4 - Beskriv problemløsningsmekanismer (for eksempel innsikt, means-end analysis, analogisk problemløsning) Flashcards
Hva er et problem? Nevn problemløsningsmekanismer
Et problem oppstår ifølge pensumboka når det er en hindring mellom en nåværende tilstand og en måltilstand, og det ikke umiddelbart er åpenbart hvordan man skal komme seg rundt hindringen. Den finnes flere typer problemløsningsmekanismer, blant annet restrukturering, innsikt, middel-til-mål-analyse og analogisk problemløsning
Hva er en av de sentrale ideene til gestalt tilnærmingen om suksess i å løse et problem?
Gestaltpsykologene har kommet med noen viktige bidrag til kunnskapen om problemløsning. En av de sentrale ideene til gestalt tilnærmingen er at suksessen i å løse et problem blir påvirket av hvordan problemet er representert i personens sinn. Når man skal løse et problem så er det ulike alternativer for hvordan man presenterer problemet. Noen ganger så trenger man å endre denne representasjonen for å klare å løse et problem, og denne prosessen ved å endre et problems representasjon kalles for restrukturering. Ifølge gestalt psykologene så er restrukturering nøkkelmekanismen for problemløsning.
Hva mente gestaltpsykologene at restrukturering er assosiert med? Og hva er dette?
Gestalt psykologene introduserte også ideen om at restrukturering er assosiert med innsikt, som er den plutselige forståelsen av løsningen til et problem. Gestaltpsykologene antok at når mennesker løser problemer, opplever de innsikt fordi løsningene vanligvis ser ut til å plutselig komme til dem.
Hvordan har innsikt blir demonstrert eksperimentelt (Metcalfe og Wiebe, 1987)?
Innsikt har blitt demonstrert eksperimentelt ved å måle hvor nære mennesker føler at de er til å løse innsikts- og ikke-innsiktsproblemer. Metcalfe og Wiebe (1987) designet et eksperiment for å sammenligne deltakernes opplevelse når de løste innsikt og ikke-innsikts problemer. De predikerte at deltakerne som holdt på med et innsikts-problem ikke burde klare å presist predikere hvor nær de er en løsning, i motsetning til deltakerne som holdt på med et ikke-innsikts problem. Denne typen problem involverer en mer steg-for-steg prosess, som gjør at de mer sannsynlig vil vite når de nærmer seg en løsning. De ba deltakerne om å gjøre en vurdering hvert 15. sekund, for å se hvor nære de følte de var til en løsning. Metcalfe og Wiebe sitt eksperiment viste at løsningen for innsikts-problemer faktisk oppstod plutselig, når det ble målt med hvor nære deltakerne følte de var til en løsning.
Hvordan har det blitt studert eksperimentelt at restrukturering har blitt funnet i løsning av innsikts-problemer?
En mer direkte måte å avgjøre om restrukturering har funnet sted ville være å se på hvordan et problem er representert i et individs sinn, og hvordan dette endres under problemløsningsprosessen. En måte å gjøre det på er å be deltakerne, på flere punkter mens de løser problemet, vurdere betydningen av visse problemelementer for å finne løsningen. Ash og Wiley (2008) brukte denne metoden i en av studiene sine og oppdaget at individer som med suksess løste innsiktsproblemer kom med forskjellige vurderinger av betydning-for-løsning for et spesifikt sett med problemelementer før og etter løsning. Og et slikt skifte i slike vurderinger var ikke til stede hos dem som ikke klarte å løse innsikts-problemet, eller hos dem som løste ikke-innsikts problemer. Dette resultatet ble vurdert som bevis på at en endring i representasjon, altså restrukturering hadde oppstått under løsning av innsikts-problemer.
Hva er en av de største hindringene for problemløsning ifølge gestaltpsykologene?
En av de største hindringene for problemløsning, er ifølge gestaltpsykologene fiksering som er folks tendens til å fokusere på en spesifikk egenskap ved problemet som hindrer dem i å komme frem til en løsning. En type fiksering som kan virke mot å løse et problem er å fokusere utelukkende på kjente funksjoner eller bruk av et objekt, og dette kalles funksjonell fiksering.
Forklar eksperimentet med «two-string-problem som illustrerer funksjonell fiksering.
