Natur-, teknologi- og menneskesyn

Question 1

Aristoteles´teologiske natursyn

Answer 1

Aristoteles’ teleologiske natursyn innebærer tanken om at naturen har en innebygd hensikt eller formål. Ifølge dette synet oppfattes naturlige prosesser som rettet mot et bestemt mål eller formål. For eksempel vil et epletre strekke seg mot solen og produsere epler for å realisere sitt naturlige mål å vokse og reprodusere.

Question 2

Kommunitaristisk syn

Answer 2

Kommunitarisme er en retning innen politisk filosofi som anser fellesskapet som samfunnets grunnleggende enhet, og ikke individet, staten eller nasjonen. Betegnelsen er avledet av det engelske ordet community (nærsamfunn eller fellesskap), og må ikke forveksles med kommunisme.

Question 3

Determinisme

Answer 3

Alt som skjer kan forklares med henvisning til spesifikke tidligere årsaker. (gener).
Alt som skjer er forhåndsbestemt, og derfor har vi ikke fri vilje.
(Kritikk mot tankegangen går ut på at ingen noen ganger kunne være fri eller holdes ansvarlig for sine handlinger).

Question 4

Inkompatibilisme

Answer 4

Dette synet mener at det kreves mer for å leve fritt enn bare muligheten for å uhindret handle i tråd med egne ønsker. De som mener at deterministen er uforenelig med at mennesker har en fri vilje kalles inkompatibilisme.

determinisme + inkompatibilisme = ikke fri vilje

Question 5

Kompatibilisme

Answer 5

Dette synet ser fri vilje som forenlig med et deterministisk verdensbilde. Som alt annet er mennesker helt og holdent del av den fysiske virkeligheten og dermed styrt av naturlovene. For Hobbes besto viljefriheten i at man kan gjennomføre sine ønsker. Ønsker “overtaler” deg på en passiv måte, og de bestemmer helt og holdent handlingene dine. Kompatibilisme er en posisjon som hevder at fri vilje og determinisme ikke er gjensidig utelukkende. Ifølge kompatibilister kan mennesker ha fri vilje selv om alle hendelser, inkludert menneskelige handlinger, er determinert av tidligere hendelser og naturlovene. Dette synet innebærer at fri vilje er kompatibel med et deterministisk univers. De øvrige alternativene er enten beskrivelser av indeterminisme eller libertarianisme, som hevder at noen hendelser (inkludert menneskelige valg) ikke er determinert av tidligere hendelser, eller referanser til kvantefysikk og indeterminisme, som antyder at noen hendelser på mikroskopisk nivå er tilfeldige. Ingen av disse beskriver kompatibilisme, som altså fokuserer på hvordan fri vilje kan eksistere i et deterministisk univers.

Determinisme + kompatibilisme = fri vilje

Kompatibilisme er et synspunkt innen filosofi som hevder at determinisme (alle hendelser er årsaksbestemte) og fri vilje er kompatible.

Question 6

Libeteriansk syn

Answer 6

Avviser at vi lever i et fullstendig deterministisk univers, og fastholder at vi har fri vilje. De tror altså at vi har evnen til i alle fall i noen situasjoner å påvirke utfallet i flere mulige retninger og dermed at vi ikke er fullt ut bestemt av forutgående årsaker.

Ikke determinisme + inkompatibilisme = finnes fri vilje (Liberterianere)

Question 7

Enaktivisme

Answer 7

Teori om sinnet som vektlegger betydningen av å handle.

Question 8

Dualisme

Answer 8

Betyr at virkeligheten forklares med to fundamentalt forskjellige prinsipper.

Question 9

Funksjonalisme

Answer 9

Teori om sinnet som sier at mentale prosesser bestemmes ut fra den funksjonen de har i et system, heller enn ut fra hvilket materiale de er laget av. Funksjonalister benekter identitetsteoriens påstand om at en smerteopplevelse er identisk med bestemte fysiologiske tilstander (som nevrale prosesser i hjernen).

Question 10

Identitetsteorien

Answer 10

Teori om bevissthet som sier at mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen. Omhandler forholdet mellom kropp og sinn. Teorien mener at mentale tilstander faktisk er fysiske tilstander i hjernen. Identitetsteorien mener at alt er en fysisk forklaring. Hvis en føler seg lei seg, mener identitetsteorien at dette skjer på grunn av en fysisk tilstand.

Dette utgjør et problem for identitetsteorien, som sier at mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen. Hvis de underliggende fysiske prosessene for smerte er forskjellige mellom mennesker, blekkspruter og hypotetiske utenomjordiske vesener, utfordrer det ideen om at en bestemt mental tilstand (som smerte) alltid tilsvarer en bestemt fysisk tilstand.

