Viktige temaer Flashcards
Hvordan oppstår tsunamier? Hvor oppstår de? Hvilke følger kan de få?
Oppstår i forbindelse med undersjøiske jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred på havbunnen.
Et jordskjelv må være et megaskjelv (mer enn 8 på R-skalaen). Da kan hele jordskorpeplater flytte seg og havbunnen kan heve og senke seg noen meter. Dette setter vannmassene over i bevegelser. En tsunami beveger seg med en fart på flere hundre klimoeter i timen ut fra skjelvets episenter.
En tsunami er farlig på dypt vann, men blir livsfarlig når den kommer inn mot grunnere vann og inn over land. Da vil fronten av bølgen bremses opp, som fører til at bølgen blir høyere.
De områdene som er mest utsatt for tsunamier henger sammen med de områdene som er mest utsatt for jordskjelv og vulkanutbrudd.
Hvordan oppstår vulkaner? Hvilke områder er oppstår det flest vulkaner? Hvilke følger kan det få? Hvilke vulkantyper har vi?
Vulkanaktivitet kommer av platebevegelser - oppstår oftest langs plategrensene.
Oppstår enten i kollisjonssoner (en havbunssplata tvinges ned), i spredningssoner eller over hotspots.
Vulkaner i dyphavsgroper som følge av platekollisjon. Den ene havbunnsplata blir tvunget ned under den andre. Den synker ned i mantelen og vil gardvis smelte. Noe av smeltemassen vi bevege seg opp mot jordoverflaten. Det dannes tykflytende lava som bygger opp et trykk, somfører til at utbruddene ofte kan bli eksplosive.
Tyktflytende og eksplosivt lava fra stratovulkan.
Vulkaner over hot-spots: Hawaii er dannet over en hot-spot, øverst i mantelen. Herfra strømmer det magma opp mot jordoverflaten, og det dukker opp vulkanøyer inne på Stillehavsplata. Hotspoten ligger over en søylestrøm som kommer dypt nede i mantelen.
Side stillehavsplata flytter seg, dannes det stadig nye vulkanøyer og resultatet er Hawaii-øyrekken.
Det gir tyntflytende lava fra skjoldvulkaner.
Island: Ligger både på en midthavsrygg og over en søylestrøm. Det betyr store mengder magma som har hevet Island flere hundre meter sammenlignet med havbunnen omkring. Det gir tyntflytende lava fra skjoldvulkaner.
Vulkantyper:
a) Kjeglevulkan: små og bratte (max. 300 m)
b) Stratovulkan: (begynner ofte som kjeglevulkan) Vokser seg lagvis større som følge av gjentatte utbrudd. De er høye, men mindre bratte. Tyktflytende lava + mye gass, eksplosive utbrudd.
c) Skjoldvulkan: store og mindre bratte (skjoldform). tyntflytende lava.
d) Super-vulkan (kaldera-vulkan): store magmakamre som plutselig eksploderer, ofte ved at en hel stratovulkan “går i lufta”
Følger av utbrudd:
- lavastrømmer: ikke spesielt farlige med mindre man kommer i kontakt med de. Beveger seg ikke raskere enn vanlig gange.
- gjøremstrømmer: varmt + raskt = farlig.
- pyroklastisk strøm: ofte varm og giftig gass + aske og stein –> superfarlig.
aske-utfall: kan føre til klimaendrnger. For mye askepartikler kan føre til flyforbud.
Hvordan oppstår jordskjelv? Hvilke følger kan det få? Hvilke områder oppstår det flest skjelv?
Jordskjelv oppstår som følge av platebevegelser. Jordskorpeplantene beveger seg ikke med jevn fart i forhold til hverandre, det foregår mer i rykk og nakk. Skjelvene oppstår når plater kolliderer, beveger seg fra hverandre eller sideveis i forhold til hverandre. De kraftigste skjelvene oppstår i kollisjonssoner.
Sentrum/fokus: der skjelvet oppstår under jordoverflaten.
Episenter: Det punktet på jordoverflaten som ligger rett over skjelvets sentrum.
Jordskjelv måles vha. en seismograf. Først registrerer den P-bølger, så S-bølger og til slutt overflatebølgene - som er de vi merker på jordoveflaten.
Styrken på skjelvene angis på Richters skala, eller nå i dag: Moment magnitude.
De grunne skjelvene, som ligger nærmest jordoverflaten, er det som gjør størst skade.
Fattige land er mest utsatt. Husene der er ikke bygd for å tåle skjelv og etterskjelv. Mange liv kan gå tapt. Rikere land har økonomi og ressurser til å konstruere bygninger som i større grad kan stå i mot naturkreftene.
De mest aktive jordskjelvområdene på jorda finner vi rundt Stillehavsplata (“The ring of fire”) og i kollisjonssonen mellom Den eurasiske plata og platene med Afrika, Arabia og India i sør.
