(4) - Beslutningstaking og hukommelse Flashcards
Hva er hukommelse? Hva er sammenhengen mellom beslutningstaking og hukommelse?
Hukommelsen vår er prosessene som er involvert i å beholde, hente og bruke informasjon om stimuli, bilder, hendelser, ideer og ferdigheter etter den opprinnelige informasjonen ikke lenger er til stede. Og hukommelse påvirker beslutningstaking. Jeg skal nå beskrive noen elementer fra beslutningstaking som blir påvirket av hukommelse, og den kunnskapen vi har.
Si litt om induktiv resonnering og hukommelse. Gi et eksempel med en stol.
En av de primære mekanismene som er involvert i å foreta vurderinger er induktiv resonnering, som er resonnering basert på observasjoner, eller å trekke konklusjoner fra bevis. Hver gang vi forutsier hva som vil skje basert på våre observasjoner om hva som har skjedd tidligere, bruker vi induktiv resonnering. Dermed er induktiv resonnering avhengig av hukommelsen vår, fordi vi trenger kunnskap om tidligere erfaringer. For eksempel så sjekket jeg ikke at stolen ikke ville falle sammen, før jeg satt meg på den. Jeg antok basert på min tidligere erfaring med stoler, at den ikke ville kollapse, og dette illustrerer induktiv resonnering.
Hva er et godt eksempel på hvordan kunnskap kan påvirke hvordan vi resonnerer? Hva brukes dette «problemet» til?
Et annet godt eksempel på hvordan kunnskap kan påvirke hvordan vi resonnerer er Wasons firekortsproblem. Mange forskere har brukt Wasons firekortsproblem, som er et klassisk resonneringsproblem for å finne ut hvorfor mennesker ofte er bedre til å vurdere gyldigheten til en betinget syllogisme når eksempler fra den virkelig verden brukes istedenfor abstrakte symboler.
Hva går firekortsproblemet ut på? Hvordan er resultatet vanligvis på dette, og hvorfor?
Firekortsproblemet går ut på at fire kort blir lagt fram, og hvert kort har en bokstav på en side og et nummer på den andre siden. Oppgaven går ut på å finne hvilket kort man må snu for å teste den følgende regelen: hvis det er en vokal på en side, så er det et partall på den andre siden. Dette kaller vi den abstrakte oppgaven. Veldig få av deltakerne klare å løse dette problemet fordi de ikke anvender falsifikasjonprinsippet som sier at for å teste en regel, så er det nødvendig å se etter en situasjon som vil falsifisere regelen, ikke en situasjon som bekrefter regelen.
Hva skjer når firekortsproblemet er uttrykt med begreper fra den virkelige verden i stedet for abstrakte begreper?
Når firekortsproblemet er uttrykt med begreper fra den virkelige verden i stedet for abstrakte begreper, så øker prestasjonen betraktelig.
Beskriv et eksempel på firekortsproblemet med hverdagslige begreper (øl/drikkealder). Hva var resulatet sammenlignet med den abstrakte versjonen?
Et eksempel på en versjon er at man skal tenke seg at man er en politimann som bruker regelen “Hvis en person drikker øl, må han eller hun være over 19 år.” Så skal man avgjøre hvilket av kortene som må snus for å avgjøre om regelen blir fulgt. Problemet er identisk til den abstrakte versjonen, bortsett fra at bokstavene og tallene er byttet ut med hverdagslige ord, som her er «øl», «brus» «24 år» og «16 år». I denne studien svarte 73% av deltakerne riktig, som var at man må snu over kortene med «øl» og «16 år», men ingen av disse deltakerne klarte den abstrakte versjonen.
Hvorfor mener forskerne at øl/drikkealder versjonen av oppgaven er enklere enn den abstrakte?
Ifølge forskerne er øl/drikkealder versjonen av oppgaven enklere fordi den involverer regler som folk er kjent med, og disse reglene er en del av deres kunnskap. Alle som vet at det er en minstealder for å drikke alkohol skjønner at hvis noen ser ut som om de er 16 år som må de bli sjekket.
Hva sier Cheng og Holyoak (1985) om firekortsproblemet og kunnskap?
En lignende tilnærming ble tatt av Cheng og Holyoak (1985), basert på ideen om at folk tenker i form av pragmatiske skjemaer, som er kunnskap om regler som styrer personens tanker og handlinger. Et av disse skjemaene er et tillatelsesskjema, som sier at hvis en person tilfredsstiller en bestemt betingelse, for eksempel å være i lovlig alder for alkohol, så får de utføre en handling, for eksempel å bli servert alkohol. Tillatelsesskjemaet “Hvis du er 19, så får du drikke øl” er noe de fleste av deltakerne i dette eksperimentet hadde lært, så de kunne bruke det skjemaet på kortoppgaven. Dermed ble målet med oppgaven «å sjekke om en person har tillatelse til å drikke alkohol», i stedet for å «sjekke om en abstrakt påstand om bokstaver og tall er sann».
Hva er en mulig forklaring på at folk gjør det bedre på versjonen med øl/drikkealder?
Denne ideen om at folk bruker et tillatelsesskjemaet på kortoppgaven, gjør det lettere å forstå forskjellen mellom den abstrakte versjonen av kortoppgaven og versjonen med øl og drikkealder. Aktivering av tillatelsesskjemaet hjelper folk med å fokusere oppmerksomheten på kortet som ville teste det skjemaet. Det er viktig å påpeke at dette er kun en mulig forklaring på hvorfor folk presterer bedre på versjonene med hverdagslige begreper. Det finnes flere andre mulige hypoteser, og det ikke kommer fram til bestemt forklaring.
Beskriv hvordan hukommelse kan forstyrre beslutningstakingen vår, ved å bruke tilgjengelighetsheuristikken.
Hukommelse kan også forstyrre beslutningstakingen vår, og dette ser man blant annet ved å se på tilgjengelighetsheuristikken. Når vi står overfor et valg, blir vi ofte styrt av det vi husker fra fortiden. Tilgjengelighetsheuristikken sier at hendelser som er lettere å huske, vurderes som mer sannsynlige enn hendelser som er mindre lettere å huske. Man bedømmer altså frekvens etter hvor lett man kommer på tilfeller. Dette gir en skjevhet i beregningen av hvor statistisk sannsynlig det er at noe skjer.
Gi et eksempel på tilgjengelighetsheuristikken.
Et eksempel på tilgjengelighetsheuristikken er når mennesker blir spurt å om å bedømme sannsynlighet for dødsårsak, og dette har blitt testet eksperimentelt. Slag forårsaker dobbelt så mange dødsfall som ulykker til sammen, men 80 % bedømmer ulykker som mest sannsynlig. Sykdom forårsaker 18 ganger så mange dødsfall som ulykker, blir de blir bedømt som like sannsynlig. Tornadoer ble ansett for å stå for flere dødsfall enn astma, selv om astma forårsaker 20 ganger så mage dødsfall. Forklaringen på dette er at ulykker oppleves mer dramatisk enn sykdom og er mer tilgjengelig i forestilling om død. En grunn til at det kan være mer tilgjengelig kan være blant annet mediedekning. Her ser man hvordan de minnene som er lettest tilgjengelig kan forstyrre resonneringen vår.
