Etikk Flashcards
Normativ etikk
Hvordan vi bør handle, hvem vi bør være og hva som er verdifullt og moralsk prisverdig. Normativ etikk gir råd for hva som er moralsk rett å gjøre. Normativ etikk inneholder utilitarisme, pliktetikk og dydsetikk. Normativ etikk er en rettesnor for handling, og inneholder en verdivurdering.
Deskriptiv etikk
Sier noe om hvordan virkeligheten faktisk er (kan være både sant og usant).
Metaetikk
Undersøker spørsmål om moralens grunnlag og moralens natur. Metaetiske teorier er etisk nihilisme, kulturrelativisme og objektivisme. Metaetikken er ikke normativ. Metaetikken gir ikke råd eller svar på hva som er rett å gjøre i moralske spørsmål.
Etikk
Refleksjon over handling, det vi tenker, leser og resonnerer oss frem til. Etikk er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som “hva er godt?”, “hva er det rette?”, og “hvordan bør man oppføre seg?”. Etikken vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett.
Moral
Moral er de normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som er rett og galt, eller godt og dårlig. Det knytter seg til hva vi faktisk gjør.
Utilitarisme (Bentham)
Utilitarismen baseres i stor grad på at det eneste som har betydning ved en handling, er konsekvensene av handlingen. Det som gir status er om du har et nervesystem eller ikke. Hvor mange som berøres av handlingen, hvor intenst behaget eller ubehaget er og hvor langvarig følelsen av behag eller ubehag er, er vurderinger som tas i betraktning. Med andre ord menes det at man alltid plikter til å velge det handlingsalternativet som gir den aller største summen av gode konsekvenser, når man tar alle som berøres av handlingen i vurderingen.
Eksempel:Du har et fly med 50 personer som er kapret av terrorister. Terroristene planlegger å kræsje inn i en bygning der 100 personer vil dø. Ifølge utilitarister vil det “beste” være å skyte ned flyet, fordi å redde 100 personer, i motsetning til 50, fordi det gir en større samlet sum av gode konsekvenser.
Pliktetikk (Imanuell Kant)
(Tanken som teller).
Innenfor pliktetikken er gode konsekvenser mindre viktige enn å være motivert for å gjøre det rette. Pliktetikerne er altså mest opptatt av hvilke handlingsregler som motiverer handlingene dine. Et imperativ er påstander som er formulert i form av ordrer om noe du skal gjøre. Immanuel Kant er den mest kjente pliktetikeren og har skapt det han mener er et bestemt imperativ som bestemmer hvilke handlinger som er moralsk rette eller gale. Dette kalles det kategoriske imperativ (Universalitets- og humanitetsprinsippet). Kant mente at universalitetsprinsippet og humanitetsprinsippet skulle gi samme resultat.
Universalitetsprinsippet
(Gjør det du vil at andre skal gjøre mot deg).
Universalitetsformuleringen kan på en forenklet måte formuleres som; «Handle bare etter handlingsregler (maksimer) som er slik at du samtidig kan ville at handlingsregelen skal bli en allmenn lov.» Kant baserer teorien sin på at når vi utfører en handling, så følger den handlingen en slags regel. Dermed må man vurdere om regelen du danner ved handlingene dine er noe du ønsker å gjøre allmenn eller universell.
Eksempel: Du har et fly med 50 personer som er kapret av terrorister. Terroristene planlegger å kræsje inn i en bygning der 100 personer vil dø. Ifølge universalitetsprinsippet vil det ikke være rett å skyte ned flyet, fordi den universelle loven du handler med tilsvarer at du synes det er greit å ofre minoriteten til fordel for majoriteten.
Humanitetsprinsippet
Den andre formuleringen av det kategoriske imperativ er humanitetsprinsippet. Gjort enklere kan den uttrykkes slik: «Handle slik at de bruker menneskeheten, om det er i din egen person eller andre, aldri bare som middel, men samtidig som et mål.» Her mener Kant at mennesker aldri brukes som midler for å oppnå et mål og at mennesker er mål i seg selv.
Eksempel: Du har et fly med 50 personer som er kapret av terrorister. Terroristene planlegger å kræsje inn i en bygning der 100 personer vil dø. Ifølge humanitetsprinsippet vil det ikke være rett å skyte ned flyet, fordi du bruker da menneskene i flyet som et middel for å oppnå et mål (å ikke drepe menneskene i bygningen)
Hypotetisk imperativ
Dersom du ønsker å oppnå X, må du gjøre Y. Dersom du ønsker at folk skal ha tillit til deg, bør du ikke lyve.
Dydsetikk
Det dydsetiske grunnlaget for moralsk bedømmelse handler om hvilke personlige karaktertrekk personer har.
Kulturrelativisme
Kulturrelativisme hevder at alle kulturers verdier, normer og praksiser må forstås og vurderes ut fra deres egne kulturelle sammenhenger, snarere enn fra eksterne eller universelle standarder. Det handler om at ting som er akseptert i noen samfunn, kan betraktes som uakseptabelt og galt i andre samfunn eller kulturer.
Eksempel: en praksis som arrangerer ekteskap kan virke undertrykkende fra et vestlig perspektiv, men forstås annerledes i kulturer der familien spiller en sentral rolle i å sikre sosiale og økonomiske bånd.
Moralsk relativisme
Filosofisk posisjon som hevder at moral ikke er universell, men avhenger av kulturelle, sosiale eller individuelle kontekster. Ifølge moralsk relativisme finnes det ingen objektiv standard som kan brukes til å bedømme moralske praksiser på tvers av ulike samfunn.
Kjennetegn ved moralsk relativisme:
Kulturavhengighet: Hva som anses som moralsk riktig eller galt varierer mellom ulike kulturer. Relativister mener at disse variasjonene ikke kan vurderes som bedre eller dårligere ut fra en felles standard.
Fravær av universelle normer: Det finnes ingen absolutte moralske prinsipper som gjelder for alle mennesker til enhver tid. Hver kultur har sine egne moralske retningslinjer.
Toleranse og forståelse: Moralsk relativisme fremmer ofte toleranse for ulikhet, fordi ingen praksis kan betraktes som objektivt overlegen.
Nihilisme
Nihilisme er en filosofisk retning som hevder at livet, universet og menneskelig eksistens ikke har noen iboende mening, verdi eller formål. Det avviser ofte troen på objektiv moral, sannhet og kunnskap.
Ekspressivistisk nihilisme
En ekspressivistisk nihilist begrunner moralutsagn med at de ikke forsøker å være sanne eller falske, men er uttrykk for smak og behag. Dødsstraff er verken rett eller galt, men noen liker det, og noen liker det ikke. Det er bare et uttrykk for smak og behag.
