Vitenskapsteori 2 Flashcards

1
Q

Rep. Skillet mellom vitenskap og ikke-vitenskap

A

Vitenskapelige påstanden kan verifiseres av sansing av “ytre”, objektive virkelighet

Induksjon > generelle lover

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Rep. Positivisme i samfunnsvitenskap

A

Behaviorisme
Stimuli-respons (atferds)-lover
Pedagogikk som belønningspedagogikk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Rep. Evidensbasert pedagogikk

A

What works

Kritikk: Fanger ikke opp det subjektive ved mennesket, den enkeltes opplevelse, det kontekstuelle
Direkte sansing av den objektive virkeligheten er umulig - det vil alltid finnes fortolkninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Rep. Popper og falsifikasjon

A

Kritikk av positivismen

Observasjon skjer ut fra hypoteser

Vitenskap: basert på hypoteser som i teorien kan falsifiseres

Falsifiserbare hypoteser: predikerer noe empirisk testbart.
Presise, ikke vage, uklare hypoteser

Vitenskapelige sannheter er ikke “totalt” objektive

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Rep. Kuhns paradigme

A

Kritikk av Popper

Falsifikasjoner - ikke alltid at man forkaster grunnforståelsen / paradigmet

Skillet mellom vitenskap og ikke-vitenskap: definert av paradigme
Ulike paradigme representerer ulike vitenskapsideal

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Paradigme i samfunnsvitenskap

A

Teoritradisjoner / skoleretninger

Positivisme, kritisk realisme, sosialkonstruktivisme, kognitiv, psykologisk, hermeneutikk, fenomenologi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Vitenskapens etos

A

Undersøkelsen skal være saklig
Intersubjektivitet
Vurdering av sammenhengen mellom mål - middel
Deskriptive og normative utsag - vitenskapens verdifrihet
Verdioppfatninger og kulrutverdier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Samfunnsvitenskapelig metode

A

Den lille verden og den store verden

Kunnskap om hvordan virkeligheten ser ut

Metode i empirisk forskning

Hvordan går vi frem for å undersøke om antakelsen er i overensstemmelse med virkeligheten

Naturvitenskap - tilskuer til det som studeres, f.eks. klima. Uten språk og kommunikasjon

Samfunnsvitenskap - tilskuer til og deltaker i det som studeres, f.eks. barns lek, elevens læring osv. Kommuniserer med menneskene i feltet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kvantitaiv metode

A

Tilfeldig utvalg av flere informanter
Spørreskjema med spørsmål
Telle opp
Kartlegge omfang / utbredelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kvalitativ metode

A

Noen få informanter
Utfyllende kunnskap om fenomenet som undersøkes (eks. intervju)
Tykke beskrivelser, detaljerte beskrivelser
Forståelse og mening

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Forskningsprosessen - Forberedelser

A

Undring og nysgjerrighet

Tema og problemstilling

Sette seg inn i relevant litteratur om temaet som studeres

Hva finnes av tidligere forskning på feltet / om temaet?

Formulering av problemstilling

Undersøkelsens formål - hva og hvorfor

Undersøkelsens design - hvordan

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forskningsprosessen - Datainnsamling

A

Dokumentasjon og data som kan si noe om virkeligheten / fenomenet som studeres

Utvalg av deltakere, hvor mange, hvordan velge ut / strategi, rekruttering av deltakere

Data som er relevant og pålitelig med problemstillingen som grunnleggende utgangspunkt

Hvordan

Forskerrollen - deg selv som tilskuer og deltaker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forskningsprosessen - Dataanalyse

A

Analyse og tolkning av innsamlet materiale (data)

Bearbeide tekst og transkribere intervju

Hvordan redusere og kategorisere data

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Forskningsprosessen - Rapportering

A

Skriftlig rapportering (eks. bacheloroppgave)

Hvordan rapportere og utforme en skriftlig tekst (sammendrag av forskningsprosessen):

Forberedelse:
Ide/tema
Problemstilling
Litteraturgjennomgang
Formål
Forskningsdesign

Datainnsamling:
Valg av metode
Utvelgelse av informanter/respondenter
Datainnsamling

Dataanalyse:
Datareduksjon
Analyse og tolkning
Kvalitetssikring

Rapportering:
Skriftlig rapportering
Presentasjon/formidling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Data

A

Noe som er gitt

Når virkeligheten undersøkes og registreres gjennom observasjon, intervju, dokumenter

