RESSURSER OG NÆRINGER

Question 1

Hvilke utfordringer er det for fiskenæringen i Norge?

Answer 1

• Foring av fisken “gjødsler” fjordene og kan føre til algeoppblomstring (kraftfor)
• Medisinering av fisken med antibiotika kan føre til uønsket spredning av antiobiotika med resistens som resultat.
• Fiskene går tett i merdene og er utsatt for lakselus, denne sprer seg videre til villaksen og er vanskelig å bli kvitt
• Fisk rømmer

Question 2

Gjør rede for naturlige forutsetninger for vannkraft som energikilde i Norge?

Answer 2

Naturgitte forhold er grunnlaget for vannkraftressursene våre.
Polarfronten treffer som regel et område i landet vårt, som fører til lavtrykk og dermed nedbør. Derfor får enkelte områder mye nedbør.
I tillegg har vi store høydeforskjeller og breerosjonen har de høytliggende innsjøene i landet vårt.
På Vestlandet er terrenget bratt, som gjør fallhøyden stor. Dette gjør det lettere å utnytte vannet.

Question 3

Gjør rede for naturlige forutsetninger for jordbruk i Norge (klimatisk)

Answer 3

Klimatisk sett er det egentlig for kaldt i Norge.
Vi har kort vekstsesong (antall dager med minst +6 grader) og lav varmesum (summen av varmegradene i vekstsesongen).
Generelt blir klimaet for jordbruk dårligere jo lenger nord man kommer og hvor høyt over havet man kommer.
Men: Lys er viktig for vekst! Derfor får man god gressproduksjon ganske høyt til fjells og ikke minst i Nord-Norge (midnattssol)

Question 4

Hva er lokalisering?

Hva har vannkraften betydd/betyr for industrilokalisering og bosetting i Norge?

Answer 4

Lokalisering betyr valg av beliggenhet, og brukes til å forklare hvorfor bedrifter eller annen virksomhet, ligger akkurat der de gjør.

Eks.: Rjukan:

• Det trengtes store mengder elektrisk kraft til salpeter- og kunstgjødselproduksjonen på Rjukan på starten av 1900-tallet.
• Norsk Hydro begynte arbeidet med å utnytte vannkraft i 1907 og allerede i 1910 hadde stedet 2200 innbyggere.
• I 1920 fikk det navnet Rjukan og da var det 8500 innbyggere. –> Enrom befolkningsvekst i området rundt kraftverket.
• I 1930 kom Hydros første nedgang: deler av kunstgjødselproduksjonen ble overført til Telemarkskysten.
• En ny nedgangsperiode i 1960: Salpeterproduksjonen ble overført til Herøya.
• -> Årsaken: Fra 1930-årene ble det mulig å overføre elektrisk kraft over større avstander. Da ble man ikke lenger avhengig av at bedrifter lå på samme sted som fossekraften (vannkraften).
• I 1950 var folketallet på Rjukan sunket til 5900.
• I 2018: folketallet sunket til i underkant av 3300.

Question 5

Gjør rede for natur-ressurser. Hvorfor har ressursforvaltning blitt et så viktig tema i moderne tid?

Answer 5

Vi har fornybare ressurser (kan brukes uten at det blir brukt opp), betinget fornybare ressurser (fornyes hvis vi tar godt vare på dem) og ikke fornybare ressurser (ressurser som brukes opp når vi bruker).

Fornybare ressurser:

• Innstrømningsressrus: Solinnstråling
• Kretsløpressurser: Vind, rennende vann, havstrømmer, tidevann

Betinget fornybare ressurser:
-Dyrkningsjord, dyreliv, planteliv, rent luft og rent vann

Ikke fornybare ressurser:

• Gjenvinbare: mineraler og metaller
• Lagerressurser: kull, olje og gass

Question 6

Nevn noe viktige jordbruksregioner.

