Underernæring Flashcards
Underernæring: forekomst
Ca. 20-50% underernæring ved innleggelse uansett årsak
Høyest forekomst:
- Kreftpasienter
- Kronisk lungesyke
- Eldre
- Innlagte på sykehjem
I gjennomsnitt er ca. 30% av inneliggende pasienter på norske sykehus i ernæringsmessig risiko Om lag hver tredje pasient i norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre pasienter (over 70 år) er mellom 45 og 60 % underernærte.
Underernæring: etiologi
Underernæring er definert som en tilstand der mangel på energi eller protein gir vekttap eller redusert muskelmasse, som fører til forverret fysisk eller mental funksjon og dårligere utfall ved sykdom. Det skilles mellom to hovedtyper av underernæring. Den ene skyldes suly og den andre skyldes sykdom.
- Uten inflammasjon: tyggevansker, demens og spiseforstyrrelser
- Med inflammasjon: kroniske tilstander: kreft, og kronisk lungesykdom.
Underernæring: symptomer
- Hypotermi
- Respirasjon: redusert muskelkraft og respons på hypoksi
- Lever: nekrose (lokal celle og vevsdød) og redusert funkjson
- Nyre: redusert funkjson
- Psykologi: depresjon, apati og hukommelsessvikt
- Hjerte: redusert minuttsvolum
- Tarm: økt permeabilitet og redusert imunnsrespons
- Redusert imunnsrespons og motstand mot infeksjon
- Redusert sårtiheling
- Hormonelle endringer
- Muskel: redusert styrke og tap av muskelmassesarkopeni
- Underernæring har en negativ betydning for helse og livskvalitet:
1. redusert muskelstyrke
2. økende hukommelsessvikt
3. redusert motstand mot infeksjon
Prioritering av ernæringstiltak hos underernærte
Figur 3
Diagnose kriterer (skjekk boka)
..
klinisk tegn
Figur 2
Hvordan måle undersøke risiko for underernæring når det ikke er mulighet for anamnese eller undersøkelse?
Ved mistanke om underernæring kan det være aktuelt å ta blodprøver som et supplement til anamnese og undersøkelser.
S-albumin, S-prealbumin og transferin kan brukes. Keratin, elktrolytter, glukose, vitaminer og mineraler.
Standard kost
Helsedirektoratet foreslår to standardkoster for bruk i institusjon og hjemmetjenester;
- Nøkkelrådskost
- Energi- og næringstett kost.
Nøkkelrådskost
Nøkkelrådskosten er i tråd med nøkkelrådene for kostholdet fra. Helsedirektoratet og er egnet for personer med god ernæringsstatus og matlyst.
Nevn:
målgruppe
energifordeling
antall måltider
formål
Energi- og næringstett kost
Energi- og næringstett kost er beregnet på personer som ikke greier å dekke behov for energi og næringsstoffer med Nøkkelrådskost. Kosten består av matvarer og retter med høyere fett og proteininnhold, slik at porsjonsstørrelsene blir mindre enn i nøkkelrådskosten.
Hvem er nøkkelrådskost egnet for?
- Alle friske og syke med god ernæringsstatus/uten risiko for underernæring.
- Kan også brukes for personer med diabetes, hjerte-kar sykdom og overvekt. Men det kan være behov for individuelle justeringer.
- Kosten vil også passe forgravide og barselkvinner. Denne kosten er også utgangspunkt for mattilbudet i institusjoner og boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, samt i psykiatri- og rusinstitusjoner.
Energi fordeling
Fett: 25-40%
Protein: 10-205
Karbohydater: 45-60%
antall måltider
4 hovedmåltider
+1 mellommåltid
Hva er formålet med nøkkelrådskost?
Å tilfredsstille primære behov for energi og næringsstoffer og gi forutsetninger for en generelt god helse og redusere risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet. Normalisere eller vedlikeholde normale nivåer for blodlipider, blodtrykk, og kroppsvekt. Nøkkelrådskosten er basert på de nasjonale kostrådene.
