Vår 2011 Flashcards
IEC61131 definerer tre grafiske språk og to tekstbaserte for PLS programmering, hva heter språkene og vis hvert språk vha en figur/eksempel.
- SFC Sequential Function chart
- 2.LD Ladder diagram
- ST Structured text
- IL Instruction List
- FDB Function block diagram
Side 3-13 til 3-14 har grafisk beskrivelse av språkene og tekst.
Nevn forskjellige typer vedlikehold og forklar hva de innebærer.
Se sider 17-2 til 17-7 i pensumboka.
- Korrektivt vedlikehold -Periodisk vedlikehold
- Tilstandsbasert vedlikehold [-Pålitlitghetsbasert vedlikehold] [-forebyggende]
Kan vedlikehold ha negative konsekvenser for sikkerhet og kostnad? Begrunn svaret.
Lite profitt i for mye vedlikehold som koster penger.
Feil vedlikeholdsprosedyre kan ødelegge utstyr.
Menneskelig feil, som å glømme å skru på igjen utstyr etter vedlikehold kan ha sikkerhetskonsekvenser.
Krav til full uttelling: Nevnt alle tre men det være andre gode grunnar her og.
Forklar begrepene barrierer og kaskadering innenfor sikkerhet. Er barrierer bra for sikkerhet? Er kaskadering bra for sikkerhet? Begrunn svara.
Barrierer - Er bra å ha. Det er å ha flere barrierer som beskyttelse mot ulykker, fks dublering av målinger, skille pådragsorgan og sikkerhetsorgan. Å ha forskjellige system for regulering og sikring.
Kaskadering - Må unngåast. Unormale tilstander i en prosessdel skal ikke overførest til en annen der det vil gi nedstengning. Mao steng ned alt som blir påvirket av den unormale tilstanden.
Krav til full uttelling: Forklart begrepa godt og svart rett på om det er positive/negative begrep. Zenerbarriere er feil.
Hva er livsløpkostnader(LCC), og hvorfor er det en bedre måte å regne kostnader på enn innkjøpskostnader?
LCC er en beregningsmetode som skal beregne de totale kostnader for materiell over dets levetid, fra anskaffelse til utrangering.
Innkjøpskostnader tar ikke med drift og vedlikeholds kostnader.
Krav til full uttelling: Forklart begrepet.
Hva er og hvor gjennomføres følgende; Loop-Test, FAT, IAT og SAT?
- Loop-test, test av reguleringsløyfer, på anlegg.
- FAT factory acceptance test, test av system hos leverandør med kunden
- IAT, internal acceptance test,intern test av system hos leverandør uten kunde - SAT, site acceptance test, siste test før overtagelse på anlegg.
Krav til full uttelling: Forklart testane med lokasjon.
Nevn fem begreper/egenskaper ved et produkt som kan oppfattes som kvalitet.
- Null feil
- Mange gode egenskaper
- Ryddig og godt dokumentert kode - Høy ytelse
- Lavere utviklingskostnader
- Rask utvikling
- Brukervennlighet
- JIT
- Fornøyde kunder
- Stor markedsandel
OPC standardene ble laget for en grunn. Hva var denne grunnen, eller hvilket problem løste OPC standardene?
Lagde en standard for utveksling av data i prosessanlegg, mot å måtte programmere en driver for hver type utstyr.
Krav til full uttelling: Må vise en forståelse av bruksområde
Nemn tre fordeler ved OPC standardene.
- Reduserte utviklingskostnader for produsenter
- Hardware produsenter lager ett sett OPC drivere for deres produkter istedenfor utvikling og vedlikehold av multiple sett av drivere.
- Produsentene konkurrerer da på verdien av deres løsninger istedenfor å låse kunden i proprietære teknologier.
- Reduserte integrasjonskostnader for brukere.
- Brukere fokuserer på verdiskapende aktiviteter istedenfor integrasjonsproblemer.
Tre OPC standarder i tillegg til Unified Architecture(UA) ble speiselt gjennomgått. Hva heter disse og hvilke typer data blir utvekslet?
Data Access, nåverdisdata.
Alarms & Events, hendelser i systemet(3 typer; enkel, komponentfeil, betingelse, fks høghøg alarm, sporing, operatøraksjoner).
Historical Data Access, historiske data.
Forklar nærmere menneskets tre hovedhandlingsmønstre ved problemløsning. Hva er de og hva kjennetegner de? Tegn figur.
[I følge Ødegård og Rasmussen består informasjonsbehandlingen av:
• Aktivering (beslutningstakeren blir oppmerksom på at noe skjer)
• Analyse (skaffer seg nødvendig innsikt i prosessens tilstand)
• Problemløsning (evaluerer situasjonen og velger målet for de påfølgende inngrep) • Planlegging (planlegger de inngrep som er nødvendig for å nå målet)
• Aksjon (utfører de enkelte funksjonene)]
De tre hovedmønstrene er:
• Ferdighetsbasert handling (“reagerer uten å tenke”, “når den lyser skal jeg trykke
på den knappen”, krever liten tankevirksomhet, må trenes på regelmessig,
hendelser som ofte inntreffer blir ofte en del av et ferdighetsbasert
handlingsmønster, problemet er godt visualisert, handlingen kan løses med få
operasjoner; kort sagt “enkel problemstillinger”)
• Regelbasert handling (“mønstergjenkjenning”, en situasjon gjenkjennes og
operatøren vet da at forutbestemt tiltak skal iverksett, operatøren kan nødvendigvis
ikke disse utenat, men vet hvor disse tiltakene er beskrevet, denne form for
handlingsmønster kan kun løse forutsette hendelser, krever gode og korrekte mentale modeller, litt mer mentalt krevende enn ferdighetsbasert handlingsmønster)
• Kunnskapsbasert handling (mye mer krevende enn de andre handlingsmønstrene, situasjonene som krever denne form for handling inntreffer sjeldent og krever
svært god forståelse av prosessen, god vurderingsevne og evne til å ta korrekte
avgjørelser basert på denne forståelsen, gir ny kunnskap om prosessen, langsomt handlingsmønster, inntreffer for uforutsette hendelser)
En del faktorer reduserer en operatørs evne til å motta/tolke informasjon og handle rett, hvilke er disse?
