Vitenskapsfilosofi Flashcards
Quine-Duhem tesen
Definisjon - poenget at vitenskapelige hypoteser aldri testes i isolasjon. det er alltid mer enn én hypotese i spill i enhver vitenskapelig test
Chat - er en filosofisk idé som sier at det er umulig å teste en vitenskapelig hypotese isolert fra andre hypoteser eller teorier. Den hevder at når en hypotese blir testet, er testen alltid avhengig av flere bakgrunnsantakelser eller hjelpehypoteser. Derfor, hvis et eksperiment ikke stemmer overens med forventningene, kan vi ikke være sikre på om feilen ligger i selve hypotesen som testes, eller i noen av de underliggende antakelsene.
Psudeovitenskap
kke-vitenskap som utgir seg for å være vitenskap
AD-HOC hypoteser
Hypotese som introduseres for å redde en teori fra falsifisering, uten at det finnes uavhengig støtte for den. Ad hoc-hypoteser redder teorier på en ofte spekulativ måte og kan gjøre dem mindre testbare.
Hjelpe-hypoteser
Hypoteser som støtter og styrker teorier ved å tilby spesifikke, testbare forklaringer. Hjelpehypoteser er antagelser eller hypoteser som støtter hovedhypotesen og gir mer detaljert forklaring på hvordan fenomenet fungerer.
Korroborert (herdet) teori
En herdet eller korroborert er en vitenskapelig teori som har blitt styrket eller bekreftet gjennom testing og empiriske observasjoner, uten å ha blitt falsifisert. Dette betyr at teorien har bestått flere forsøk på å motbevise den og dermed har økt sin troverdighet.
Poppers falsifikasjonisme
Poppers falisifikasjonisme går ut på at vitenskapen vokser ved at hypoteser og teorier blir falsifisert (avkreftet), ikke ved at de blir verifisert. Popper mener at en universell hypotese eller teori aldri kan endelig verifiseres, kun endelig falsifiseres. Dette er fordi han mener at bevis som avkrefter teorier kan avkrefte den 100%, mens bevis som taler for at en teori kan bekreftes kun angir i hvor stor grad teorien er bekreftet, ikke at den er 100% bekreftet.
Poppers demarkasjonskriteriet
Kriterium for å skille fenomener i kategorier. I vitenskapelig sammenheng brukes det ofte for en betingelse som må oppfylles for at en påstand eller hypotese skal telle som vitenskapelig. Vitenskapelige hypoteser må kunne falsifiseres eller avkreftes, og hypotesene bør være dristige og vidvekkende.
Overraskelsesprinsippet
For eksempel: baker du, og ser at pinnen du stikker i kaken ikke får kakerøre på seg, er det noe som er forventet dersom kaken er ferdig, og overraskende dersom kaken ikke er ferdig. Hvor mye observasjonen bekrefter hypotesen, avhenger av hvor forventet observasjonen er, dersom hypotesen er sann, og hvor overraskende den er dersom hypotesen er usann.
Hvis det er mye skyer og høy luftfuktighet, er det forventet at det skal regne og overraskende dersom det ikke begynner å regne.
Oppdagelseskontekst
Handler om hvordan vitenskapelige teorier oppstår, og fokus ligger på den kreative og ofte tilfeldige prosessen som fører til nye ideer.
Vitenskapsfilosofisk sett regnes denne delen som mindre relevant for vurderingen av en teoris vitenskapelige gyldighet.
Begrunnelseskontekst / bekreftelseskontekst
Handler om hvordan hypoteser eller teorier testes, evalueres og rettferdiggjøres, og fokus ligger på systematiske og metodologiske prosesser som eksperimenter, observasjoner og logisk analyse.
Denne delen er avgjørende for å avgjøre om en teori er vitenskapelig gyldig.
En teoris vitenskapelige verdi bestemmes ikke av hvordan den oppsto, men av hvordan den begrunnes og testes.
Empirisk
Empirisk refererer til kunnskap eller data som er basert på observasjon, erfaring eller eksperimenter, i motsetning til teorier eller antakelser som ikke er direkte testet. Når noe beskrives som empirisk, betyr det at det er basert på konkrete, målbare og observerbare fakta, ofte innhentet gjennom vitenskapelige metoder som observasjoner, undersøkelser eller eksperimenter.
Kuhns paradigme
Paradigmeteori hjelper oss å forstå hvordan vitenskapen forandrer seg.
Paradigme
Organisere vitenskapelig arbeid innenfor en vitenskapsdisiplin. For eksempel at vi vet at jorden er rund, da går vitenskapen ut fra dette og jobber innenfor disse rammene.
Paradigmeskifte
En omveltning av rammeverket for vitenskapelig arbeid. Når det kommer nye paradigmer endrer måten vi forsker på seg, og vi får et paradigmeskifte. For eksempel når teorien om at jorden er flat ble falsifisert (avkreftet). Da fikk vi en omveltning i rammeverket fordi alt vi tidligere trodde at var sant, viste seg å være feil.
Normalvitenskap
Periodene mellom paradigmeskiftene (vitenskapelige revolusjoner). Det innebærer at forskerne jobber innenfor det etablerte paradigmet, og anvender aksepterte teorier, metoder og praksiser for å løse problemer og utforske fenomener innenfor det rammeverket som det gjeldende paradigmet gir. Vitenskap innenfor det gjeldende paradigme.
