4 - Hva er deduktiv og induktiv resonnering?

Question 1

Hva er avgjørelser basert på? Og hva innebærer disse vurderingene?

Hva er deduktiv og induktiv resonnering?

Answer 1

Avgjørelser er ofte basert på vurderinger vi gjør, og å gjøre disse vurderingene kan innebære ulike resonneringsprosesser. Resonnering er tenkning som innebærer at man trekker slutninger. Vi skiller mellom to former for resonnering, og det er induktiv og deduktiv resonnering. Induktiv resonnering er generaliseringer fra enkeltobservasjoner til mer generelle prinsipper, mens deduktiv resonnering er logiske slutninger man trekker fra en konklusjon som følger et sett med premisser. I denne oppgaven skal jeg gå nærmere inn på hva induktiv og deduktiv resonnering er.

Question 2

Hva er induktiv resonnering? Gi et eksempel.

Answer 2

Vi gjør hele tiden vurderinger om ting i miljøet vårt, inkludert mennesker, hendelser og atferd. En av de primære mekanismene som er involvert i å foreta vurderinger er induktiv resonnering, som er resonnering basert på observasjoner, eller å trekke konklusjoner fra bevis. Hver gang vi forutsier hva som vil skje basert på våre observasjoner om hva som har skjedd tidligere, bruker vi induktiv resonnering. Et eksempel på et induktivt resonnement er: alle svaner jeg har sett er hvite, derfor antar jeg at alle svaner uansett hvor de er, er hvite.

Question 3

Hvorfor kalles induktiv resonnering for bottom-up- resonnering?

Answer 3

Induktiv resonnering er grunnlaget for vitenskapelige undersøkelser hvor det gjøres observasjoner, deretter datainnsamling og konklusjoner trekkes. Noen refererer derfor til denne typen resonnement som “bottom-up-resonnering” fordi det går fra spesifikke observasjoner til bredere generaliseringer og teorier.

Question 4

Hvor sikker er man på at konklusjonen er sann i induktiv resonnering? Og hva kan bidra til å styrke et induktivt argument?

Answer 4

Et av karakteristikkene til induktiv resonnering er at konklusjonene vi kommer fram til er sannsynligvis, men ikke definitivt sanne. Det er en rekke faktorer som kan bidra til styrken på et induktivt argument og er derfor også svært viktig å vurdere når man samler inn data fra vitenskapelige eksperimenter eller undersøkelser, og det er representativitet av observasjoner, antall observasjoner og kvaliteten på bevisene.

Question 5

Vi gjør så mange antagelser om verden basert på tidligere erfaringer at vi bruker induktiv resonnering konstant, ofte uten engang å være (…). Gi et eksempel med en stol.

Answer 5

Vi gjør så mange antagelser om verden basert på tidligere erfaringer at vi bruker induktiv resonnering konstant, ofte uten engang å være klar over det. For eksempel så sjekket jeg ikke at stolen ikke ville falle sammen, før jeg satt meg på den. Jeg antok basert på min tidligere erfaring med stoler, at den ikke ville kollapse, og dette illustrerer induktiv resonnering. Så induktiv resonnering brukes ofte i hverdagen.

Question 6

Hva bruker man ofte når man bruker tidligere erfaringer til å veilede nåværende atferd? Hva kalles dette?

Answer 6

Når folk bruker tidligere erfaringer til å veilede nåværende atferd, bruker de ofte snarveier for å hjelpe dem med å nå konklusjoner raskt. Slike snarveier kalles heuristikker.

Question 7

Hva er heuristikker?

Answer 7

Heuristikker er mentale snarveier vi bruker for å løse et problem. Vi bruker lett tilgjengelig, men ikke alltid relevant informasjon, til å løse problemer og komme til en konklusjon. Heuristikker gir oss ofte korrekt svar, men det er også en feilkilde.

Question 8

Hva sier tilgjengelighetsheuristikken?

Answer 8

Når vi står overfor et valg, blir vi ofte styrt av det vi husker fra fortiden. Tilgjengelighetsheuristikken sier at hendelser som er lettere å huske, vurderes som mer sannsynlige enn hendelser som er mindre lettere å huske. Man bedømmer altså frekvens etter hvor lett man kommer på tilfeller. Dette gir en skjevhet i beregningen av hvor statistisk sannsynlig det er at noe skjer.

Question 9

Gi et eksempel på tilgjengelighetsheuristikken.

