Underernæring

Question 1

Underernæring: forekomst

Answer 1

Ca. 20-50% underernæring ved innleggelse uansett årsak

Høyest forekomst:
- Kreftpasienter
- Kronisk lungesyke
- Eldre
- Innlagte på sykehjem

I gjennomsnitt er ca. 30% av inneliggende pasienter på norske sykehus i ernæringsmessig risiko Om lag hver tredje pasient i norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre pasienter (over 70 år) er mellom 45 og 60 % underernærte.

Question 2

Underernæring: etiologi

Answer 2

Underernæring er definert som en tilstand der mangel på energi eller protein gir vekttap eller redusert muskelmasse, som fører til forverret fysisk eller mental funksjon og dårligere utfall ved sykdom. Det skilles mellom to hovedtyper av underernæring. Den ene skyldes suly og den andre skyldes sykdom.

• Uten inflammasjon: tyggevansker, demens og spiseforstyrrelser
• Med inflammasjon: kroniske tilstander: kreft, og kronisk lungesykdom.

Question 3

Underernæring: symptomer

Answer 3

• Hypotermi
• Respirasjon: redusert muskelkraft og respons på hypoksi
• Lever: nekrose (lokal celle og vevsdød) og redusert funkjson
• Nyre: redusert funkjson
• Psykologi: depresjon, apati og hukommelsessvikt
• Hjerte: redusert minuttsvolum
• Tarm: økt permeabilitet og redusert imunnsrespons
• Redusert imunnsrespons og motstand mot infeksjon
• Redusert sårtiheling
• Hormonelle endringer
• Muskel: redusert styrke og tap av muskelmassesarkopeni
• Underernæring har en negativ betydning for helse og livskvalitet: 
  1. redusert muskelstyrke 
  2. økende hukommelsessvikt  
  3. redusert motstand mot infeksjon    

Question 4

Prioritering av ernæringstiltak hos underernærte

Answer 4

Figur 3

Question 5

Diagnose kriterer (skjekk boka)

Answer 5

..

Question 6

klinisk tegn

Answer 6

Figur 2

Question 7

Hvordan måle undersøke risiko for underernæring når det ikke er mulighet for anamnese eller undersøkelse?

Answer 7

Ved mistanke om underernæring kan det være aktuelt å ta blodprøver som et supplement til anamnese og undersøkelser.

S-albumin, S-prealbumin og transferin kan brukes. Keratin, elktrolytter, glukose, vitaminer og mineraler.

Question 8

Standard kost

Answer 8

Helsedirektoratet foreslår to standardkoster for bruk i institusjon og hjemmetjenester;
- Nøkkelrådskost
- Energi- og næringstett kost.

Question 9

Nøkkelrådskost

Answer 9

Nøkkelrådskosten er i tråd med nøkkelrådene for kostholdet fra. Helsedirektoratet og er egnet for personer med god ernæringsstatus og matlyst.

Nevn:
målgruppe
energifordeling
antall måltider
formål

Question 10

Energi- og næringstett kost

Answer 10

Energi- og næringstett kost er beregnet på personer som ikke greier å dekke behov for energi og næringsstoffer med Nøkkelrådskost. Kosten består av matvarer og retter med høyere fett og proteininnhold, slik at porsjonsstørrelsene blir mindre enn i nøkkelrådskosten. 

Question 11

Hvem er nøkkelrådskost egnet for?

Answer 11

• Alle friske og syke med god ernæringsstatus/uten risiko for underernæring.  
• Kan også brukes for personer med diabetes, hjerte-kar sykdom og overvekt. Men det kan være behov for individuelle justeringer.  
• Kosten vil også passe forgravide og barselkvinner. Denne kosten er også utgangspunkt for mattilbudet i institusjoner og boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, samt i psykiatri- og rusinstitusjoner. 

Question 12

Energi fordeling

Answer 12

Fett: 25-40% 

Protein: 10-205 

Karbohydater: 45-60% 

Question 13

antall måltider

Answer 13

4 hovedmåltider 
+1 mellommåltid 

Question 14

Hva er formålet med nøkkelrådskost?

Answer 14

Å tilfredsstille primære behov for energi og næringsstoffer og gi forutsetninger for en generelt god helse og redusere risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet. Normalisere eller vedlikeholde normale nivåer for blodlipider, blodtrykk, og kroppsvekt. Nøkkelrådskosten er basert på de nasjonale kostrådene.  

