4 - Beskriv problemløsningsmekanismer (for eksempel innsikt, means-end analysis, analogisk problemløsning)

Question 1

Hva er et problem? Nevn problemløsningsmekanismer

Answer 1

Et problem oppstår ifølge pensumboka når det er en hindring mellom en nåværende tilstand og en måltilstand, og det ikke umiddelbart er åpenbart hvordan man skal komme seg rundt hindringen. Den finnes flere typer problemløsningsmekanismer, blant annet restrukturering, innsikt, middel-til-mål-analyse og analogisk problemløsning

Question 2

Hva er en av de sentrale ideene til gestalt tilnærmingen om suksess i å løse et problem?

Answer 2

Gestaltpsykologene har kommet med noen viktige bidrag til kunnskapen om problemløsning. En av de sentrale ideene til gestalt tilnærmingen er at suksessen i å løse et problem blir påvirket av hvordan problemet er representert i personens sinn. Når man skal løse et problem så er det ulike alternativer for hvordan man presenterer problemet. Noen ganger så trenger man å endre denne representasjonen for å klare å løse et problem, og denne prosessen ved å endre et problems representasjon kalles for restrukturering. Ifølge gestalt psykologene så er restrukturering nøkkelmekanismen for problemløsning.

Question 3

Hva mente gestaltpsykologene at restrukturering er assosiert med? Og hva er dette?

Answer 3

Gestalt psykologene introduserte også ideen om at restrukturering er assosiert med innsikt, som er den plutselige forståelsen av løsningen til et problem. Gestaltpsykologene antok at når mennesker løser problemer, opplever de innsikt fordi løsningene vanligvis ser ut til å plutselig komme til dem.

Question 4

Hvordan har innsikt blir demonstrert eksperimentelt (Metcalfe og Wiebe, 1987)?

Answer 4

Innsikt har blitt demonstrert eksperimentelt ved å måle hvor nære mennesker føler at de er til å løse innsikts- og ikke-innsiktsproblemer. Metcalfe og Wiebe (1987) designet et eksperiment for å sammenligne deltakernes opplevelse når de løste innsikt og ikke-innsikts problemer. De predikerte at deltakerne som holdt på med et innsikts-problem ikke burde klare å presist predikere hvor nær de er en løsning, i motsetning til deltakerne som holdt på med et ikke-innsikts problem. Denne typen problem involverer en mer steg-for-steg prosess, som gjør at de mer sannsynlig vil vite når de nærmer seg en løsning. De ba deltakerne om å gjøre en vurdering hvert 15. sekund, for å se hvor nære de følte de var til en løsning. Metcalfe og Wiebe sitt eksperiment viste at løsningen for innsikts-problemer faktisk oppstod plutselig, når det ble målt med hvor nære deltakerne følte de var til en løsning.

Question 5

Hvordan har det blitt studert eksperimentelt at restrukturering har blitt funnet i løsning av innsikts-problemer?

Answer 5

En mer direkte måte å avgjøre om restrukturering har funnet sted ville være å se på hvordan et problem er representert i et individs sinn, og hvordan dette endres under problemløsningsprosessen. En måte å gjøre det på er å be deltakerne, på flere punkter mens de løser problemet, vurdere betydningen av visse problemelementer for å finne løsningen. Ash og Wiley (2008) brukte denne metoden i en av studiene sine og oppdaget at individer som med suksess løste innsiktsproblemer kom med forskjellige vurderinger av betydning-for-løsning for et spesifikt sett med problemelementer før og etter løsning. Og et slikt skifte i slike vurderinger var ikke til stede hos dem som ikke klarte å løse innsikts-problemet, eller hos dem som løste ikke-innsikts problemer. Dette resultatet ble vurdert som bevis på at en endring i representasjon, altså restrukturering hadde oppstått under løsning av innsikts-problemer.

Question 6

Hva er en av de største hindringene for problemløsning ifølge gestaltpsykologene?

Answer 6

En av de største hindringene for problemløsning, er ifølge gestaltpsykologene fiksering som er folks tendens til å fokusere på en spesifikk egenskap ved problemet som hindrer dem i å komme frem til en løsning. En type fiksering som kan virke mot å løse et problem er å fokusere utelukkende på kjente funksjoner eller bruk av et objekt, og dette kalles funksjonell fiksering.

Question 7

Forklar eksperimentet med «two-string-problem som illustrerer funksjonell fiksering.