Answer 9

Et eksempel på tilgjengelighetsheuristikken er når mennesker blir spurt å om å bedømme sannsynlighet for dødsårsak, og dette har blitt testet eksperimentelt. Slag forårsaker dobbelt så mange dødsfall som ulykker til sammen, men 80 % bedømmer ulykker som mest sannsynlig. Sykdom forårsaker 18 ganger så mange dødsfall som ulykker, blir de blir bedømt som like sannsynlig. Tornadoer ble ansett for å stå for flere dødsfall enn astma, selv om astma forårsaker 20 ganger så mage dødsfall. Forklaringen på dette er at ulykker oppleves mer dramatisk enn sykdom og er mer tilgjengelig i forestilling om død. En grunn til at det kan være mer tilgjengelig kan være blant annet mediedekning.

Question 10

Hva er representativsheuristikken?

Answer 10

En annen heuristikk er representativsheuristikken, som er relatert til ideen om at folk ofte gjør vurderinger basert på hvor mye en hendelse ligner en annen hendelse.
Når vi prøver å estimere hvor sannsynlig en bestemt hendelse er, tar vi ofte
beslutningen vår ved å vurdere hvor lik den er på en eksisterende prototype.

Question 11

Gi et eksempel med «Steve» for å illustrerere representativsheuristikken.

Answer 11

Som for eksempel: “Steve er sjenert og reservert, alltid hjelpsom, men er lite interessert i mennesker, og han er svært detaljfiksert”. Så blir folk spurt om å rangere ulike yrker, slik som bonde, selger, pilot, lege og bibliotekar, etter hvor sannsynlig det er at det er yrket til Steve. Med representativsheuristikken blir sannsynligheten for at Steve er bibliotekar vurdert etter hvilken grad han er representativ eller ligner på stereotypen av en bibliotekar, og sannsynligvis blir det vurdert som høyst sannsynlig, selv om det er mange færre bibliotekarer enn det er for eksempel selgere eller bønder. Når vi vurderer yrker, så legger vi som regel for mye vekt på stereotypiske ideer, og ignorer annen viktig informasjon slik som grunnfrekvensen. Vi ser kun på den informasjonen vi har, og ser vekk fra informasjon som vi ikke har rett foran oss. Man ser tydelig at heuristikker er mulige feilkilder i induktiv resonnering.

Question 12

Hva er deduktiv resonnering?

Answer 12

Deduktiv resonnering er i motsetning til induktiv resonnering, at man går fra det mer generelle til det mer spesifikke, og det kalles derfor også for «top-down» resonnering.
I deduktiv resonnering så bruker man syllogismer.

Question 13

Hva er en syllogisme?

Answer 13

En syllogisme er en type slutning som består av tre setninger, derav to premisser og en konklusjon. I deduktiv resonnering bestemmer vi om en konklusjon logisk følger av utsagn, som kalles premisser.

Question 14

Gi et eksempel der konklusjonen logisk følger premissene.

Answer 14

Et eksempel på der konklusjonen logisk følger premissene er:
Premiss 1: Alle mennesker er dødelige.
Premiss 2: Sokrates er et menneske.
Konklusjon: Derfor er Sokrates dødelig.

Question 15

Hva er en kategorisk syllogisme?

Answer 15

Denne typen syllogisme kalles en kategorisk syllogisme, fordi premissene og konklusjonen er utsagn som begynner med «alle», «ingen» eller «noen.

Question 16

Hva betyr det at et resonnement er logisk gyldig?

Answer 16

Det som menes med at et resonnement er logisk gyldig er at konklusjonen følger premissene.

Question 17

Hvordan påvirker sannheten i premissene konklusjonen?

Answer 17

Og hvis begge premissene er sanne så garanterer det en sann konklusjon, og dette er en fordel med deduktiv resonnering.

Question 18

Gi et eksempel der det deduktive resonnementet er gyldig, men ikke sant,

Answer 18

Men det er viktig å være klar over at i deduksjon så kan resonnement være gyldig, men ikke sant. Et eksempel på dette kan være:
Premiss 1: Alle fugler dyr.
Premiss 2: Alle dyr har fire bein.
Konklusjon: Alle fugler har fire bein.
Her er konklusjonen gyldig, fordi den følger premissene, men konklusjonen er usann fordi ett av premissene er usanne.

Question 19

Hva kan det bety at en konklusjon er troverdig, men den følger ikke premissene? Gi to eksempler.

