Vitenskapsteori 2 Flashcards
Rep. Skillet mellom vitenskap og ikke-vitenskap
Vitenskapelige påstanden kan verifiseres av sansing av “ytre”, objektive virkelighet
Induksjon > generelle lover
Rep. Positivisme i samfunnsvitenskap
Behaviorisme
Stimuli-respons (atferds)-lover
Pedagogikk som belønningspedagogikk
Rep. Evidensbasert pedagogikk
What works
Kritikk: Fanger ikke opp det subjektive ved mennesket, den enkeltes opplevelse, det kontekstuelle
Direkte sansing av den objektive virkeligheten er umulig - det vil alltid finnes fortolkninger
Rep. Popper og falsifikasjon
Kritikk av positivismen
Observasjon skjer ut fra hypoteser
Vitenskap: basert på hypoteser som i teorien kan falsifiseres
Falsifiserbare hypoteser: predikerer noe empirisk testbart.
Presise, ikke vage, uklare hypoteser
Vitenskapelige sannheter er ikke “totalt” objektive
Rep. Kuhns paradigme
Kritikk av Popper
Falsifikasjoner - ikke alltid at man forkaster grunnforståelsen / paradigmet
Skillet mellom vitenskap og ikke-vitenskap: definert av paradigme
Ulike paradigme representerer ulike vitenskapsideal
Paradigme i samfunnsvitenskap
Teoritradisjoner / skoleretninger
Positivisme, kritisk realisme, sosialkonstruktivisme, kognitiv, psykologisk, hermeneutikk, fenomenologi
Vitenskapens etos
Undersøkelsen skal være saklig
Intersubjektivitet
Vurdering av sammenhengen mellom mål - middel
Deskriptive og normative utsag - vitenskapens verdifrihet
Verdioppfatninger og kulrutverdier
Samfunnsvitenskapelig metode
Den lille verden og den store verden
Kunnskap om hvordan virkeligheten ser ut
Metode i empirisk forskning
Hvordan går vi frem for å undersøke om antakelsen er i overensstemmelse med virkeligheten
Naturvitenskap - tilskuer til det som studeres, f.eks. klima. Uten språk og kommunikasjon
Samfunnsvitenskap - tilskuer til og deltaker i det som studeres, f.eks. barns lek, elevens læring osv. Kommuniserer med menneskene i feltet
Kvantitaiv metode
Tilfeldig utvalg av flere informanter
Spørreskjema med spørsmål
Telle opp
Kartlegge omfang / utbredelse
Kvalitativ metode
Noen få informanter
Utfyllende kunnskap om fenomenet som undersøkes (eks. intervju)
Tykke beskrivelser, detaljerte beskrivelser
Forståelse og mening
Forskningsprosessen - Forberedelser
Undring og nysgjerrighet
Tema og problemstilling
Sette seg inn i relevant litteratur om temaet som studeres
Hva finnes av tidligere forskning på feltet / om temaet?