Answer 6

A. De beste jordbruksområdene:
I. Leirjordsbygdene: Landet rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden har god jord og marin leire.
Lang vekstsesong og høy varmesum.
Dyrker: korn, grønnsaker, frukt osv (åkerbruk)

II. K/S-bygdene: Landet rundt Mjøsa, Hadeland og Rungerike har god morenejord fra kambro-silur
Dyrker: (åkerbruk) mye korn, en del frukt og grønnsaket, noe melk og kjøtt.

III. Jæren: Har morenejord. Her er det mye vind og nedbør, men lang vekstsesong.
Dyrker: melk + kjøtt. Ikke korn (for mye nedbør)

B. God jord, men bratt terreng:
Indre fjordbygder på Vestlandet: Ofte god jord, men bratt terreng.
Høy varmesum og lang vekstsesong.
Dyrker: frukt og grønt, og kjøtt (sau) pga. topografien.

C. Morenejord:
I SKogbyene og dal- og fjellbygdene på Østlandet er det morenejord.
Kort vekstsesong og lav varmesum.
Lite nedbør –> kunstig vanning.
Dyrker: (engbruk) gressproduksjon, melk og kjøtt

D. Lav varmesum:
I Nord-Norge er det først og fremst lav varmesum som begrenser jordbruket. Forholdene blir dårligere jo lenger nord man kommer.
Men lys er en plussfaktor i Nord-Norge (midnattsol fører til at det er lyst hele døgnet i vekstsesongen)
Dyrker: melk og kjøtt.
Reindrift i Finnmark.

Question 7

Gjør rede for noen konflikttemaer knyttet til vannkraftutbygging.

Answer 7

• All energiproduksjon påvirker miljøet
• Vannkraft er en ren energiform, det er ingen forurensninger i forbindelse med selve produksjonen, så problemet dreier seg om naturgrepene knyttet til vannkraften. Dette er et miljøproblem fordi det kan være skjemmende i landskapet og påvirke dyre- og plantelivet.
• Høye demninger er nødvendig for å magasinere vannet
• Vannføringen i elva blir påvirket av en utbygging
• Redusert naturopplevelse for folk pga: deminger, steintipper, anleggsveier og ledningsnett

Eks: Alta-konflikten (1980) og Mardøla -Møre om Romsdal (1970)

Question 8

Hva oppdrettes i Norge og hva slags betydning har det for landet økonomisk?

Answer 8

Primært laks og ørret, men også blåskjellm østers, kveite og hummer.
Laks ble raskt den vanligste fisken i oppdrett. Oppdrettsfisk har blitt en av Norges største eksportvare og det meste av eksporten gå til EU, men mye også til USA og Asia (sushi)
- 2016: produserte oppdrettsfisk for ca. 75 milliarder kroner (laks og noe ørret)

Question 9

Hva betyr olje og gass for norsk økonomi? Hvordan får staten penger fra olje- og gassvirksomheten?

Answer 9

• Gir store inntekster som har blitt brukt på investeringer of forbruk innelands.
• Det meste av inntektene blir satt på et oljefond (statens pensjonsfond)
• Handlindsregel i Norge: Skal ikke bruke mer enn 4% av oljefondet i året. Ble i 2016 redusert til 3%.
• Gir arbeidsplasser. I dag: ca. 30 000 personer sysselsatt innenfor utvinning av olje og gass, og 50 000 syssselsatt i støttejobber.
• Stor usikkerhet! Norges inntekter er vanskelige å beregne. Olje og gass handles i dollar - kursen svinger og prisen på olje og gass svinger
• Det er dyrere å utvinne oljen i sjøen (feks Nordsjøen) enn på land som i ørken (Midtøsten). Men likevel selges den fordi den anses som ren - ikke forurenset med feks svovel.
• Norge er en pålitelig og vennlig leverandør (mange er nervøse for å gjøre seg avhengige av Russland eller arabiske stater)
• Den norske staten selger olje og gass via SDØE

