Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Samfunnsmedisin > Uke 9 > Flashcards

Uke 9 Flashcards

1
Q

Hva er psykoterapi, og nevn to former for psykoterapi.

A 
en mellommenneskelig prosess hvor en
klient får hjelp av en spesialutdannet
person til å endre følelser, tanker,
holdninger og atferd som har skapt
problemer. 
- Psykodynamisk psykoterapi
•Kognitiv atferdsterapi
•Interpersonlig psykoterapi
•Strategiske eller systemiske psykoterapier
•Støtte- og opplevelsesorienterte terapier
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor egner kognitiv atferdsterapi seg?

A 
• Depressive lidelser
• Angstlidelser
• Psykosomatiske lidelser
• Rusmisbruk
• Anorexi/bulemi
• Personlighetsforstyrrelser (spesielt cluster C,
ustabil PF og schizotyp PF)
• Psykoser
• Helseangst.
• Tinnitus
• Kronisk tretthetssyndrom
• Kroniske smerter
• Lindrende smertebehandling ved kreft.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kom med noen teoretiske grunntanker rundt KAT.

A

• Kroppssymptomer: Mennesket kan ikke endre
disse direkte
• Følelser: Mennesket kan ikke endre disse
direkte
• Tanker kan bevisstgjøres, og det kan stilles
spørsmålstegn ved gyldigheten av dem
• Atferd kan endres: Fysisk aktivitet er en form
for atferdsaktivering.
• Det er vår tolkning av en hendelse som er avgjørende for følelser og atferd i situasjonen
• Dersom vi endrer måten vi tenker om hendelsen på, vil vi også endre følelser og atferd knyttet til den.
• Målet i kognitiv terapi er å utvikle alternative måter å
tolke hendelser på som er mer realitetsbaserte og
funksjonelle
• Dette gjøres ved å lære pasienten å identifisere og
evaluere tanker for å få en mer balansert tenkning som tar
hensyn til all tilgjengelig og aktuell informasjon.
Målet med kognitiv terapi er å hjelpe
pasienten med å med å utforske hvilke;

• situasjoner som utløser problemer,
ubehag og symptomer
• dysfunksjonelle tanker som er
forbundet med situasjonen og hvordan
dette påvirker atferd og følelser
• alternative tanker som kan erstatte den
dysfunksjonelle tenkningen, og hvordan
det påvirker følelser og atferd
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva ligger i begrepet “Sokratisk utspørring”?

A

(Veiledet oppdagelse for å få fram alternativer)
• Hva taler for og i mot
• Hva er konsekvensene av en slik måte å tenke på?
Hva ville være en annen mulighet?
• Hva beviser det motsatte?
• Hva ville være en mer konstruktiv måte å tenke
på?
• Er tankene nødvendigvis sanne?
• Er de farlige?
• Kan vi kontrollere tankene?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kom med noen gode sokratiske spm rundt påstanden “ jeg er verdiløs”

A 
• Hva er det å være verdiløs?
• Hvordan kan jeg se at andre er det?
• På hvilket grunnlag vil du vurdere en annen
som verdiløs?
• Kan du lage en liste over hva som
kjennetegner en verdiløs person?
(Hvilke av kriteriene oppfyller du?)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Sykehistorie ved skade/plage i bevegelsesapparatet?

A 
Hvordan startet det? Når? 
Skade? Belastning? Gradvis? Brått?
Hvordan er smertene nå?
Hvor er de lokalisert? utstråling? intensitet? nattlige smerter? aktivitetsrelaterte smerter? andre symptomer?
Funksjon
Hva klarer du ikke gjøre? Hva klarer du? Hva skjer med det du ikke får gjort?
Hva er gjort så langt/tidligere? 
Smertestillende? Behandling? Sykmelding?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan går du fram ved undersøkelse av bevegelsesapparatet?

A

Viktig med systematisk undersøkelse, samme systematikk i alle ledd/kroppsdeler:
Inspeksjon
Funksjon og aktiv leddbevegelighet (gjøres av pasienten)
Aktiv funksjon og bevegelsesutslag, bevegelsesmønstre
Passiv leddbevegelighet (gjøres av undersøkeren)
Teste alle leddutslag
Evt. leddprovokasjon
Kraft
Relevante krafttester
Spesialtester
Kun relevante og ”vanlige” spesialtester

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan håndtere en pasient med plager i bevegelsesapparatet?

A 
Samtale om pasientens tanker
oppfatninger og bekymringer
Undersøke nok, kommunisere underveis.
Forklare, betrygge, prognose, bygge tillitt.
Informere om naturlige forløp 
F.eks. ”går vanligvis over av seg selv”
Unngå ”fear avoidance”.
Styrke egenomsorgsevnen 
slik at et tilsvarende problem ikke nødvendigvis fører til ny legesøkning? 
Balanse mellom å ta på alvor og å få pasienten til ikke å ta det for alvorlig.
Trygging og «vente og se» nok?
Råd om fysisk aktivitet? 
Medikamenter?
Injeksjoner (kortison?)
Avlastning?
Sykmelding? (kortvarig avlastning)
Hvem skal henvises?
Hvem henviser du hvor?
Henvise for utredning?
Bildediagnostikk
Spesialistvurdering
Henvise for behandling?
Fysioterapi
Kiropraktor
Vurdering for kirurgi (ortopedisk kirurg)
Hvordan skrive en god henvisning?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Bildediagnostikk ved problemer i bevegelsesapparatet bør kun vurderes hvis….