En demonstrasjon av funksjonell fiksering er gitt av Maiers (1931) «two-string-problem», der deltakernes oppgave var å binde sammen to snorer som hang i taket. Dette var vanskelig fordi snorene var så langt fra hverandre at det var umulig å nå en av dem mens man holdt den andre. Andre gjenstander tilgjengelig for å løse dette problemet var en stol og en tang. For å løse dette problemet måtte deltakerne knytte tangen til en av snorene for å lage en pendel, som deretter kunne svinges til personens rekkevidde. Dette er igjen et eksempel på hvordan funksjonell fiksering kan hindre folk i å finne en løsning, fordi folk vanligvis tenker på å bruke tang som et verktøy, ikke som en vekt på enden av en pendel.
Da flertallet av deltakerne ikke klarte å løse problemet innen 10 minutter, ga Maier et “hint” ved å sette snoren i bevegelse ved å “tilfeldigvis” komme borti den. Så snart deltakerne så snoren bevege seg, løste godt over halvparten av de som ikke hadde løst problemet i første omgang det innen 60 sekunder. Å se snoren svinge fra side til side utløste tilsynelatende innsikten om at tangen kunne brukes som en vekt for å lage en pendel. I gestalttermer oppstod løsningen på problemet når deltakerne restrukturerte sin representasjon av hvordan de skulle oppnå løsningen og deres representasjon av tangens funksjon.
Beskriv hva et mentalt sett er i sammenheng med «two-string-problem» og lignende problemer.
Evt. hvordan kunnskap kan påvirke evnen til å løse et problem med gjentsander.
Dette to-snor-problemet og andre lignende problemer er vanskelige på grunn av folks forforståelser om bruken av gjenstander. Disse forforståelsene er en type mental sett. Et mentalt sett er en forutinntatt forestilling om hvordan man skal nærme seg et problem, som bestemmes av en persons erfaring eller hva som har fungert tidligere. I disse eksperimentene ble mental sett skapt av folks kunnskap om den vanlige bruken av gjenstander. Dette stemmer med observasjonen om at barn, som naturligvis har mindre “kunnskap” og erfaring, noen ganger er flinkere til å løse denne typen problemer.
Hvordan må man gå fram for å finne en løsning på et problem ifølge Newell og Simon, og hvordan mente de man kunne styre dette søket på?
Newell og Simon var tidlige talsmenn for informasjonsbehandlingsmetoden til problemløsning. Ifølge dem så må personen søke i problemrommet for å finne en løsning på problemet, og de foreslo at en måte å styre søket på er å bruke en strategi som kalles middel-til-mål-analyse (means-end-analysis).
Hva er det primære målet til middel-til-mål-analyse? Og hvordan oppnår man dette?
Det primære målet med middel-til-mål-analyse er å redusere forskjellen mellom start- og måltilstanden. Dette oppnås ved å lage delmål, som er mellomtilstander som er nærmere målet.
Hva er problemrommet i en middel-til-mål-analyse? Og hva er operatører?
Problemrommet er starttilstanden, måltilstanden og alle mulige mellomtilstander for et bestemt problem. Starttilstanden er forholdene på starten av et problem. Måltilstanden er løsningen til problemet. Operatører er handlinger som tar et problem fra en tilstand til en annen, og disse er vanligvis styrt av regler.
Hva er Tower of Hanoi-problemet, og hva har det blitt brukt for å illustrere?
Tower of Hanoi problemet er et problem som involverer flytting av plater fra ett sett med pinner til et annet, og dette problemet har blitt brukt til å illustrere prosessen involvert i middel-til-mål-analyse.
Hvorfor er Tower-of-Hanoi problemet viktig, og hvorfor er middel-til-mål-analyse viktig?
Tower of Hanoi-problemet er viktig fordi det illustrerer middel-til-mål-analyse på en god måte og viktigheten av å sette delmål. En annen grunn er at denne tilnærmingen med middel-til-mål-analyse kan brukes i mange virkelige situasjoner, der man må sette delmål for å løse et problem.
Hva er analogisk problemløsning?
En taktikk som noen ganger er nyttig når man møter et problem er å vurdere om et annet problem som tidligere er løst, ligner på det nye problemet, og å finne ut om man kan bruke de samme metodene før å løse dette nye problemet. Dette kalles analogisk problemløsning, som betyr at man bruke løsningen på et lignende problem for å veilede løsningen på et nytt problem.
Hva er analogisk overføring? Og hvordan henger dette sammen med pedagogisk praksis, og hva illustrer dette?
Å overføre erfaring i løse et problem til å løse et annet lignende problem kalles analogisk overføring. Dette ligger til grunn for mye av den pedagogiske praksisen vi har. Lærere bruker eksempler og spesifikke tilfeller i håp om at studenter vil bruke dem som modeller eller analogier for fremtidige situasjoner. Det faktum at dette ikke alltid fungerer vellykket, illustrerer at analog overføring ikke skjer automatisk.