Cøliaki Flashcards
Glutenintoleranse
fellesbetegnelsen for cøliaki, ikke-cøliakisk glutensensivitet dermatitis herpetiformis og noen former for hveteallergi. Gluten er en gruppe proteiner som finnes i hvete, spelt, rug, bygg og rug hvete.
Hva består gluten av?
Gluten består av gliadin og glutenin
Risikofaktorer som øker sannsynlighet for forekomst av cøliaki
Arv: Cøliaki er delvis arvelig. Ca. 10% som er nære slektninger til cøliakier har cøliaki. Tilstanden oppstår ofte hos personer som har auto immune sykdommer, som diabetes type 1. prevalensen er også høyere blant personer med Down syndrom.
Kjønn: flere kvinner enn menn har cøliaki
Vevstype: De med vevstype HLD2 og HLADQ8 er mer disponert for å få cøliaki.
Eksponering: De som er mer eksponert for gluten er i større risiko for å utvikle cøliaki
Sykdom: Cøliaki er vanligere hos personer med diabetes type 1, skjoldbruskkjertelsykdom, hypotyerose, og Dows syndrom
Cøliaki: etiologi
Cøliaki er en auto immun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Ved inntak av gluten vil slimhinnen i tynntarmen bli betent, og det blir hyperplasi (unormal økning av antall celler i et organ eller vev) i kryptene og atrofi (reduksjon (svinn) av celler eller et organ ved tap av substans eller volum) i tarmtittene. Det gir en redusert tarmoverflate og medfører nedsatt opptak av næringsstoffer.
Forekommer hos personer med bestemte vevstyper, men også hos personer med nære slektininger og personer med auto immune sykdommer.
Cøliaki: syntomer
Ubehandlet cøliaki kan gi symptomer som kronisk eller periodevis diare, forstoppelse, oppblåst mage, jern og vitaminmangel, magesmerter, kvalme, tretthet og utilpasshet. Hos barn ser man ofte manglende vektøkning, dårlig vekst, jernmangel og generell mistrivsel og slapphet.
Utslett i form av kløe i armen og halsen.
Manglende malabsorpsjon: opptak av næringsstoffer. Jern, folsyre og vitamin A og D.
Noen har ikke symptomer, og kan bære på tilstanden lenge.
Cøliaki: diagnosekriteriene
Ved mistanke om cøliaki tas en blodprøve som testes for IgA- antistoffer mot enzymet transglutaminase 2(tTG eller TG2). mange laboratorier undersøker også nivå av IgA anti- TG2 har cøliaki, men man kan ha sykdommen selv om blodprøven viser normale nivåer.
Etter blodprøven gjøres en endoskopi der man tar en biopsi fra tynntarmslimhinnen. For riktig tolkning av blodprøve- og biopsiresultatet må pasienten spise gluten ved prøvetidspunktet. Det er derfor viktig at man ikke starter med glutenfri kost før diagnosen er stilt. Tarmtottene og antistoffene i blodet normaliseres forholdsvis raskt når gluten fjernes fra kosten. Og det kan da være vanskelig å stille en diagnose.
Pasienter blir bedt om å ikke legge om på kosten sin for å minke et negativt positivt utfall. (positiv i realiteten, men testen viser et negativt resultat)
Hvorfor er det viktig å oppdage cøliaki
- Malabsorpsjon som kan føre til feilernæring
- Økt risiko for kreft og død (cøliaki er ikke en ufarlig sykdom)
- Kreftformene som er mest utbredt hos cøliakere:
- Lymfom, type non-Hodgkins (lymfekreft)
- Tynntarmskreft
- Risikoen for kreft er størst for personer som har hatt langvarig, udiagnostisert og symptomgivende cøliaki.
- Risikoen for lymfekreft er høyere ved vedvarende tottatrofi sammenlignet med dem som har en tilheling av slimhinnen.
- Barn som får diagnosen cøliaki ser ikke ut til å ha noen økt risiko for kreft og død. Også her er årsaken tidlig oppstart av glutenfri diett.
huskeliste ved glutenfri kost
- Gå på glutenfrikost
- naturlig glutenfrie matvarer
- Det er fornuftig med protein og energitett kosthold fordi glutenfrie produkter inneholder mindre energi og protein.
- Merking av matvarer eks
Hvordan behandles cøliaki?
Cøliaki behandles med glutenfritt kosthold. Det er svært viktig at kostholdet er helt fritt for gluten livet ut, når gluten fjernes fra kosten, leges tynntarmslimhinnen. Målet med glutenfritt kosthold er en normal tarmslimhinne, normal tarmfunksjon, opphør av mangeltilstander og god allmenntilstand. Hos barn er målet i tillegg normal vekst, vekst, utvikling og trivsel
Unngå: Hvete, rug, bygg og mat som inneholder disse.
NCGS
NCGS (ikke cøliakisk glutensensitivitet) er en klinisk diagnose som settes på basis av eliminasjon og kontrollert reintrodusjon. Med andre ord eliminerer man bort all mat som trigger immunrespons og gradvis reintroduserer maten.
Ved ikke cøliakisk glutensensitivitet utløses det symptomer etter inntak av gluten fra hvete, rug og bygg. disse symptomene minnes om IBS (irritabel-tarm). Dette oppfattes også som en tarm-lidelse.
Forskjellen på IBS og ikke-cøliakisk glutensensitivitet er at IBS er har ofte variabelt symptomsnivå, mens ICG har mer stabilt sykdomsbilde.
De fleste som reagerer på glutenholdige matvarer, reagerer på fruktaner og ikke på gluten.
Fruktaner
de er tungt fordøyelige karbohydrater som inngår i samlebetegnelsen: FODMAP ( fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler)
Glutenfri kost
glutenfritt brød (hjemmelaget eller ferdig kjøpt),
- havregryn, men kun merket glutenfri
Havre inneholder ikke gluten, men kan være “forurenset” av andre kornsorter både fra åkeren og fabrikken. Derfor anbefales det å velge havre som er merket glutenfritt
- naturlig glutenfritt korn (teff,jyttemel, hirse)
Naturlig glutenfri matvarer
(grønnsaker, frukt, meieriprodukter, ren fisk og kjøtt)
- Matvarer som er naturlig fri for gluten:
- Rene kjøtt-, fiske-, egg- og meieriprodukter
- Grønnsaker, poteter og ris
- Frukt (frisk og tørket) og bær
- Olje, margarin og smør
- Belgfrukter som for eksempel soyabønner, linser, brune og hvite bønner
- Bokhvete, hirse, quinoa, mais, maisenna, ris, soya, arrowrot, potetmel, polentagryn, sagogryn
- Linfrø, sesamfrø, solsikkefrø, gresskarkjerner og valmuefrø
- Kokos, nøtter og mandler
- Kakaopulver
- Sukker, honning
Merkning av matvarer
Alle glutenholdige ingredienser er merket med uthevet skrift inn innholdsfortegnelsen. Det gjelder f.eks også spelt, urhvete, dinkel, kamut og triticale (rughvete) Alle produkter merket glutenfri kan spises
Alle produkter merket “svært lavt gluteninnhold” eller “inneholde spor av gluten” kan spises
Gjør rede for ernæringbehandler for en som har påvist cøliaki
- Førstegangssamtale med pasient om cøliaki (informasjonsformidling)
- Ernæringsoppfølging og evaluering av behandlingen