4 - Forstå rollen av kunnskaps representasjon, persepsjon og hukommelse i problemløsning (hint: eksperter versus noviser) Flashcards
Hva er eksperter?
Eksperter er mennesker som er sosialt anerkjent som ekstremt kunnskapsrike eller dyktige på et bestemt felt, som for eksempel sjakk, musikk, fysikk og så videre. Vanligvis har de blitt eksperter ved å bruke mye tid på å lære om et felt, og øve mye og ved å bruke det de har lært. Eksperter løser vanligvis problemer raskere og med høyere suksess rate enn nybegynnere eller ikke-eksperter.
Hvordan er kunnskapsrepresentasjon forskjellig hos eksperter versus ikke-eskperter?
Hvordan man representerer kunnskap er noe som påvirker problemløsning, og dette kan vi se når man sammenligner eksperter og nybegynnere. Studier viser at eksperter ikke nødvendigvis har mer kunnskap, men at den kunnskapen de har er organisert annerledes. Nybegynnere har skjemaer som involverer relativt få, usammenhengende kunnskapselementer som er organisert etter overfladiske likheter. I kontrast har eksperter skjemaer som involverer store, sterkt sammenhengende kunnskapsenheter som er organisert i henhold til underliggende strukturelle likheter.
Beskriv eksperimentet til Chi og kolleger som viser hvordan eksperter og ikke-eksperter sorterte problemer på ulikt vis. Hva har vist seg å være mer effektivt i problemløsning?
Et eksperiment av Chi og kolleger (1982) viste nettopp dette. De presenterte 24 fysikk problemer til gruppe med eksperter, som var fysikk professorer og en gruppe med nybegynnere, som var studenter med kun ett semester med fysikk. De ba dem å sortere problemene i grupper basert på likhetene deres. Studentene sorterte problemene sammen basert på overfladiske trekk, slik som hvor like objektene i problemet var. Dette var i motsetning til professorene som sorterte problemene basert på strukturelle trekk, slik som generelle prinsipper i fysikk. Å organisere kunnskap basert på prinsipper har vist seg å være mer effektivt i problemløsning.
Hva er persepsjon, og hvordan er det relevant i problemløsning? Hva kan eksperter være bedre på her?
Persepsjon refererer til prosessen med å velge, organisere og tolke sensorisk informasjon for å gi mening om miljøet. Persepsjon er en viktig komponent i problemløsning. Når en person står overfor et problem, stoler individer på sine perseptuelle evner for å identifisere relevant informasjon og skille den fra irrelevant informasjon. Persepsjon lar individer gjenkjenne mønstre og relasjoner mellom ulike deler av informasjon, noe som kan bidra til å løse et problem.
Eksperter kan på grunn av sin erfaring med lignende problemer i de fleste tilfeller være bedre enn ikke-eksperter på å velge ut den mest relevante informasjonen som trengs for å løse et problem, i tillegg til å fort oppdage et mønster som kan bidra til en løsning.
Man har sett i studier at eksperter har kortere fikseringer og raskere første fikseringer på oppgave-relevant informasjon. De har mer fikseringer på oppgave-relevant informasjon og mindre fikseringer på irrelevant-oppgave områder, samt raske øye bevegelser. Og dette kan bidra til raskere problemløsning.
Beskriv hvordan analogisk problemløsning er et godt eksempel på at persepsjon er viktig for problemløsning.
Analogisk problemløsning er et godt eksempel på at persepsjon er viktig for problemløsning. Her er det kritisk at personen klarer se likheten mellom et tidligere problem som kalles kildeproblemet og det nåværende problemet som kalles målproblemet, og da er persepsjon sentralt.
Hvilken rolle spiller hukommelse i problemløsning? Gi et eksempel met et matematisk problem.
Hukommelse er svært viktig i problemløsning. Hukommelse referer til prosessen med å kode, lagre og hente informasjon. I problemløsning spiller hukommelse en viktig rolle i å gi personer den informasjonen de trenger for å løse et problem. Hukommelse lar individer huske på tidligere erfaringer og kunnskap for å identifisere mønstre, gjenkjenne relevant informasjon og formulere potensielle løsninger på et problem. For eksempel, hvis du prøver å løse et komplekst matematisk problem, kan du stole på minnet om tidligere matematiske formler og prosedyrer for å hjelpe deg med å identifisere trinnene som er nødvendige for å løse problemet.
Hvordan kan tidligere erfaring (hukommelse) hemme problemløsning?