Fenomener som umiddelbart ikke er helt opplagt

Data forstått som empiri - utsagn om virkeligheten med grunnlag i erfaring

Data er ikke selve virkeligheten men representasjoner av virkeligheten - et utsnitt

Forforståelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Reliabilitet / pålitelighet

A

Nøyaktighet, transparens, hvilke data brukes, hvordan er data samlet inn, hvordan er data analysert og bearbeidet

Test-retest-reliabilitet (eks. stabile spørreskjema)

17
Q

Teorier og begreper

A

Teori er abstraksjoner av virkelighet og generell kunnskap

Data er konkrete representasjoner av den sosiale virkeligheten (empiri)

18
Q

Vitenskapelige teorier

A

Allmenne, som gjelder alle eller grupper, viser til mønster som er typiske for mange, ikke konkrete, spesifikke hendelser

Er forenklet (“raffinert”), viser til essensen/kjernen i fenomenet, ser bort fra noe og fokuserer andre sider

Bygger ikke på flyktige hendelser, det plutselige. Viser til regelmessige mønster og gjentakelser. Teoretiske beskrivelser må ha en viss varighet.

19
Q

Begreper

A

Viser til betydningen av et språklig uttrykk og avgrenser fenomener fra hverandre

Viser til et generelt fenomen f.eks. relasjoner, overganger, …

Skal uttrykke best mulig et meningsinnhold

Forklare hvorfor begrepet er relevant - presisere hva begrepet betyr

Begreper er byggeklosser ved utvikling av teori og viser til sammenhenger mellom begreper

Hypoteser kan utvikle teorier

20
Q

Empiri og teori (deduktiv/induktiv)

A

Deduktiv: fra teori til empiri / data. Fra det generelle til det konkrete

Induktiv: Fra empiri til teori. Fra det spesielle til det mer allmenne. Uten teoretisk utgangspunkt.

Abduksjon: veksling mellom deduksjon og induksjon

21
Q

Problemstilling

A

Et spørsmål som stilles med et bestemt formål

Er presist formulert

Ikke teori og metoder som bestemmer problemstillingen - men omvendt

Undersøkelsens problemstilling styrer valg av metode

Problemstillingen avgrenser og gir retning til arbeidet

Alle beslutninger om utvalg, informanter, intervjuguide, spørreskjema, datainnsamling, analyse, fortolkning og rapportering styres av problemstillingen

Begynn arbeidet med problemstilling tidlig i forskningsarbeidet

22
Q

Nøkkelbegreper

A

Eksempler fra bacheloroppgaver

Finne nøkkelbegreper

Definere begreper - begrepets intensjon og betydning. Avklaring og avgrensning

Dekomponering av begreper - undersøke deler av et fenomen

Operasjonalisering - hvilke data er aktuelt å samle inn. Fra det generelle til det konkrete - det empiriske arbeidet med problemstillingen

23
Q

Formulering av problemstilling

A

To skritt frem og ett tilbake

Velg et tema du er interessert i

Vær kreativ og åpne opp for mange ideer. Brainstorming

Spørsmål som omfatter: Hva, hvem, hvor, hvordan, når, hvorfor, hva menes med begrepene i tema og problemstilling, hvilke konsekvenser, hvem
Lag en plan for arbeidet

23
Q

Formulering av problemstilling

A

To skritt frem og ett tilbake

Velg et tema du er interessert i

Vær kreativ og åpne opp for mange ideer. Brainstorming

Spørsmål som omfatter: Hva, hvem, hvor, hvordan, når, hvorfor, hva menes med begrepene i tema og problemstilling, hvilke konsekvenser, hvem
Lag en plan for arbeidet

24
Q

Validitet - gyldighet

A

Hvor godt kan data representere fenomenet

Begrepsvaliditet:
Måler det vi ønsker å måle
Et kvalitetskrav
Er det samsvar mellom problemstilling, teori, data og drøfting av empirien

25
Q

Tilnærminger til verdinøytral (-fri) Weber

A

Skille mellom er og bør

Vitenskap er verdinøytral/-fri, men normstyrt

Saklighet, intersubjektivitet

Vitenskap er verdifri, men forskeren er bunden av moralsk ansvar for konsekvenser

Weber/Gilje: “Intellektuell redelighet krever i det minst at vi danner oss et bilde av ‘kostnadene’ og de utilsiktede konsekvensene ved en bestemt type forskning”

Vitenskap er verdirelatert

Hva vi ser på som viktig å forske på er avhengig av kulturens verdier - også politikk