører til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort (fra Falkum s.27)
Hvordan `måle’ makt?
Steven Lukes: -Vi trenger en maktdefinisjon fordi vi må vite hvem som kan gjøre noe med det (altså hvem som har makten)
Spørsmål: når er maktbruk forklaringen på det som skjedde?
Tre krav:
Intensjon - noen ville noe (rasjonelle aktører)
Relasjon - i en sosial sammenheng (det er identifiserbare aktører)
Effekt - og det virket (kausal sammenheng)
Hva er de ulike maktformene?
1) Tvang – eks rettsapparat eller militærvesen
2) Bytte – gjensidig avhengighet, interesser og kontroll
3) Autoritet/’herredømme’ – legitimitet, rett og rettigheter
Skille mellom legitim og illegitim makt
Legitim makt (legitimt herredømme – autoritet) Tradisjonelt Karismatisk Legalt
4) Overtalelse – argumentets kraft – innhold, presentasjon, identitet
Forskjellen mellom 1) åpen og skjult makt og 2) direkte og indirekte makt?
1) åpen makt: tvang, bytte, overtakelse
2) skjult makt: manipulering, strukturmakt, normativ makt, menings makt.
Hva er forskjellen på 1) direkte makt og 2) indirekte makt?
De er akkurat like som åpen og skjult
1) direkte makt: autoritet
2) indirekte makt: dagsordenmakt
Lukes ‘krav til maktdefinisjonen’ går ut på hva?
- Modellmakt (hva er viktig, forståelsen av virkeligheten) -
- Agendamakt
(hva er viktig, definisjoner problemer) - alternative løsninger - Beslutningsmakt
(hvem kan ta avgjørelsen) - opposisjon, alternative interesser - Iverksettingsmakt (og virket det)- motvirke makten
Motstand kan være i alle ledd
Setter opp det som modell for å studere makt i norsk arbeidsliv
Hva viser forholdet mellom produktivitet og demokrati (i vid forstand)?
Korleis den enkelte har det på jobben, forholdet til kollegaer, leiarar og
arbeidsgivar, og balansen mellom arbeid og fritid har mykje å seie for livskvaliteten. Alle skal oppleve si deltaking i arbeidslivet som god og meiningsfull (2) . Gode arbeidsforhold – og eit godt arbeidsmiljø – fremjar god helse, høg produktivitet, læringsvilkår og kompetanse hos arbeidstakarane og kan ofte vere ein føresetnad for verdiutvikling og innovasjonskultur i verksemdene. (1)…. Eit godt arbeidsliv er viktig for å sikre at folk ikkje blir sjuke av jobben og fell ut av arbeidslivet.(3) Det er også ein føresetnad for at personar med nedsett arbeidsevne skal kunne delta og møte krava i arbeidslivet.
(St.meld nr 29 (2010-2011), Et godt og anstendig arbeidsliv)
Peterson og søn som et eksempel på hva?
- Er en interessant bedrift fordi man kan se tidslinjene for den norske industrihistorie
på 1800 og 1900 tallet når det kom til produkt og bedriftsutvikling. - Når det kommer til hva og hvorfor de spesifikke tingene de selger
og på 1980 tallet begynte man å se på ulike modeller som passer for det de skal selge eller levere slags service. - I 2006 går det dårlige, et finansielt spill som ender med konkurs. når har den moderne internasjonale kapitalismen er kommet inn i bildet og den norsk industri ordningen er over. går alle de andre norske papirbedriftene. bare små igjen.
Hovedbudskap: både ledelse, organisasjon og arbeid skifter innhold og form avhengig av konteksten, både den politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle
Hva er de 3 ulike tidsvinduene som påvirker organisasjoner og bedrifter i historien i Norke?
Klassekampens tidsvindu (1850 til 1935)
Sosialdemokratisk tidsvindu (1935/45- 1980)
Den nye markedsliberalismens tidsvindu (1980-)
Hva er Klassekampens tidsvindu (1850 til 1935) kjennetegn?
Arbeiderspørsmålet
Fra bytteøkonomi til pengebasert markedsøkonomi – lønnsarbeid som normalen
Industrialisering, begivenheter, økonomisk utvikling – skaper klasser og allianser
fra bonde til arbeiderklasse
fra embetsmenn til borgerskap
Statens tilbaketrekning (staten blir nøytral): partene – LO og NAF/NHO – i førersetet: hovedavtalen
Arbeiderpartiet kommer i posisjon
Spesialisering av oppgaver – arbeidsdeling
Rutiner og standarder prosedyrer – arbeideren utskiftbar
Forutsigbarhet i produksjon og kvalitet – ledelsen ‘automatiseres’
Organisasjoner kan styres gjennom kontroll av individuell adferd
Hva er Sosialdemokratisk tidsvindu (1935/45- 1980) kjennetegn?
Arbeiderpartiet i posisjon – men ikke flertall: felles samling om pragmatiske standpunkt
Gjennombygging og velstandsbygging – velferdsstatens gjennombrudd
Men fortsatt: regulering av motsetninger – ideer om økonomisk demokrati
Taylorisme i Norge – felles oppslutning
Og reaksjonen (fra grasrota) : Human Relations og samarbeidsforsøkene samarbeid ledelse og ansatte, ikke klassekamp
Organisasjoner kan styres gjennom å kontrollerer relasjoner mellom grupper
Midten av 1960-tallet til 1980: Det institusjonelle byggverket – spillereglene i arbeidslivet – kommer på plass:
Partsamarbeid, medbestemmelse og medvirkning
Organisasjoner kan styres gjennom samarbeid og kompromisser (mellom grupper og aktører)
Den nye markedsliberalismens tidsvindu (1980-)
Hvordan oppstår arbeiderkollektivet – hvor begynner det?
Hvordan har arbeidere det? Hva er de? Hvilke roller har de?
Ansatte (medarbeider)
Mennesker (individ)
Arbeidskamerater (kollega)
(rolle – summen av forventinger, rollekonflikt, når ulike forventninger står i motsetning til hverandre)
3 sett av betingelser
Problem – hva står de overfor
Identifisering – hvordan forholder de seg til det
Interaksjon – og hva gjør de med det (hvordan interagerer de)
Alle tre betingelsene må være til stede
- Felles problemer, felles identifikasjon og felles handling
Legger på grupper – menneske som et sosialt vesen, hvilke systemer er de ulike rollene knyttet til og innvevd i?
1) Det teknisk/økonomiske systemet (bedriften - ansatt)
2) Det menneskelige systemet (individene – mennesker )
3) Det kollektive systemet (kollektivet -kamerater)