Question 10

Gjør rede for naturlige forutsetninger for fiske i Norge

Answer 10

• Norge har en lang isfri kyst (takket være Golfstrømmen)
• kysten er i stor grad en strandflatekyst som er grunn og gir gode beiteforhold for fisken.
• lenger ut ligger Nordsjøen, kontinentalsokkel, med ganske grunne områder, de såkalte fiskebankene.
• ved kysten et havet mindre salt fordi elvene fører ferskvann til kysten
• i grensen mellom Atlanterhavet og kystvannet, altså der varmt, saltvann fra sør møter kaldere vann fra nord, oppstår det turbulens (strømvirvler) i vannet der bunnvann kommer til overflaten og forsyner planteplanktonet med næringsrike stoffer.
• -> gir grunnlaf for både kystfiske etter taretorsk og de store gytefiskeriene etter torsk (Lofotfiske).

Question 11

Gjør rede for norsk “oljehistorie”

Answer 11

• I 1963 erklærte Norge rett på kontinentalsokkelen. Norge og Storbritannia delte Nordsjøen mellom seg. Den norske kontinentalsokkelen deles inn i tre deler: Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Det var store leteaksjoner, men ingen funn.
• 1969: Ekofisk! produserte olje i over 30 år, og har utvunnet olje til over 200 milliarder kroner.
• 1972: Statoil ble til. 70-80-tallet: Statfjord, Frigg og Gullfaks
• 1979: TROLl! Utenfor Bergen, et av verdens største gassfelt. Verdens største flyttbare byggverk, største avtalen Norge har inngått.
• 2011: Johan Sverdrup-feltet oppdaget i Nordsjøen, vest for Stavanger. Levetiden beregnet til 2070.
• 2017: Nye felt i Barensthavet

Question 12

Hvilke konsekvenser finnes det av å bruke fossilt brennstoff som energikilde?

Answer 12

• Oljen er risikabel: Kan komme ukontrollerte utblåsninger, som Bravoutblåsningen i 1977.
• Alexander Kielland- plattformen veltet i 1980, 123 personer omkom
• Produksjonen forurenser: særlig CO2, som bidrar til global oppvarming –> oppvarmingen kan igjen føre til mer ekstremvær (våtere i våte områder og tørrere i tørre områder)
• Kortsiktige konsekvenser: utslipp i havet kan skade planter og dyr

Question 13

Gjør rede for utviklingen i jordbruket m.h.t sysselsetting

Answer 13

Antall sysselsatte: Dramatisk nedgang. Svært få bønder igjen. Fra 1970 har antall sysselsatte i jordbruket sunket fra. 10%-2%.
Men: Mange driver jordbruk i tillegg til annen virksomhet, først og fremst pga mekanisering.

Antall gårdsbruk: Dramatisk nedgang. De siste 3+ årene er det lagt ned nesten 10 gårdsbruk per dag i snitt. Det er lagt ned over 150 000 gårder i Norge siden 1950.

Jordbruksproduksjon: Har økt i nyere tid.
Problem: Mye dyrket mark bygges ned i bynære strøk (ofte den beste jorda).
Det norske jordbruket er strengt regulert. Landbrukssamvirket: Paraplyorganisasjon for bøndene. De største medlemsbedriftene er Tine (melkeprodukter), Nortura (kjøtt) og Gartnerhallen (frukt og grønt). Utfordrere: Synnøve Finde og Q-meieriene (meieri)

Question 14

Gjør rede for noen alternative energikilder

Answer 14

• Vindkraftanlegg: Danmark, Tyskland osv.
• Solenergi/ solceller: Spania
• Vannkraft: tidevannskraftverk og bølgekraft
• Biomasse: søppelfrobrenning eller “pyrolyse” (der organisk materiale omdannes til kjemisk fytende/gassformet brensel)
• Hydrogem
• Thorium
• Atomenergi - men ønsker vi det?

Question 15

Kom med argumenter/motargumenter for om vi bør satse på jordbruk i Norge.

