Introduksjon Flashcards
Vitenskapsteori
Ontologi, epistemologi, metodologi
Ontologi
Læren om verden / hva er virkelighet
Epistemologi
Kunnskapsteori, erkjennelsesteori / hvordan vi får (sann) kunnskap om virkeligheten
Metodologi
De konkrete teknikker vi bruker til å samle inn (sann) kunnskap / viten om virkeligheten
Naturvitenskap
Studiefelt på fenomener uten språk eller refleksjoner
Forsker er tilskuer
Samfunnsvitenskap
Studiefelt knyttet til mennesker
Mangfoldige språk, meninger, oppfatning og kultur i stadig utvikling etc.
Forsker både tilskuer og deltakende
Samfunnsvitenskapene vil bidra med kunnskap om hvordan sosiale virkeligheten ser ut (som er mangfoldig og komplisert)
Data og empiri
Data:
Observasjon eller registrering av virkelighet (personers alder, høyde, oppfatninger, meninger etc.)
Kan foreligge i mange former (intervju, dokumenter, spørreskjema, tekster, lyd og filmopptak)
Empiri:
Utsagn om virkeligheten som har grunnlag i erfaring
Data og empiri = synonym
Data og empiri er ikke selve virkeligheten, men representasjoner av virkeligheten. Virkelighet er for komplisert til å la seg nøyaktig og autentisk registreres.
Ergo “sannhet er vanskelig”
Derfor får vi mange forskjellige svar i forskning av de samme fenomenene. Vi må derfor henvise til forforståelse, kontekstkriterier og metodologiske kriterier.
Teori og begreper
Teori:
Mens data er konkrete representasjoner av den sosiale virkeligheten, er teorier uttrykk på generell kunnskap og antakelser om den sosiale virkeligheten
Uttrykker noe allment og typisk
Forenkling (essensielt og fremheving)
Regelmessige og varige mønstre
Begreper:
Viser til generelle fenomen
Begreper uttrykker meningsinnholdet, må ofte presiseres og gjøres relevant
Deduktiv
Å utlede, slutte
Fra teori til empiri
Fra det generelle til det konkrete
Bekrefte eller avkrefte teori
Induktiv
Å føre inn i
Fra empiri til teori
Å trekke slutninger fra det konkrete til noe generelt
Abduksjon
Veksler mellom induktivt og deduktivt
Metode
Hvordan vi skal gå frem for å få informasjon om den sosiale virkeligheten, hvordan den skal analyseres og hva den forteller oss om samfunnsmessige fenomener, forhold og prosesser
En fremgangsmåte for å frembringe kunnskap eller etterprøve ny kunnskap / påstander som fremsettes med krav om å være “sanne”, gyldige eller holdbare
Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder
Metodologiske kriterier (Kvalitet og etikk)
Indikatorer på kvaliteten ved forskningsstudiet
Kvalitet i samfunnsvitenskapelig forskning diskuteres opp mot begreper og metodologiske kriterier som reliabilitet, validitet, generalisering og overførbarhet
NESH - Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Samfunn, grupper, individer samt forsker
Reliabilitet
Pålitelighet og nøyaktighet
Validitet
Gyldig og relevant
Forskningsprosessen
- Forberedelse
Hva/hvilken sak vil vi undersøke? Hvordan? Litteraturstudier
Tema - Målformuleringer - Problemstillinger - Etiske hensyn - Forskningsdesign / strategi (Kvalitet og etikk innenfor alt dette) - Datainnsamling
Gjennomføringsfasen. Tid for å hente inn data og bearbeiding (analyse/diskusjon) av data.
Utføre intervju, observasjon, spørreskjema etc.
Pilot-undersøkelse
Teori-refleksjon
Konklusjon
Evaluere/refleksjon > underveis og til slutt - Dataanalyse
Databehandling
Kvantitative og kvalitative metoder
Organisering, tolkning og analyse av data
Statistiske metoder og teknikker / fortolkende metoder - Rapportering
Hva har vi gjort, hvorfor, hvordan? Hva vi kom fram til!
Faktorer som kan påvirke forskningsprosjektet
Vitenskapsteoretiske syn
Etikk
“Oppdragsgivere” og “etiske kontrollører”
Tilgang til data / felt
Gjennomførbarhet
Tid
Økonomi
Litteraturgjennomgang
Gjennomgang av litteratur av forskning og teori som finnes på problemstillingens temaområde
Som et utgangspunkt / forberedelse for empirisk undersøkelse (eller som et studie i seg selv)
Egen problemstilling, avgrensning, søkeord og kilder
Problemstilling
Forskningsspørsmålet
Avgjør valg av (evt.) litteratur, teoritilnærming og metode
Fra tema til> emne til> problemstilling
Problemstilling og underproblemstillinger
Undersøkelsens formål
Å beskrive, forklare, forstå, forutsi, evaluere, endre/aksjonsforskning, utvikle nye perspektiver eller teorier
Forskningsdesign
Kvantitative design:
Eksperimenter, spørreskjemaundersøkelser etc.
Kvalitative design:
Fenomenologi (fenomenale aspektene ved vår erfaring generelt), etnografi (studie av folkenes levesett, bl.a. kulturformer, samfunnsformer, religion og økonomi) og case study
Tekstanalyse:
Tekstanalyser, historisk metode, litteraturstudier
Typer av data og kilde
Informanter
Observasjonsobjekter
Respondenter
Tekst / dokument
Utvalg av data og kilde
Strategisk utvalg / tilfeldig utvalg
Størrelse, antall
Rekruttering
Prosjektbeskrivelse
Arbeidsinstruks / rettesnor for selve arbeidet
Redegjørelse av tema på en mer strukturert måte
Konkretisering / avgrensning og begrunnelse av problemstillingen
Redegjørelse av mål og hensikt med prosjektet
Redegjørelse og beskrivelse av teoretiske perspektiv
Redegjørelse og begrunnelse for metode (valg og antall av informanter / respondenter / tekster, rekrutering og innsamlingskriteria, plan for datainnsamling, plan for analyse, plan for lagring av data, plan for rapportering)
Beskrivelse av tidsplan
Redegjørelse for etiske vurderinger og etisk rettede valg
Litteraturliste
