Kap 2: DEN URORLIGE JORDSKORPA

Question 1

Hvordan ble jorda dannet?

Answer 1

• kollisjoner mellom små og større partikler
• tyngdekraften gjorde at de største trakk seg til de mindre, slik at de vokste
• romlegemene utviklet seg videre til planeter

Question 2

Hvilke deler er jord bygd opp av?

Answer 2

• jordskorpa
• mantelen
• litosfæren
• astenosfæren
• kjernen

Question 3

Hva er mantelstrømmer?

Answer 3

i mantelen under litosfæren foregår det langsomme strømninger i den seige massen, drevet av jordas indre

Question 4

Hva bygde teorien om kontinentaldrift på?

Answer 4

• superkontinentet Pangea ble splittet opp og kontinentene beveget seg fra hverandre

Question 5

Hva var Pangea?

Answer 5

Et stort superkonitnent der alle kontinentene var samlet

Question 6

Hva bygger teorien om havbunnsspredning på?

Answer 6

• teorier om midthavsrygger og dyphavgroper

Question 7

Hva bygger dagens platedriftteori på?

Answer 7

Platedrift (kollisjoner og spredning)

Question 8

Hvor ligger jordskjelvets episenter?

Answer 8

det er det punktet på jordoverflaten som ligger rett over jordskjelvets sentrum

Question 9

Hvor finner vi de fleste norske jordskjelvene?

Answer 9

på kontinentalsokkelen og langs kysten i vest og i Oslo-området.

Question 10

Hvordan oppstår jordskjelv? Hvilke følger kan det få? Hvilke områder oppstår det flest skjelv?

Answer 10

Jordskjelv oppstår som følge av platebevegelser. Jordskorpeplantene beveger seg ikke med jevn fart i forhold til hverandre, det foregår mer i rykk og nakk. Skjelvene oppstår når plater kolliderer, beveger seg fra hverandre eller sideveis i forhold til hverandre. De kraftigste skjelvene oppstår i kollisjonssoner.
Sentrum/fokus: der skjelvet oppstår under jordoverflaten.
Episenter: Det punktet på jordoverflaten som ligger rett over skjelvets sentrum.
Jordskjelv måles vha. en seismograf. Først registrerer den P-bølger, så S-bølger og til slutt overflatebølgene - som er de vi merker på jordoveflaten.
Styrken på skjelvene angis på Richters skala, eller nå i dag: Moment magnitude.

De grunne skjelvene, som ligger nærmest jordoverflaten, er det som gjør størst skade.
Fattige land er mest utsatt. Husene der er ikke bygd for å tåle skjelv og etterskjelv. Mange liv kan gå tapt. Rikere land har økonomi og ressurser til å konstruere bygninger som i større grad kan stå i mot naturkreftene.

De mest aktive jordskjelvområdene på jorda finner vi rundt Stillehavsplata (“The ring of fire”) og i kollisjonssonen mellom Den eurasiske plata og platene med Afrika, Arabia og India i sør.
Norge ligger godt beskyttet langt inne på Den eurasiske plata, langt unna plategrenser og er dermed mye mindre utsatt. Likevel får vi noen skjelv pga. isostatisk heving av jordskorpa etter siste istid. Andre grunner: ettervirkning av begynnende rift-valley i Oslofeltet og ettervirkning av kollisjonen mellom Baltika og Laurenita i silur.

Question 11

Hvordan oppstår vulkaner? Hvilke områder er oppstår det flest vulkaner? Hvilke følger kan det få? Hvilke vulkantyper har vi?

Answer 11

Vulkanaktivitet kommer av platebevegelser - oppstår oftest langs plategrensene.
Oppstår enten i kollisjonssoner (en havbunssplata tvinges ned), i spredningssoner eller over hotspots.

Vulkaner i dyphavsgroper som følge av platekollisjon. Den ene havbunnsplata blir tvunget ned under den andre. Den synker ned i mantelen og vil gardvis smelte. Noe av smeltemassen vi bevege seg opp mot jordoverflaten. Det dannes tykflytende lava som bygger opp et trykk, somfører til at utbruddene ofte kan bli eksplosive.
Tyktflytende og eksplosivt lava fra stratovulkan.

Vulkaner over hot-spots: Hawaii er dannet over en hot-spot, øverst i mantelen. Herfra strømmer det magma opp mot jordoverflaten, og det dukker opp vulkanøyer inne på Stillehavsplata. Hotspoten ligger over en søylestrøm som kommer dypt nede i mantelen.
Side stillehavsplata flytter seg, dannes det stadig nye vulkanøyer og resultatet er Hawaii-øyrekken.
Det gir tyntflytende lava fra skjoldvulkaner.

Island: Ligger både på en midthavsrygg og over en søylestrøm. Det betyr store mengder magma som har hevet Island flere hundre meter sammenlignet med havbunnen omkring. Det gir tyntflytende lava fra skjoldvulkaner.

Vulkantyper:

a) Kjeglevulkan: små og bratte (max. 300 m)
b) Stratovulkan: (begynner ofte som kjeglevulkan) Vokser seg lagvis større som følge av gjentatte utbrudd. De er høye, men mindre bratte. Tyktflytende lava + mye gass, eksplosive utbrudd.
c) Skjoldvulkan: store og mindre bratte (skjoldform). tyntflytende lava.
d) Super-vulkan (kaldera-vulkan): store magmakamre som plutselig eksploderer, ofte ved at en hel stratovulkan “går i lufta”

Følger av utbrudd:
- lavastrømmer: ikke spesielt farlige med mindre man kommer i kontakt med de. Beveger seg ikke raskere enn vanlig gange.
- gjøremstrømmer: varmt + raskt = farlig.
- pyroklastisk strøm: ofte varm og giftig gass + aske og stein –> superfarlig.
aske-utfall: kan føre til klimaendrnger. For mye askepartikler kan føre til flyforbud.

Question 12

Hvordan oppstår tsunamier? Hvor oppstår de? Hvilke følger kan de få?

Answer 12

Oppstår i forbindelse med undersjøiske jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred på havbunnen.
Et jordskjelv må være et megaskjelv (mer enn 8 på R-skalaen). Da kan hele jordskorpeplater flytte seg og havbunnen kan heve og senke seg noen meter. Dette setter vannmassene over i bevegelser. En tsunami beveger seg med en fart på flere hundre klimoeter i timen ut fra skjelvets episenter.
En tsunami er farlig på dypt vann, men blir livsfarlig når den kommer inn mot grunnere vann og inn over land. Da vil fronten av bølgen bremses opp, som fører til at bølgen blir høyere.

De områdene som er mest utsatt for tsunamier henger sammen med de områdene som er mest utsatt for jordskjelv og vulkanutbrudd.