Answer 7

En demonstrasjon av funksjonell fiksering er gitt av Maiers (1931) «two-string-problem», der deltakernes oppgave var å binde sammen to snorer som hang i taket. Dette var vanskelig fordi snorene var så langt fra hverandre at det var umulig å nå en av dem mens man holdt den andre. Andre gjenstander tilgjengelig for å løse dette problemet var en stol og en tang. For å løse dette problemet måtte deltakerne knytte tangen til en av snorene for å lage en pendel, som deretter kunne svinges til personens rekkevidde. Dette er igjen et eksempel på hvordan funksjonell fiksering kan hindre folk i å finne en løsning, fordi folk vanligvis tenker på å bruke tang som et verktøy, ikke som en vekt på enden av en pendel.

Da flertallet av deltakerne ikke klarte å løse problemet innen 10 minutter, ga Maier et “hint” ved å sette snoren i bevegelse ved å “tilfeldigvis” komme borti den. Så snart deltakerne så snoren bevege seg, løste godt over halvparten av de som ikke hadde løst problemet i første omgang det innen 60 sekunder. Å se snoren svinge fra side til side utløste tilsynelatende innsikten om at tangen kunne brukes som en vekt for å lage en pendel. I gestalttermer oppstod løsningen på problemet når deltakerne restrukturerte sin representasjon av hvordan de skulle oppnå løsningen og deres representasjon av tangens funksjon.

Question 8

Beskriv hva et mentalt sett er i sammenheng med «two-string-problem» og lignende problemer.

Evt. hvordan kunnskap kan påvirke evnen til å løse et problem med gjentsander.

Answer 8

Dette to-snor-problemet og andre lignende problemer er vanskelige på grunn av folks forforståelser om bruken av gjenstander. Disse forforståelsene er en type mental sett. Et mentalt sett er en forutinntatt forestilling om hvordan man skal nærme seg et problem, som bestemmes av en persons erfaring eller hva som har fungert tidligere. I disse eksperimentene ble mental sett skapt av folks kunnskap om den vanlige bruken av gjenstander. Dette stemmer med observasjonen om at barn, som naturligvis har mindre “kunnskap” og erfaring, noen ganger er flinkere til å løse denne typen problemer.

Question 9

Hvordan må man gå fram for å finne en løsning på et problem ifølge Newell og Simon, og hvordan mente de man kunne styre dette søket på?

Answer 9

Newell og Simon var tidlige talsmenn for informasjonsbehandlingsmetoden til problemløsning. Ifølge dem så må personen søke i problemrommet for å finne en løsning på problemet, og de foreslo at en måte å styre søket på er å bruke en strategi som kalles middel-til-mål-analyse (means-end-analysis).

Question 10

Hva er det primære målet til middel-til-mål-analyse? Og hvordan oppnår man dette?

Answer 10

Det primære målet med middel-til-mål-analyse er å redusere forskjellen mellom start- og måltilstanden. Dette oppnås ved å lage delmål, som er mellomtilstander som er nærmere målet.

Question 11

Hva er problemrommet i en middel-til-mål-analyse? Og hva er operatører?

Answer 11

Problemrommet er starttilstanden, måltilstanden og alle mulige mellomtilstander for et bestemt problem. Starttilstanden er forholdene på starten av et problem. Måltilstanden er løsningen til problemet. Operatører er handlinger som tar et problem fra en tilstand til en annen, og disse er vanligvis styrt av regler.

Question 12

Hva er Tower of Hanoi-problemet, og hva har det blitt brukt for å illustrere?

Answer 12

Tower of Hanoi problemet er et problem som involverer flytting av plater fra ett sett med pinner til et annet, og dette problemet har blitt brukt til å illustrere prosessen involvert i middel-til-mål-analyse.

Question 13

Hvorfor er Tower-of-Hanoi problemet viktig, og hvorfor er middel-til-mål-analyse viktig?

Answer 13

Tower of Hanoi-problemet er viktig fordi det illustrerer middel-til-mål-analyse på en god måte og viktigheten av å sette delmål. En annen grunn er at denne tilnærmingen med middel-til-mål-analyse kan brukes i mange virkelige situasjoner, der man må sette delmål for å løse et problem.

Question 14

Hva er analogisk problemløsning?

Answer 14

En taktikk som noen ganger er nyttig når man møter et problem er å vurdere om et annet problem som tidligere er løst, ligner på det nye problemet, og å finne ut om man kan bruke de samme metodene før å løse dette nye problemet. Dette kalles analogisk problemløsning, som betyr at man bruke løsningen på et lignende problem for å veilede løsningen på et nytt problem.

Question 15

Hva er analogisk overføring? Og hvordan henger dette sammen med pedagogisk praksis, og hva illustrer dette?