Men tidligere erfaringer kan også hemme problemløsning i enkelte oppgaver. En ekspert har mye kunnskap og erfaring fra et felt, men det er viktig å påpeke at å være ekspert er ikke alltid en fordel. En ulempe er at kjennskap til etablerte fakta og teorier på et felt kan gjøre eksperter mindre åpne for nye måter å se på problemer. Dette kan skyldes at ekspertene har et mentalt sett, som er en forutinntatt forestilling om hvordan man skal nærme seg et problem, som bestemmes av en persons erfaring eller hva som har fungert tidligere. Dette kan være grunnen til at yngre og mindre erfarne forskere på et felt ofte er de som er ansvarlige for revolusjonerende oppdagelser. Dermed har det blitt antydet at det å være ekspert faktisk kan være en ulempe når man blir konfrontert med et problem som krever fleksibel tenkning.
Hvordan ser det ut med tidsbruk når eksperter skal begynne å løse et problem, og hvorfor?
Et funn fra studier som sammenligner problemløsning hos eksperter og nybegynnere er at når eksperter skal begynne på å løse et problem så ser det ofte ut som de får en treg start, men dette er fordi de bruker mer tid på å forstå problemet i stedet for å prøve å løse det umiddelbart. Selv om dette kanskje gjør at de bruker mer tid i begynnelsen, lønner denne strategien seg vanligvis i at man får en mer effektiv tilnærming til problemet.
Hvordan kan man forklare eksperter mønster av tidsforbruk når de skal løse et problem? Og hvordan gjør ikke-eksperter det? Dette viser at (…) kan være med på å gjøre problemløsningen mer effektiv.
En måte å forklare dette mønsteret av tidsforbruk på er at eksperter først prøver å finne ut hvordan informasjonen som er gitt i problemet samsvarer med det de allerede vet, basert på deres egen erfaring. Når de har funnet denne matchen, kan de raskt hente fram og implementere en passende problemløsningsstrategi. Ikke-eksperter har en annen tilnærming. Siden de ikke har en passende løsning tilgjengelig fra langtidshukommelsen, må de vurdere ulike mulige strategier, og som et resultat blir de ofte involvert i middel-til-mål-analyse som tar mye tid. Her ser man hvordan bruk av langtidshukommelsen kan være med på å gjøre problemløsningen mer effektiv.
Problemløsning er på mange måter helt avhengig av hukommelse. For eksempel (…)
Problemløsning er på mange måter helt avhengig av hukommelse. For eksempel så vil man ikke kunne drive med analogisk problemløsning hvis man ikke har et minne om et tidligere lignende problem. Eller for eksempel hvis du ser et regnestykke, men du klarer ikke hente fram informasjon og kunnskap om hva de ulike tegnene betyr, så vil det være utfordrende å løse dette problemet raskt.
Er eksperter eksperter på alle felt?
Selv om det er mange forskjeller mellom eksperter og nybegynnere, så ser det ut til at eksperter bare er eksperter innenfor sitt eget felt og presterer som alle andre utenfor sitt felt. Dette gir mening når vi husker at den overlegne prestasjonen til eksperter skjer hovedsakelig fordi de har et større og bedre organisert lager av kunnskap om sitt spesifikke felt.
Sjakkspillere studie
Et eksperiment sammenlignet hvor godt en sjakkmester med mer enn 10 000 timers erfaring, og en nybegynner med mindre enn 100 timers erfaring, var i stand til å reprodusere brikkenes plassering på et sjakkbrett etter å ha sett på et arrangement i fem sekunder. Resultatene viste at eksperter utmerket seg med denne hukommelses-oppgaven når sjakkbrikkene ble arrangert i faktiske spilleposisjoner, men de var ikke bedre enn nybegynnere når brikkene ble arrangert tilfeldig. Grunnen til ekspertenes overlegne prestasjoner med faktiske posisjoner er at sjakkmesterne i denne situasjonen kunne benytte seg av mønstrene de hadde lagret i langtidshukommelsen basert på de mange partiene de spilte. Som et resultat så de utformingen av disse sjakkbrikkene ikke i form av individuelle brikker, men i form av fire til seks biter, hver sammensatt av en gruppe brikker som dannet kjente, meningsfulle mønstre som hadde oppstått i tidligere spill. Når brikkene ble arrangert tilfeldig, ble de kjente mønstrene “ødelagt”, og sjakkekspertenes fordel forsvant. Her ser man at eksperter kan ta inn strukturert informasjon som dette raskere enn nybegynnere, delvis fordi de kan skape større chuncks. I tillegg deltar de i implisitt mønster gjenkjenning. Slik ses rollen av hukommelse og kunnskapsrepresentasjon i problemløsning. Kort oppsummert så kan man si at eksperter organiserer sin kunnskap annerledes enn nybegynnere. Selv om profesjonelle sjakkspillere kan ha forbedrede hukommelsesferdigheter knyttet til sjakk, oversettes ikke dette nødvendigvis til generell verbal hukommelse.
