Vitenskapsteori 1 Flashcards
Hva er vitenskapsfilosofi?
Systematisk studie av vitenskapelig aktivitet og kunnskap
Vitenskapelig aktivitet studeres utenfra for å klargjøre forutsetningene som aktiviteten bygger på
Hva er formålet og meningen med aktiviteten som går utover den vitenskapelige aktiviteten (i seg selv)?
Innsikt og utsikt
“Enhver aktivitet har to sider”
Påvirkes av vårt (tidligere, allerede eksisterende) syn på saken
En problemsituasjon: Det vi tar for gitt snevrer inn synsfeltet
Ståsted og perspektiv
Forutsetninger
Vitenskap
I forskning er ulike deler av verden gjenstand for studier
Vitenskapen er empiriske/erfaringsbaserte disipliner
Vitenskapsteori
Undersøke forutsetninger i vitenskapelig aktivitet
Refleksjon over vitenskapelig aktivitet og kunnskap
Reflektere over fremgangsmåter i forskning for å skaffe seg kunnskap om verden
Logisk positivisme
Wienerkretsen
Kritisk holdning til metafysikk
Ny vitenskapelig verdensoppfatning
Filosofiske utsagn er ikke falske men kognitivt meningsløse (er ikke verifiserbare)
Uten verifikasjonsmetode = kognitivt meningsløst
Positivisme (behaviorisme)
Hva er vitenskap og hva er ikke-vitenskap?
Kriterium: verifikasjonsprinsippet
Utsagn som kan verifiseres eller falsifiseres i lys av erfaring er meningsfulle
Påstander og teorier som ikke er verifiserbare blir ut fra kriteriet kognitivt og empirisk meningsløse
En påstand er verifiserbar når vi kan gjøre rede for hvordan etterprøve den
Vitenskapelige teorier må være testbare i lys av observasjon og erfaring (logisk positivisme)
Verifisere
Å være sann
Falsifisere
Vise seg falsk, ikke sann
“Alle svaner er hvite”
Presise, ikke vage eller uklare hypoteser
Empirisk målbare (problem: religion, introspeksjon (psykologisk forskningsmetode som består i bevisst selviakttagelse og rapportering av egne opplevelser))
Hypotetisk-deduktiv metode
Popper - vitenskapelig sannhet gjennom falsifikasjon
Kritikk av positivismen: For å kunne observere noe, må vi ha en ide om hva vi ser etter, f.eks. en hypotese
Vitenskap er basert på hypoteser som i teorien kan falsifiseres. Hypotesene må gi bestemte, entydige prediksjoner, dvs. noe som kan testes/er testbart. Vitenskapelige påstander er ikke objektivt sanne i absolutt forstand, men er påstander som (etter mange forsøk) ennå ikke er falsifiserte
Hypotetisk-deduktiv metode
Regnes av mange som den grunnleggende metoden i moderne naturvitenskap.
Tar utgangspunkt i en hypotese hvis holdbarhet man ønsker å undersøke. Dette gjør man ved å trekke (dedusere) slutninger (S) fra hypotesen: Resonnementet er at hvis hypotesen (H) er sann, så må slutningene (S) også være sann, fordi S følger logisk av H. S skal helst være noe som kan la seg observere ved sanseerfaring eller ved at man gjør et eksperiment. S vil ofte være en forutsigelse av en naturbegivenhet.
Hvis det forutsagte ikke inntreffer (og S altså viser seg å være feilaktig), kan man trekke den slutning at H også må være falsk. For hvis det viser seg at en logisk konsekvens av H (nemlig S) ikke er sann, så kan ikke H være sann heller. Da har observasjon/eksperiment falsifisert H, med mindre vi også brukte andre premisser i tillegg til H da vi deduserte S
Paradigmer: Thomas Kuhn
Paradigme:
Allment kjent vitenskapelig resultat som gir en gruppe forskere legitimitet i forhold til ulike problemløsninger
Forskningsresultater (presentert i vitenskapelige lærebøker) har paradigmatisk karakter og er opphav til vitenskapelige forskningstradisjoner
Faglig matrise (et paradigme i vid forstand)
- Symbolsk generalisering
- Metafysiske antakelser
- Verdier
- Forbilder
Normalvitenskap
Paradigmestyrt normalvitenskap: “å løse puslespill” og gåter som forskere finner løsning på
Går ut fra at spillet har en løsning, leter etter nye biter som passer sammen, og gradvis dannes et bilde av det som forskes på
Anomalier (uregelmessigheter)
Paradigmets krisetendenser
Paradigmet inneholder regler for god vitenskap, er basis for vurdering av data og avgrenser mulige teoretiske valg
Paradigmet bestemmer hva som er såkalt normalvitenskap