Nøkkelrådskost: energinivåer
For alle dem som ikke har behov for vektøkning eller å gå ned i vekt, bør energiinntaket tilsvare energiforbruket, slik at vekten holder seg stabil. Energibehovet varierer betydelig fra person til person og avhenger blant annet av kroppsvekt og aktivitetsnivå. Nøkkelrådskosten har følgende standard energinivå.
Nøkkelrådskost: energifordeling
Hoveddelen av energibehovet bør dekkes av karbohydrater og utgjøre 45-60 % av det totale energiinnholdet i maten. Dette inkluderer kostfiber. Når vi lager Nøkkelrådskost bør det etterstrebes at matvarene som brukes er naturlig fiberrike. Bruk for eksempel fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker. Tilsatt sukker bør ikke overstige 10 % av energien. Anbefalt inntak av kostfiber er minst 25 g per dag. Proteiner bør dekke 10-20 % av det totale energiinnholdet i maten, eller ca. 0.8-1 gram protein av god kvalitet per kg kroppsvekt. Fett bør utgjøre maksimum 40 % av det totale energiinnholdet i maten. Fettkvaliteten er viktig, spesielt for personer med diabetes og personer med høye blodfettnivåer. Hoveddelen av fettinntaket bør være enumettet fett. Flerumettet fett kan være opptil 10 % av energiinntaket, inkludert omega-3 fettsyrene som bør utgjøre minst 1 % av energiinntaket. Mettet fett bør ikke overstige 10 % av energiinntaket. Anbefalt energifordeling tar utgangspunkt i Nordiske næringsstoffanbefalinger
Nøkkelrådskost: måltidsrytme
Det anbefales at måltidene fordeles jevnt over de timene vi er våkne. En god måltidsrytme normaliserer sult- og metthetsreguleringen. Det gjør det lettere å unngå småspising mellom måltidene, og å spise passende mengder til måltidene. For noen kan uregelmessige måltider medføre et raskt fall i blodsukkeret, som kan gi tretthet, slitenhet og ustabilt humør. Regelmessig påfyll av mat bidrar til bedre konsentrasjonsevne, er med på å strukturere dagen og gir bedre søvnrytme (2). For personer med diabetes er regelmessige måltider ekstra viktig fordi det er gunstig for blodsukkerreguleringen.
Matvare valg
Kornvarer og brød:
- Fortrinnsvis grove kornprodukter og bakervarer. Nøkkelhullsmerkede varer. Brødtyper som har 3 eller 4 dekkete felt i brødskalaen foretrekkes,
Grønnsaker ogpoteter, frukt,bær, rotvekster, belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter
- Grønnsaker serveres til alle måltider. Poteter brukes regelmessig til middag. ”Fem om dagen”, det vil si fem daglige porsjoner (a 100g) av frukt og grønnsaker (inkl. ett glass fruktjuice og/eller tørket frukt). Nøtter og peanøtter bør unngås for å unngå utfordringer for personer med nøtteallergi.
Melk og meieri produkter
- Fortrinnsvis magre produkter se etter nøkkelhullsmerket
Ost
- Fortrinnsvis magre produkter se etter nøkkelhullsmerket
Egg
- 3-4 egg per uke, medregnet det som brukes i matlagingen.
Fisk og fiskeprodukter
- Alle former for ren fisk Opplaget fiskemat (fiskeboller, og fiskekaker) med minst 50 % ren fisk. Se etter nøkkelhullmerket.
Kjøtt og kjøttprodukter
- Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Anbefales maks 500 g ferdig tilberedt rødt kjøtt i uka (tilsvarer 2-3 middager pluss litt pålegg). Se etter nøkkelhullmerket.
Smør, margarin og oljer
- Maksimum 20 % av fettet bør være mettede fettsyrer.
Sukker og salt
- Begrens bruken av sukker og sukker-rike matvarer. Begrens bruk av salt i matlaging og på maten
Forslag til innhold i måltidene for nøkkelrådskosten
Figur 4
Hvem er energi- og næringstett kost egnet for?