Question 15

Nøkkelrådskost: energinivåer

Answer 15

For alle dem som ikke har behov for vektøkning eller å gå ned i vekt, bør energiinntaket tilsvare energiforbruket, slik at vekten holder seg stabil. Energibehovet varierer betydelig fra person til person og avhenger blant annet av kroppsvekt og aktivitetsnivå. Nøkkelrådskosten har følgende standard energinivå. 

Question 16

Nøkkelrådskost: energifordeling

Answer 16

Hoveddelen av energibehovet bør dekkes av karbohydrater og utgjøre 45-60 % av det totale energiinnholdet i maten. Dette inkluderer kostfiber. Når vi lager Nøkkelrådskost bør det etterstrebes at matvarene som brukes er naturlig fiberrike. Bruk for eksempel fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker. Tilsatt sukker bør ikke overstige 10 % av energien. Anbefalt inntak av kostfiber er minst 25 g per dag. Proteiner bør dekke 10-20 % av det totale energiinnholdet i maten, eller ca. 0.8-1 gram protein av god kvalitet per kg kroppsvekt. Fett bør utgjøre maksimum 40 % av det totale energiinnholdet i maten. Fettkvaliteten er viktig, spesielt for personer med diabetes og personer med høye blodfettnivåer. Hoveddelen av fettinntaket bør være enumettet fett. Flerumettet fett kan være opptil 10 % av energiinntaket, inkludert omega-3 fettsyrene som bør utgjøre minst 1 % av energiinntaket. Mettet fett bør ikke overstige 10 % av energiinntaket. Anbefalt energifordeling tar utgangspunkt i Nordiske næringsstoffanbefalinger 

Question 17

Nøkkelrådskost: måltidsrytme

Answer 17

Det anbefales at måltidene fordeles jevnt over de timene vi er våkne. En god måltidsrytme normaliserer sult- og metthetsreguleringen. Det gjør det lettere å unngå småspising mellom måltidene, og å spise passende mengder til måltidene. For noen kan uregelmessige måltider medføre et raskt fall i blodsukkeret, som kan gi tretthet, slitenhet og ustabilt humør. Regelmessig påfyll av mat bidrar til bedre konsentrasjonsevne, er med på å strukturere dagen og gir bedre søvnrytme (2). For personer med diabetes er regelmessige måltider ekstra viktig fordi det er gunstig for blodsukkerreguleringen. 

Question 18

Matvare valg

Answer 18

Kornvarer og brød:
- Fortrinnsvis grove kornprodukter og bakervarer. Nøkkelhullsmerkede varer. Brødtyper som har 3 eller 4 dekkete felt i brødskalaen foretrekkes,  

Grønnsaker ogpoteter, frukt,bær, rotvekster, belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter 
- Grønnsaker serveres til alle måltider. Poteter brukes regelmessig til middag. ”Fem om dagen”, det vil si fem daglige porsjoner (a 100g) av frukt og grønnsaker (inkl. ett glass fruktjuice og/eller tørket frukt). Nøtter og peanøtter bør unngås for å unngå utfordringer for personer med nøtteallergi. 

Melk og meieri produkter  
- Fortrinnsvis magre produkter se etter nøkkelhullsmerket 

Ost 
- Fortrinnsvis magre produkter se etter nøkkelhullsmerket 

Egg 
- 3-4 egg per uke, medregnet det som brukes i matlagingen. 

Fisk og fiskeprodukter  
- Alle former for ren fisk Opplaget fiskemat (fiskeboller, og fiskekaker) med minst 50 % ren fisk. Se etter nøkkelhullmerket. 

Kjøtt og kjøttprodukter  
- Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Anbefales maks 500 g ferdig tilberedt rødt kjøtt i uka (tilsvarer 2-3 middager pluss litt pålegg). Se etter nøkkelhullmerket. 

Smør, margarin og oljer 
- Maksimum 20 % av fettet bør være mettede fettsyrer. 

Sukker og salt 
- Begrens bruken av sukker og sukker-rike matvarer. Begrens bruk av salt i matlaging og på maten 

Question 19

Forslag til innhold i måltidene for nøkkelrådskosten 

Answer 19

Figur 4

Question 20

Hvem er energi- og næringstett kost egnet for?