Norge ligger godt beskyttet langt inne på Den eurasiske plata, langt unna plategrenser og er dermed mye mindre utsatt. Likevel får vi noen skjelv pga. isostatisk heving av jordskorpa etter siste istid. Andre grunner: ettervirkning av begynnende rift-valley i Oslofeltet og ettervirkning av kollisjonen mellom Baltika og Laurenita i silur.
Hva er mantelstrømmer?
i mantelen under litosfæren foregår det langsomme strømninger i den seige massen, drevet av jordas indre
Hva er havstrømmer?
Havstrømmene består av både overflatestrømmer og dyphavsstrømmer. Sammen utgjør de den globale sirkulasjonen i verdenshavene.
Det er vindene som driver overflatestrømmene. Det er kun de øverste 200-300 meterne av havvannet som er med i overflatestrømmene.
Noen steder lengst nord/sør i verdenshavene, synker kaldt luft ned til bunns, fordi havvannet blir tyngre og får større tetthet når det blir avkjølt på høyere breddegrader. På denne måten oppstår dyphavsstrømmene.
Duphavsstrømmene og overflatestrømmene danner sammen et transportbånd: Kaldt vann strømmer fra høyere breddegrader mot lavere breddegrader vha. dyphavsstrømmene. På lavere breddegrader stiger vannet til overflaten, varmes opp, og føres igjen med overflatestrømmene tilbake mot høyere breddegrader.
Hva er tornadoer og hvordan oppstår de? Hvilke følger kan det få?
Tornadoer er uberegnelige virvelvinder som er vanskelig å varsle.
Lufta roterer med stor hastighet inne i en traktformet bygesky. Lufta roterer oppover inne i skyen, som fører til at lavtrykket nederst i “trakten” kan bli svært lavt. Dette gjør tornadoen til en pumpe når den passerer over vann.
Vindhastighet: de “sinteste” opp mot 500 km/t (inni trakten”
Diameter: varierer fra 5m til 1500 m.
Levetid: fra noen sekunder til er par timer. Vanligst et par minutter.
Tornadoer har stor ødeleggelseskraft pga. den sterke vinden og pumpeefekkten. Mennesker, biler og hele hus kan fly til værs.
De kan legge ned hele skoger, knuse bygninger og til og med rive av asfalt på veiene.
Områder: “Tornado alley” i USA.
Norge: Agder, Telemark og på Østlandet mest utsatt på en varm sommerdag med kraftige bygeskyer.
Hva er tropiske orkaner og hvordan oppstår de? Hvilke følger kan det få?
Fortusetning: Havvannet må holder en temp. på over 26,5 grad over et større område. Dette skjer kun i nærheten av ekvator, på ca. 10-20 grader bredde. De oppstår aldri langs ekvatorlinjen - her er corioliskraften for svak, siden den øker med høyere breddegrader.
Orkansesong:
- August - oktober - den nordlige halvkule
- Februar - april - den sørlige halvkule
Orkanenes øye er et skyfritt og vindstille område. Øyet et omgitt av roterende, vertikale sky-vegger og sterke vinder.
Vindhastighet: 200-300 km/t. I øyet bare 60 km/t.
Orkanene kommer ofte med passatvindene. De øker i styrke dersom de kommer inn over områder med varmere vann, og kan dø ut hvis de kommer i områder med kaldere havvann eller hvis de kommer inn over land.
Følger: Fattige land mest utsatt pga. dårlige varslingssystemer og flomsikring.
Det som er farlig og ødeleggende er de kraftige vindene, mye nedbør og stormflo. Stormflo oppstår når sterke pålandsvinder presser havvannet inn mot kysten. –> mennesker drukner.
Gjør rede for det norske klimaet.
Ligger i den mildtempererte klimasonenen. Den nordatlantiske strømmen (Golfstrømmen) bidrar sterkt til at Norge har et temperert klima på tross av vår belliggenhet langt mot nord.
Kystklimaet:
Milde vintre, kjølige somre og mye nedbør pga. nærheten til havet. Havet holder lenger på varmen utover høsten og vinteren, og så tar det lang tid å varme det opp på våren og sommeren.
Vestavindene fører fuktig havluft inn mot land. Det gjør at det kommer mye nedbør på kysten fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Nedbøren kommer med lavtrykkene som beveger seg langs polarfronten - med vestavindene. Den øker på når lufta bli orografisk forsterket.
Innlandsklimaet:
Varme somre og kalde vintre. Dette er fordi landjorda blir raskt varmet opp av solstrålingen om sommeren, men blir også raskt avkjølt om vinteren.
Kommer mindre nedbør inne i landet fordi fuktig havluft ikke når langt inn fra kysten. De indre delene av Østlandet og deler av Finnmarksvidda ligger i regnskyggen.
Det meste av nedbøren i innlandet, kommer som bygenedbør, konvektiv nedbør om sommeren.
Om vinteren kan kalde luftmasser bli liggende i daler og lavtliggende områder i innlandet, fordi kald luft er tyngre enn varmluft.