Answer 15

Å overføre erfaring i løse et problem til å løse et annet lignende problem kalles analogisk overføring. Dette ligger til grunn for mye av den pedagogiske praksisen vi har. Lærere bruker eksempler og spesifikke tilfeller i håp om at studenter vil bruke dem som modeller eller analogier for fremtidige situasjoner. Det faktum at dette ikke alltid fungerer vellykket, illustrerer at analog overføring ikke skjer automatisk.

Question 16

Hva betyr målproblem og kildeproblem i analogisk overføring?

Answer 16

To sentrale begreper som brukes i forskning om analog overføring, er “målproblem”, som er problemet deltakeren prøver å løse, og “kildeproblem”, som er en lignende type problem i nær fortid som også illustrerer en måte å løse målproblemet på.

Question 17

Beskriv kort Dunckers strålingsproblem.

Answer 17

Et problem som har blitt mye brukt i forskning på analogisk problemløsning er Dunckers (1945) strålingsproblem. Kort fortalt innebærer problemet å finne en måte å ødelegge en svulst ved stråling uten å skade andre organer i kroppen. Løsningen er å bombardere svulsten med en rekke lavintensive stråler fra forskjellige retninger, som ødelegger svulsten uten å skade vevet som strålene passerer gjennom.

Question 18

Hvordan kan man se stråleproblemet og løsningen i sammenheng med gestaltideen om representasjon og restrukturering?

Answer 18

Man kan se at stråleproblemet og dets løsning passer med gestaltideen om representasjon og restrukturering. Den første representasjonen av problemet er en enkelt stråle som ødelegger svulsten, men som også ødelegger sunt vev. Den omstrukturerte løsningen innebærer å dele den enkelte strålen i mange mindre stråler.

Question 19

Beskriv eksperimentet til Gick og Holyoak (1980) med analogisk problemløsning. Hva var resultatet?

Answer 19

Veldig få deltakere klarte å komme fram til løsningen etter å ha fått presentert problemet. Gick og Holyoak (1980) fikk så en annen gruppe deltakere til å lese og memorere en historie om en festning som var strukturelt analog med strålingsproblemet, og deretter fikk de presentert strålingsproblemet. Det viste seg nå at det var en liten økning i deltakere som klarte å løse strålingsproblemet i denne gruppen sammenlignet med den andre, men majoriteten klarte det fortsatt ikke. Dette viser at selv når folk blir utsatt for analoge kildeproblemer eller historier, danner ikke de fleste forbindelsen mellom kildeproblemet eller historien og målproblemet.

Question 20

Hvilke tre trinn i prosessen med analogisk problemløsning foreslo Gick og Holoyoak? Hvilket trinn blir sett på som det vanskligste?

Answer 20

Disse resultatene fikk Gick og Holyoak til å foreslå tre trinn i prosessen med analogisk problemløsning.
De tre trinnene er:
1. Å legge merke til at det er et analogt forhold mellom kildeproblemet og målproblemet, og dette trinnet er åpenbart avgjørende for at analogisk problemløsning skal fungere. Dette trinnet blir ansett som det vanskeligste.

2. Å kartlegge samsvaret mellom kildehistorien og målproblemet. For å effektivt bruke historien til å løse problemet, må deltakeren kartlegge de tilsvarende delene av historien til målproblemet, ved å koble elementer av kildeproblemet til elementer av målproblemet.
3. Bruke kartleggingen for å generere en parallell løsning på målproblemet.

Question 21

Hva er det som kan gjøre det vanskelig å legge merke til analogien mellom kildeproblemet og målproblemet?

Answer 21

En ting som gjør det vanskelig å legge merke til analogien mellom kildeproblemet og målproblemet er overflatetrekk, som er spesifikke elementer som utgjør et problem. Fordi overflatetrekkene til kildeproblemet og målproblemet kan være svært forskjellige, kan folk mislykkes i å se den strukturelle likheten.

Question 22

Hva er strukturelle trekk? Når er analogisk overføring enklere med tanke på dette?

Answer 22

Strukturelle trekk er det underliggende prinsippet som styrer løsningen til et problem, i strålingsproblemet er det at man trenger høy intensitet for å fikse noe omgitt av materialer som kan bli ødelagt av høy intensitet. Studier viser at når kildeproblemet og målproblemet har mer like strukturelle trekk, så er analogisk overføring enklere.

Question 23

Når er analogisk problemløsning enklere?

Answer 23

Så resultatene viser at analog problemløsning forenkles når det gis hint om kildeproblemets relevans, når kilde- og målproblemene har lignende overflatetrekk og strukturelle trekk.