Faktor som reduserer operatørens evne til å motta og tolke informasjon og handle
korrekt ut i fra denne informasjonen er:
• Stress (antall oppgaver, erfaring, forventingspress, misstilpassning mellom trusselbilde og
tilgjengelige virkemidler, tidspress, motstridende alternativer gir ambivalens, usikkerhet på seg selv og hva en kan og skal gjøre, uklare ansvarslinjer, dårlig opplæring, dårlig tilpasset arbeidsmiljø, motivasjon, personlig egnethet, evne til å håndtere stress, tilpassing av arbeidsoppgaver)
• Opplæring (med fokus på prosedyrehåndtering, gjenkjenning av kjente problemer og god/dyp kunnskap om prosessen som kontrolleres)
• Informasjonsmengde og presentasjonsform (presentasjonsmetoder etc.)
• Arbeidsmiljø (lys. lyd, arbeidsplass, arbeidsverktøy etc.)
• Personlige egenskaper (alle er ikke egnet til alle type oppgaver; noen liker rutinemessige oppgaver andre hater dem)
• Psykologiske og mentale modeller (det er viktig med kjennskap til hvordan mennesket bygger og benytter seg av psykologiske og mentale modell slik at man kan tilpasse opplæring, informasjonspresentasjon og arbeidsoppgaver etter dette) • Fysisk og psykisk helse
Alarmfiltrering er viktig, hvorfor?
For mye stress er en av faktorene som er med på redusere operatørens evne til å utføre de korrekte handlingen. En av de viktigste årsakene til stress er tidspress, mange samtidige oppgaver, for mye og feil informasjon (“støy”). Dette gir operatøren en følelse av at det er en mistilpasning mellom trusselbildet og tilgjengelige virkemidler (får ikke oversikt, klarer ikke å prioritere oppgavene, liten støtte å få fra systemet). For å motvirke dette må informasjonen bearbeides slik at det blir lettere for operatøren å få oversikt og å prioritere, samtidig må systemet kunne selv sortere og prioritere informasjonen for operatøren. Alarmfiltrering er en måte i å implementere dette på.
Alarmfiltrering er en viktig oppgave i systemer med mange mulig alarmer. Når en uønsket hendelse inntreffer vil det bli generert mange alarmer. Mange av disse er følgealarmer av rotårsaken. Følgealarmer er ikke interessante og kan skjules for operatøren. Kravet til alarmfilteringsystemet er at det skal være i stant til å holde antall alarmer på et slikt nivå at operatøren ikke blir overbelastet. På denne måten klarer systemet å gi en klarere og enklere presentasjon av situasjonen uten falske alarmer og uviktige alarmer. Alarmfiltreringsystemet skal også være i stand til å tilpasse seg operatørens behov ved å gi forskjellige muligheter for strukturering av informasjonen. Filteringsystemet skal aldri fjerne eller filtrere sikkerhetsalarmer for absolutte fysiske grenser i prosessen eller alarmer som varsler om farer for personer og utstyr.
Nevn viktige årsaker til tre forskjellige store ulykker.
Kommunikasjonsfeil mellom mennesker, A330
Software som ikke takler uvanlige situasjoner, A330
Organisatoriske problemer, feil blir oppdaget men ikke utbedret, DC10
Økonomiske press, Apollo 13
Press på underleverandører , Challenger
Organisasjonen blir vane til små problemer og oppdager dermed ikke større problemer,
Columbia
Naturlige årsaker, metan siver inn i pumpe eksploderer ved start, Abbeystead
Avslått sikkerhetssystem, Bhopal
Uvanlige temperaturer, Seveso
Design feil, fks chernobyl der reaktoren var ustabil under 20% effekt men det var lov å
kjøre den under 20% som ble gjort og katastrofe var et faktum
Vise antatt tilstand og ikke faktisk tilstand i operatørpanel, Three Mile Island
Dårlig informasjonsutveklsing mellom skift førte til lekkasje og brann, avslått
brannsystem, Piper Alpha
Ettermontering av instrumentering førte til svekkelser og kollaps, Alexander Kielland
Mangel av oversikt over prosessen som gjør at faresignlar ikke blir oppdaget, BP texas
Raffinery
Tog kjørte forbi stopp signal, førte til innføring av ATC, automatisk topgstopp ved rødt
signal, tretten
Hadde ikke ATC, ingen lydalarm for overåkning for kollisjonskurs i kontrollrom og ingenradiokommunikasjon mellom tog, Åsta
Svikt i baugporter til RoRo ferger, estonia, herald of Free Enterprise
Hvorfor er store ulykker vanskelig å forutse/planlegge mot?
De er ofte sammenfall av flere uheldige omstendigheter, disse hendelsene er for seg selv ikke
betydelige men sammen gir de en uventet effekt. Det er ofte ikke en enkelt årsak men mange.