Answer 20

• Personer i ernæringsmessig risiko 
• Personer med moderat underernæring 
• Personer med nedsatt allmenntilstand 
• Personer med liten matlyst 

Question 21

energi- og næringstett: energifordeling og antall måltider

Answer 21

(mindre volume)

Energifordeling:  
- Fett: 35-40% 
- Protein: 15-20% 
- Karbohydrat:45-60% 

Antall måltider: 
- 4 hovedmåltider 
- +2 mellommåltider  

Question 22

energi- og næringstett: målsetting

Answer 22

Å forebygge og behandle underernæring og komplikasjoner knyttet til underernæring 

Question 23

energi- og næringstett: måltidsrytme

Answer 23

Måltidene i Energi- og næringstett kost bør være hyppigere enn i Nøkkelrådskosten. Forslag til måltidsfordeling i energi- og næringstett kost. Det kan være behov for individuell tilpasning av spisetider, spesielt for mellommåltidene. Hvis man spiser lite til ett måltid, bør man spise tilsvarende mer et annet måltid. Noen kan ha behov for å fordele måltidene på slik at de har et ekstra tidlig morgenmåltid, eller et måltid sent på kvelden rett før de sovner avhengig av om man står opp tidlig eller legger seg seint. Nattfasten (tid mellom siste kveldsmåltid og måltid neste morgen) bør ikke være mer enn 11 timer. 

Question 24

energi- og næringstett: matvare valg

Answer 24

Kornvarer og brød:  

Fortrinnsvis moderat fiberrikt brød. Alle meltyper og gryntyper kan benyttes. Grøt og musli med høyere innhold av fett og sukker. 

Melk og meieriprodukter  

Fortrinnsvis helfete typer, over 1.5 g fett/100g. 

Ost 

Fortrinnsvis fete typer, over 18g fett per 100g. 

Egg 

Gjerne egg daglig 

Fisk og fiskeprodukter  

Alle typer fisk og skalldyr 

Kjøtt og kjøttprodukter 

Alle typer kjøtt og kjøttprodukter, fortrinnsvis 10 g fett per 100 g. 

Grønnsaker, rotvekster og poteter Grønnsaker og poteter, frukt, bær, rotvekster, belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter 

Kokte poteter i alle varianter. Benytt fortrinnsvis kokte grønnsaker, gjerne i gratenger eller stuinger. Lag gjerne fruktgrøter, fruktsupper og fruktmos. Gi fruktjuice daglig. Friske bær og frukter serveres med energirikt tilbehør. Server gjerne fukt og bær i form av smoothie. Nøtter og peanøtter er næringsrik mat, men bør unngås for å unngå utfordringer for til personer med nøtteallergi 

Smør, margarin og olje 

Bruk planteoljer og margarin. Server sauser og dressinger med høyt fettinnhold, over 5 g per 100g. 

Sukker og sterkt sukrede matvarer 

Alle typer sukker, honning, sirup, desserter, is, kaker, sjokolade, marsipan og nougat kan benyttes. 

Drikkevarer 

Melk, kaffe, te, juice, saft, eplemost, sukkerholdig brus, cider, iste og vann. Drikke kan gjerne berikes med karbohydratpulver, melk, fløte eller melkeproteinpulver. 

Question 25

energi- og næringstett: forslag til innhold

Answer 25

figur 5

Question 26

Spesialkost

Answer 26

konsistenstilpasset kost

Question 27

konsistenstilpasset kost

Answer 27

å dekket pasientens behov for energi, næringsstoffer og væske (2;3). * å bidra til at måltidene oppleves trygge og behagelige for pasienten. Ved omfattende spisevansker kan det være nødvendig med sondeernæring. 

Question 28

konsistenstilpasset kost: målgruppe

Answer 28

Pasienter med tygge- og svelgevansker. Det gjelder for eksempel pasienter med en sykdomstilstand som gir redusert funksjon, smerte eller lammelser i munnhule og svelget, fortrengninger i spiserøret eller ved kjevelås. 

Question 29

konsistenstilpasset kost: Målseting

Question 30

konsistenstilpasset kost

Question 31

Eksempler på sykdomstilstander som kan gi tygge- og svelgeproblemer  

Answer 31

hjerneslag, hodeskade, hjernesvulst - nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, for eksempel ved multippel sclerose (MS), Parkinson’s sykdom, cerebral parese (CP), amyotrofisk lateral sklerose (ALS) - smerter eller skader i munnhule og svelg, for eksempel på grunn av kreft, - svekket allmenntilstand og funksjonsnivå, for eksempel ved demens og alderdom.