Question 11

Evolusjonsteorien

Answer 11

Evolusjonsteorien er en vitenskapelig forklaring på hvordan arter forandrer seg over tid, altså hvordan endringer i biologiske arter og danning av nye foregår. Biologiske arter oppstår og endrer seg ved å tilpasse sine omkringliggende miljøer.

Question 12

Teknologisk determinisme

Answer 12

Synet på at det er teknologien som i større eller mindre grad legger premissene for samfunnsutviklingen. Determinismen kan være enten dystopisk (troen på at samfunnet og menneskelige verdier ødelegges av teknologien), eller optimistisk (troen på at teknologi kan skape et bedre samfunn).

Question 13

Teologi

Answer 13

Lære som forklarer prosesser ved å vise til målet prosessene utvikler seg mot, og som de dermed realiserer.

Question 14

Substansdualisme

Answer 14

Syn på kroppen som en helt annen type ting enn sinnet. Kroppen forklares materielt og som noe fysisk utstrakt som tar plass i rommet. Sinnet derimot forklares som mentalt, immaterielt og ikke-utstrakt.

Question 15

Fysikalismen

Answer 15

En fysikalist mener at ethvert observerbart fenomen, inkludert mennesker og deres virkelighet, i bunn og grunn er noe fysisk og materielt, altså basert på partikler, energi og krefter. Fysikalisme vil altså si å ha et verdensbilde som går ut på at alt som eksisterer, er fysisk. Dette innebærer også at sinnet må forklares på en fysisk måte.

Question 16

Det mekanistiske natursyn

Answer 16

Natur forstås analogt til en mekanisme eller maskin, og der formålsårsaker, tanken om naturen som et kosmos og gud mister forklarende kraft og forsvinner Det mekanistiske natursynet mener at som alt annet i naturen fungerer også mennesket og dets sinn som en maskin og kan forklares i rent fysiske termer.

(Mekanisme: ting der bevegelse av en eller flere deler fører til forutsigbar bevegelse av andre deler)

Question 17

Kroppsliggjøringsteorien

Answer 17

Et kompleks av teorier som hevder at kroppen spiller en vesentlig rolle i å forklare sinnet og bevissthet. Dette gjelder både kroppen som organisme (tredjepersonsperspektiv) og kroppen slik vi subjektivt erfarer den som vårt grep på verden (førstepersonsperspektiv).

Question 18

Fenomenologisk teori

Answer 18

Filosofisk retning som fokuserer på detaljerte beskrivelser av hvordan ting fremstår i vår bevisste opplevelse (klassisk, for å tjene som et filosofisk grunnlag for vitenskap).

Question 19

Teknologisyn

Answer 19

Teknologi kan betraktes som noe vi utvikler og tilpasser for å hjelpe oss i utførelsen av ulike gjøremål. Det kan dukke opp praktiske og etiske problemer ved hvordan vi tar i bruk teknologi, men i utgangspunktet skal teknologi bidra til å løse individuelle og samfunnsmessige oppgaver. Et slikt teknologisyn innebærer at en teknologisk støttet handling først starter med et behov eller et problem, og at vi deretter velger en egnet teknologi for å løse problemet eller dekke behovet. Sett sånn er det et skarpt skille mellom mål og middel, der vi har et forhåndsdefinert mål og på uavhengig vis velger det midlet som er mest hensiktsmessig der og da.

Question 20

Det relasjonelle teknologisynet

Answer 20

Alternativ til teknologisk instrumentalisme og teknologisk determinisme som benekter disses premiss om at teknologi og menneske er to størrelser fanget i en maktkamp om hvem som skal være den dominerende. Tvert imot, både for å forstå menneskelige handlinger og for å forme vår (teknologiske) fremtid, må vi ta utgangspunkt i at teknologi og menneske/samfunn er gjensidig definerende. Bygger på at teknologier er verdiladete, men ikke at vi domineres av disse verdiene.

Question 21

Bernard Stiegler

Answer 21

Filosofen Bernard Stiegler sier at mye av det vi tenker på som menneskelig, egentlig er et resultat av teknologi. Det er ikke mennesket som har oppfunnet teknologien, det er omvendt. Stiegler begrunnet dette med at teknologi muliggjør kultur, fordi den overfører både kunnskap og vaner fra generasjon til generasjon. Vi arver, så og si, tidligere generasjoners levemåter gjennom teknologien. Samtidig skaper vi fremtidige generasjoners levemåter gjennom våre nye teknologier. Mennesket som art er drives derfor ikke lenger fremover av naturlig evolusjon, men av teknologisk evolusjon.

Question 22

Teknologisk instrumentalisme

Answer 22

Synet på teknologi som rene instrumenter. Bruken vår av teknologien forårsaker både de positive og negative konsekvensene.