Answer 15

For:

• Stortinget: Vi skal være selvforsynte av ferskvarer vi kan produsere selv.
• Kan være bra å ha konkretisert mat som vi vet er produsert under gode forhold med henhold til miljø og etikk
• Legger vi ned jordbruk “legger vi ned” Bygde-Norge i samme slengen
• Jordbruket er en viktig del av den norske kulturen
• Estetiske verdier. Norge er et vakkert land, mye pga. kulturlandskapet

Mot:

• Galt å betale norske bønder for å lage dyr mat, når andre fattigere land i verden vil selge mat til oss
• Bør drive med det som lønner seg: Importere maten og la det norske folk få billigere mat i butikkene.

Question 16

Gjør rede for utviklingen i fiskenæringen m.h.t sysselsetting og effektivisering.
Si noe om hva vi fisker.

Answer 16

Utvikling:

• 1940: 125 000 personer var sysselsatt i fiskeindustrien
• I dag: 15 000 personer –> blitt rasjonalisert

Hva fisker vi?

• Det mest kjente fiskeriet i Norge er Lofotfisket (februart-april) –> fiskes skre, altså gytemoden stortorsk fra Barentshavet
• i tillegg fisker vi sild (mest sild), makrell og sei

Effektivisering og sysselsetting:

• Fiskes i dag ca. dobbelt så mye fisk som i 1950 av 1/10 så mange fiskere.
• Forklaring: effektiviseringen er et resultat av mekanisering: Store trålere har overtatt for den lille robåten eller fiskeskøyta. Ekkolodd brukes.

Question 17

Gjør rede for utviklingen i jordbruket m.h.t effektivisering.

Answer 17

Jordbruket har gjennomgått en beinhard effektivisering etter siste verdenskrig.
Viktige faktorer for dette er:

• Gårdene blir færre, men større.
• Mekanisering
• Bakkeplanering
• Kunstgjødsel (startet av Hydro i 1905)
• Plantevernmiddel
• Kunstig vanning
• Husdyr: Medisinering, stordrfit (eks: grisehus med tusener av gris -> automatisk foring), kraftfor med impoertert soya

Question 18

Hvordan utvinnes olje og gass?

Answer 18

• Det tar ofte 5-10 år fra funn er gjort til produksjon kan igangsettes
• Før man begynner med oljeboring, gjennomfører man en seismisk undersøkelse. Da ser man om de rette bergartene finnes. Man får et bilde av havbunnen geologiske struktur og kan begynne letingen.
• Så kan man foreta prøveboringer for å eventuelt finne fossilt brennstoff i drivverdige mengder. Hver prøveboring/testboring koster millioner.
• Det meste av oljen og gassen som tas opp i Nordsjøen blir transportert til rørledninger på havbunnen, her kan man transportere oljen og gassen videre ut i Europa. Det meste går direkte til feks England og Tyskland.

Question 19

Gjør rede for naturlige forutsetninger for jordbruk i Norge (topografisk)

Answer 19

Topofrafisk sett er Norge dårlig stilt for jordbruk.
Det er bratt i Norge (forklar hvorfor..)
Norge har lite jord, først og fremst pga. istiden. Det dyrkes først og fremst i morenejord og marin leire.
Bare ca. 3% areal i Norge er dyrket mark, og ca. 6% er dyrktbart.

Question 20

Hva er olje og gass, hvordan dannes det og hvor finnes det?

Answer 20

Olje og gass (petroleum) er kjemisk sett hydrokarboner, som dannes i sedimentære bergarter.
- Det blir dannet av dødt organisk matierial (alger, plankto) som er avsatt på havbunnen.
- Når dødt organisk materiale blir begravd av løsamsser som leire og sand, kan en langsom omdanning til olje og gass begynne. Omdanningen tar lang tid og krever høy temperatur. Temperaturen øker etter hvert som det organiske materiale blir begravd dypere. Det meste av oljen blir dannet ca. 3-4 km under havbunnen, da ligger temperaturen på ca. 60-120 grader. Gassen blir til vanlig dannet enda dypere ned, der temperaturen er mellom ca. 120-250 grader. Hvis det er over 250 grader vil oljen og gassen nå helt opp til jordoverflaten og fordampe.
Bergarter som danner olje og gass er kildebergarter, og fra kildebergarter vil olje og gass alltid søke oppover mot jordoverflaten.
Det må i tillegg være en porøs bergart over kildebergarten, en reservoarbergart.
Over reservoarbergarten må det ligge en takbergart (tett, hindrer oljen/gassen i å forsvinne oppover). I takbergartene må oljen/gassen samles i olje- og gassfeller.