- Personer i ernæringsmessig risiko
- Personer med moderat underernæring
- Personer med nedsatt allmenntilstand
- Personer med liten matlyst
energi- og næringstett: energifordeling og antall måltider
(mindre volume)
Energifordeling:
- Fett: 35-40%
- Protein: 15-20%
- Karbohydrat:45-60%
Antall måltider:
- 4 hovedmåltider
- +2 mellommåltider
energi- og næringstett: målsetting
Å forebygge og behandle underernæring og komplikasjoner knyttet til underernæring
energi- og næringstett: måltidsrytme
Måltidene i Energi- og næringstett kost bør være hyppigere enn i Nøkkelrådskosten. Forslag til måltidsfordeling i energi- og næringstett kost. Det kan være behov for individuell tilpasning av spisetider, spesielt for mellommåltidene. Hvis man spiser lite til ett måltid, bør man spise tilsvarende mer et annet måltid. Noen kan ha behov for å fordele måltidene på slik at de har et ekstra tidlig morgenmåltid, eller et måltid sent på kvelden rett før de sovner avhengig av om man står opp tidlig eller legger seg seint. Nattfasten (tid mellom siste kveldsmåltid og måltid neste morgen) bør ikke være mer enn 11 timer.
energi- og næringstett: matvare valg
Kornvarer og brød:
Fortrinnsvis moderat fiberrikt brød. Alle meltyper og gryntyper kan benyttes. Grøt og musli med høyere innhold av fett og sukker.
Melk og meieriprodukter
Fortrinnsvis helfete typer, over 1.5 g fett/100g.
Ost
Fortrinnsvis fete typer, over 18g fett per 100g.
Egg
Gjerne egg daglig
Fisk og fiskeprodukter
Alle typer fisk og skalldyr
Kjøtt og kjøttprodukter
Alle typer kjøtt og kjøttprodukter, fortrinnsvis 10 g fett per 100 g.
Grønnsaker, rotvekster og poteter Grønnsaker og poteter, frukt, bær, rotvekster, belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter
Kokte poteter i alle varianter. Benytt fortrinnsvis kokte grønnsaker, gjerne i gratenger eller stuinger. Lag gjerne fruktgrøter, fruktsupper og fruktmos. Gi fruktjuice daglig. Friske bær og frukter serveres med energirikt tilbehør. Server gjerne fukt og bær i form av smoothie. Nøtter og peanøtter er næringsrik mat, men bør unngås for å unngå utfordringer for til personer med nøtteallergi
Smør, margarin og olje
Bruk planteoljer og margarin. Server sauser og dressinger med høyt fettinnhold, over 5 g per 100g.
Sukker og sterkt sukrede matvarer
Alle typer sukker, honning, sirup, desserter, is, kaker, sjokolade, marsipan og nougat kan benyttes.
Drikkevarer
Melk, kaffe, te, juice, saft, eplemost, sukkerholdig brus, cider, iste og vann. Drikke kan gjerne berikes med karbohydratpulver, melk, fløte eller melkeproteinpulver.
energi- og næringstett: forslag til innhold
figur 5
Spesialkost
konsistenstilpasset kost
konsistenstilpasset kost
å dekket pasientens behov for energi, næringsstoffer og væske (2;3). * å bidra til at måltidene oppleves trygge og behagelige for pasienten. Ved omfattende spisevansker kan det være nødvendig med sondeernæring.
konsistenstilpasset kost: målgruppe
Pasienter med tygge- og svelgevansker. Det gjelder for eksempel pasienter med en sykdomstilstand som gir redusert funksjon, smerte eller lammelser i munnhule og svelget, fortrengninger i spiserøret eller ved kjevelås.
konsistenstilpasset kost: Målseting
konsistenstilpasset kost
Eksempler på sykdomstilstander som kan gi tygge- og svelgeproblemer
hjerneslag, hodeskade, hjernesvulst - nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, for eksempel ved multippel sclerose (MS), Parkinson’s sykdom, cerebral parese (CP), amyotrofisk lateral sklerose (ALS) - smerter eller skader i munnhule og svelg, for eksempel på grunn av kreft, - svekket allmenntilstand og funksjonsnivå, for eksempel ved demens og alderdom.