Answer 19

Konklusjonen kan også være troverdig, men hvis den ikke følger premissene, er den ikke logisk gyldig. Et eksempel på dette kan være:
Premiss 1: Alle studenter er trøtte.
Premiss 2: Noen trøtte personer er irritable.
Konklusjon: Noen av studentene er irritable.
Resonneringen bak denne syllogismen er ikke gyldig, fordi konklusjonen følger ikke fra de to premissene. Det samme gjelder denne syllogismen:
Premiss 1: Alle studentene bor i London.
Premiss 2: Noen mennesker som bor i London er millionærer.
Konklusjon: Noen av studentene er millionærer.

Question 20

Hvorfor tenker mange at syllogismen om trøtte studenter er gyldig? (bias)

Answer 20

Ved å endre på ordene samtidig som formen er den samme, så er det enklere å se at folkene i premiss 2 ikke trenger å inkludere studenter. En grunn til at mange tenker at den syllogismen om trøtte studenter er gyldig kan være på grunn av tros-bias (belief bias). Tros-bias er tendensen til å tenke at en syllogisme er gyldig hvis konklusjonen er troverdig. Tanken på at «noen studenter er irritable» er mye mer troverdig enn «noen av studentene er millionærer». Tros-bias er derfor et eksempel på en forstyrrelse i deduktiv resonnering.

Question 21

Beskriv et eksperiment der eksperiment der deltakerne skulle lese syllogismer som var logisk gyldige eller ugyldige, og hadde konklusjoner som enten var troverdige eller ikke-troverdige. Hva viste resultatet?

Answer 21

Pensumboken presenterer et eksperiment der deltakerne skulle lese syllogismer som var logisk gyldige eller ugyldige, og hadde konklusjoner som enten var troverdige eller ikke-troverdige. Oppgaven deres var å bestemme om konklusjonen var logisk gyldig. Resultatet var at en gyldig syllogisme med en ikke-troverdig konklusjon hadde mindre sannsynlighet for å bli vurdert som gyldig, enn en gyldig syllogisme med en troverdig konklusjon. Man det mest interessante funnet var at det var en sterk tendens til å vurdere en ugyldig syllogisme som gyldig hvis konklusjonen var troverdig. Resultatet med at man tenker at en konklusjon er gyldig fordi man synes at konklusjonen er troverdig, har også blitt funnet i eksperimenter der man undersøker resonnering om politiske temaer. Hvis man er enige og tror på konklusjonen, så vurderer man den som logisk gyldig, selv om den ikke er det.

Question 22

Hvordan viser eksperimentet der deltakerne skulle lese syllogismer som var logisk gyldige eller ugyldige, og hadde konklusjoner som enten var troverdige eller ikke-troverdig om konspirasjonsteorier og fake news for eksempel?

Answer 22

Dette viser hvordan tros-bias kan spille inn i det virkelige liv også. Konspirasjonsteorier og fake news utnytter at mange tror at argumentene er logisk gyldige når de ikke er det, hvis man bare tror på konklusjonen. Derfor må man vite om hva som er logisk gyldige konklusjoner for å klare å avsløre argumenter som ikke er logisk gyldige.

Question 23

Hva er betingede syllogismer? Gi et eksempel.

Answer 23

En annen form for syllogisme som brukes i deduktiv resonnering er betingede syllogismer. Betingede syllogismer har to premisser og en konklusjon slik som kategoriske syllogismer, men det første premisset har formen: «Hvis …, så …». Denne formen for deduksjon er vanlig å bruke i hverdagen. Et eksempel kan være:
Premiss 1: Hvis jeg låner vennen min penger, vil jeg ikke få de tilbake.
Premiss 2: Jeg lånte vennen min penger.
Konklusjon: Derfor vil jeg ikke få pengene mine tilbake.

Question 24

Hvilket klassisk resonneringsproblem har forskere brukt for å finne ut hvorfor mennesker ofte er bedre til å vurdere gyldigheten til en betinget syllogisme når eksempler fra den virkelig verden brukes istedenfor abstrakte symboler?

Answer 24

Mange forskere har brukt et klassisk resonneringsproblem kalt Wasons firekortsproblem for å finne ut hvorfor mennesker ofte er bedre til å vurdere gyldigheten til en betinget syllogisme når eksempler fra den virkelig verden brukes istedenfor abstrakte symboler.