I Norge finner vi mesteparten av oljen i kontinentalsokkelen, altså havbunnen under Nordsjøen.

Question 21

Definer begrepene primærnæring, sekundærnæring, tertiærnæring og kvartærnæring.

Answer 21

Primærnæringene produserer råvarer: jordbruk, fiske, skogbruk.
Sekundærnæringene er råvarer som blir bearbeidet i industrien: vannkraft, olje/gass
Tertiærnæringer: når råvarene er ferdig bearbeidet og f.eks. skal selges videre. Eks: transport og kommunikasjon, varehandel, restaurantvirksomhet
Kvartærnæringer: Nytt begrep. Tanken er at næringer som produserer tjenester som har med kunnskap og informasjon å gjøre, skal skilles fra tertiærnæringene. EKs: Yrker som har med IT, forskning og informasjonsformidling å gjøre

Question 22

Pek på tiltak verdenssamfunnet (FN) engasjerer seg i i ressurs- og klimaspørsmål

Answer 22

• Klimapanelet: Består av eksperter og forsker fra hele verden som gir ut hovedrapporter hvert femte år. Hovedoppgave: vurdere den mest aktuelle forskningen som er publisert om klimaendringer.
• FNs årlige klimatoppmøte: land som er medlem av FNs klimakonvensjon samles for å diskutere klimaspørsmål
• ->1992: Rio-erklæringen om biologisk mangfold
• Paris-avtalen: avtale som skal sørge for at verdens land skal klare å begrense klimaendringene
• FNs bærekraftsmål: felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene
• FNs miljøprogram: bevaring av klima og miljø
• Verdens meteorologiorganisasjon (WMO): samler info fra ulike land og regioner, slik at vi kjenner atmosfærens tilstand best mulig
• FN 1978: Gro Harlem Brundtland: “bærekraftig utvikling”
• ->fokus på renere energi, befolkningsspørsmål og biologisk mangfold.
• 1997: Kyoto-protokollen med krav om redusert utslipp av CO2 (USA, KIina, Russland og Canada undertegnet ikke, men Kina undertegnet i senere)

Question 23

Hvorfor har ressursforvaltning blitt et så viktig tema i moderne tid?

Answer 23

Fordi vi må vri ressursbruken over fra ikke fornybare til fornybare, rett og slett fordi de ikke fornybare ressursene vil gå tapt!
Over 80% av verdens energikonsum er basert på fossile brennstoffer. De fossile lagerressursene gir utslipp av CO2 og andre miljøfiendtlige miljøgasser.
Det er også et økt fokus på å bruke de betinget fornybare ressursene forsvarlig, slik at de ikke ødelegges for kommende generasjoner.

Question 24

Hvordan kan utslipp av klimagassser kan føre til klimaendringer, og hvilke følger kan dette få?

Answer 24

Hvordan?:
Klimaet endrer seg fordi det slippes ut mer drivgasser i atmosfæren enn det som et naturlig. Klimagasser gjør at varmen ikke slipper ut av atmosfæren og gjør kloden varmere.
Drivhuseffekten vil altså forsterkes når vi mennesker slipper ut klimagasser i tillegg til naturens naturlige utslipp av CO2. Global oppvarming fører til trykkforskjeller i atmosfæren.

Følger:

• Havet stiget og blir surere pga smelting av breer og polene. pHverdien i vannet blir lavere og surere. Jo surere vannet blir, desto mindre CO2 kan det ta opp
• Det blir variert nedbør og ekstremvær: Tørrere i tørre områder, våtere i våte områder.
• Fattige mennesker blir hardt rammet: Pga. dårlig tilgang til mat og vann, som fører til helseproblemer, økonomisk ulikhet, flyktninger og konflikter