Formulering av problemstilling
Undersøkelsens formål - hva og hvorfor
Undersøkelsens design - hvordan
Forskningsprosessen - Datainnsamling
Dokumentasjon og data som kan si noe om virkeligheten / fenomenet som studeres
Utvalg av deltakere, hvor mange, hvordan velge ut / strategi, rekruttering av deltakere
Data som er relevant og pålitelig med problemstillingen som grunnleggende utgangspunkt
Hvordan
Forskerrollen - deg selv som tilskuer og deltaker
Forskningsprosessen - Dataanalyse
Analyse og tolkning av innsamlet materiale (data)
Bearbeide tekst og transkribere intervju
Hvordan redusere og kategorisere data
Forskningsprosessen - Rapportering
Skriftlig rapportering (eks. bacheloroppgave)
Hvordan rapportere og utforme en skriftlig tekst (sammendrag av forskningsprosessen):
Forberedelse:
Ide/tema
Problemstilling
Litteraturgjennomgang
Formål
Forskningsdesign
Datainnsamling:
Valg av metode
Utvelgelse av informanter/respondenter
Datainnsamling
Dataanalyse:
Datareduksjon
Analyse og tolkning
Kvalitetssikring
Rapportering:
Skriftlig rapportering
Presentasjon/formidling
Data
Noe som er gitt
Når virkeligheten undersøkes og registreres gjennom observasjon, intervju, dokumenter
Fenomener som umiddelbart ikke er helt opplagt
Data forstått som empiri - utsagn om virkeligheten med grunnlag i erfaring
Data er ikke selve virkeligheten men representasjoner av virkeligheten - et utsnitt
Forforståelsen
Reliabilitet / pålitelighet
Nøyaktighet, transparens, hvilke data brukes, hvordan er data samlet inn, hvordan er data analysert og bearbeidet
Test-retest-reliabilitet (eks. stabile spørreskjema)
Teorier og begreper
Teori er abstraksjoner av virkelighet og generell kunnskap
Data er konkrete representasjoner av den sosiale virkeligheten (empiri)
Vitenskapelige teorier
Allmenne, som gjelder alle eller grupper, viser til mønster som er typiske for mange, ikke konkrete, spesifikke hendelser
Er forenklet (“raffinert”), viser til essensen/kjernen i fenomenet, ser bort fra noe og fokuserer andre sider
Bygger ikke på flyktige hendelser, det plutselige. Viser til regelmessige mønster og gjentakelser. Teoretiske beskrivelser må ha en viss varighet.
Begreper
Viser til betydningen av et språklig uttrykk og avgrenser fenomener fra hverandre
Viser til et generelt fenomen f.eks. relasjoner, overganger, …
Skal uttrykke best mulig et meningsinnhold
Forklare hvorfor begrepet er relevant - presisere hva begrepet betyr
Begreper er byggeklosser ved utvikling av teori og viser til sammenhenger mellom begreper
Hypoteser kan utvikle teorier
Empiri og teori (deduktiv/induktiv)
Deduktiv: fra teori til empiri / data. Fra det generelle til det konkrete
Induktiv: Fra empiri til teori. Fra det spesielle til det mer allmenne. Uten teoretisk utgangspunkt.
Abduksjon: veksling mellom deduksjon og induksjon
Problemstilling
Et spørsmål som stilles med et bestemt formål
Er presist formulert
Ikke teori og metoder som bestemmer problemstillingen - men omvendt
Undersøkelsens problemstilling styrer valg av metode
Problemstillingen avgrenser og gir retning til arbeidet
Alle beslutninger om utvalg, informanter, intervjuguide, spørreskjema, datainnsamling, analyse, fortolkning og rapportering styres av problemstillingen
Begynn arbeidet med problemstilling tidlig i forskningsarbeidet
Nøkkelbegreper
Eksempler fra bacheloroppgaver
Finne nøkkelbegreper
Definere begreper - begrepets intensjon og betydning. Avklaring og avgrensning
Dekomponering av begreper - undersøke deler av et fenomen
Operasjonalisering - hvilke data er aktuelt å samle inn. Fra det generelle til det konkrete - det empiriske arbeidet med problemstillingen
Formulering av problemstilling
To skritt frem og ett tilbake
Velg et tema du er interessert i
Vær kreativ og åpne opp for mange ideer. Brainstorming
Spørsmål som omfatter: Hva, hvem, hvor, hvordan, når, hvorfor, hva menes med begrepene i tema og problemstilling, hvilke konsekvenser, hvem
Lag en plan for arbeidet
Formulering av problemstilling
To skritt frem og ett tilbake
Velg et tema du er interessert i
Vær kreativ og åpne opp for mange ideer. Brainstorming
Spørsmål som omfatter: Hva, hvem, hvor, hvordan, når, hvorfor, hva menes med begrepene i tema og problemstilling, hvilke konsekvenser, hvem
Lag en plan for arbeidet