A

klinisk viktig informasjon utover det man får ved sykehistorie og klinisk undersøkelse
denne informasjonen potensielt kan endre håndteringen av pasienten
denne endrede håndteringen har rimelig sannsynlighet for å bedre pasientens helsetilstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvorfor kommer innvandrere til Norge?

A

36 % familiære årsaker
33 % arbeid
10 % utdanning
19 % flukt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor stor del av befolkningen i Norge 1.jan 2016 er innvandrere?

A

Ca 700 000 + 150 000 med norskfødte med innvandrerforeldre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Beskriv kort arbeids- og utdanningssituasjonen blant innvandrere.

A

Flere innvandrere i lavinntektsgrupper
• Flere i jobber m lite kontroll over
arbeidssituasjonen
• Vanskeligere å få jobb (språk, utdanning etc)
• Utdanning: Betydelig variasjon mellom
opprinnelsesland!
• flere studenter i høyere utdanning blant
norskfødte med innvandrerforeldre enn blant
den øvrige befolkningen (43 vs. 35%)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan rapporterer innvandrere sin egen helse?

A

55 - 70 år: 25% diabetes mellitus type II,
(versus 8 % i hele befolkningen (SSB 2008/35)
• muskelsmerter og leddsmerter
• jernmangelanemi
• Osteomalasi og rakitt (HUBRO 2002)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kom med en definisjon av kultur, og si litt om hvordan kultur påvirker vår oppfatning av sykdom.

A 
“Det system av felles oppfatninger og
væremåter som aktører
har tilegnet seg som
medlemmer av et
samfunn”
Kulturen vår er med å fortolke symptomer,  hvordan vi presenterer symptomer på, hvordan vi legitimerer sykdom og kan være med å skape sykdom.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvor finner man ofte naturalistiske & personalistiske medisinske systemer.

A

Naturalistiske (Asia); Sykdom formes i relasjonen
menneske - omgivelser
• Personalistiske (Afrika sør for Sahara)
Sykdom formes i møte med personifiserte krefter (“agenter”)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan er søvnsyklusen vår inndelt?

A 
REM = rapid eye movements
– drømmer og paralyse
• NREM = non-REM
– Stadium 1-2 (lett søvn) og stadium 3-4 (dyp søvn)
• NREM-REM sykluser gjennom natten
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er insomni?

A

Insomni = utilstrekkelig eller inadekvat søvn som
resulterer i nedsatt funksjonsnivå på dagtid i form av
tretthet, humørsvingninger og redusert yte- og
konsentrasjonsevne.
• Sen innsovning
• Nattlige oppvåkninger
• Tidlig morgenoppvåkning
• Redusert søvnkvalitet
• Målet på søvnforstyrrelser = dagtidsfunksjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvor mange lider av insomni?

A

• Ca 30 % av befolkningen har søvnproblemer i
perioder
• Ca 10 % av befolkningen lider av kronisk insomni
• Kvinner > menn
• Eldre&raquo_space; yngre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan kan du dele inn insomni?

A

• Primær insomni
Ingen åpenbar årsak til søvnplagene. De fleste finner man i allmennpraksis
• Sekundær insomni
– Psykisk sykdom (særlig depresjon)
– Somatisk sykdom (hjertesvikt, astma, smerter etc)
– Medikamenter (bronkodilatatorer, thyroxin, SSRI)
– Nytt begrep = komorbid insomni

20
Q

Hvordan behandler man insomni?

A

Hovedregel nr 1:
Ved sekundære (komorbide) søvnforstyrrelser
rettes behandlingen mot 1) den utløsende årsak
og 2) søvnplagene
• Hovedregel nr 2:
Primære søvnforstyrrelser kan behandles både
farmakologisk og ikke-farmakologisk. Bruk av
vanedannende medisin kan føre til et tilleggsproblem

21
Q

Farmakologisk behandling av insomni?

A

• Primære søvnplager
– Innsovningspreparater (zopiklone, zolpidem)
(Nei, ikke benzodiazepiner, antihistaminer eller
nevroleptika)
• Sekundære (komorbide) søvnplager
– Optimal somatisk eller psykiatrisk behandling (Kan
innbefatte f.eks nevroleptika)

22
Q

Hva er søvnapnè?

A

Søvnapné = pustestopp > 10 sekunder. Er luftpassasjen
redusert med minst det halve, foreligger det hypopné. Når
summen av apnéer og hypopnéer er for høy (minst fem
stykker per time) og dette medfører plager, kalles
tilstanden søvnapnésyndrom.
• Om lag 4 % av den voksne befolkningen.
• Vanligere hos overvektige, menn og hos personer med
hjerte-karsykdom.
• De viktigste symptomene er søvnighet om dagen og
snorking om natta.
Diagnosen stilles ved å registrere pustemønsteret under
søvn med sensorer for pustebevegelse, endringer i
luftstrøm eller trykk, oksygenmetning og hjerteaktivitet.
Dette kan monteres i poliklinikker og pasienten sover da
hjemme.
• Regelmessig søvn, vektreduksjon, unngå sovemedisiner,
seint alkoholinntak og røyk.
• Vektreduksjon
• Behandling med CPAP: Kontinuerlig overtrykk på
luftveiene med bruk av maske.
• Kirurgisk behandling, f.eks fjerning av mandler.
• Bittskinner kan tilpasses og legges i munnen for å flytte
tunga framover.

23
Q

Kom med indikasjoner for hypnotika

A 
Forbigående insomni (f.eks. jet lag, skiftarbeid,
sykehusopphold)
– kun 2-3 netters behandling
• Kortvarig insomni (f.eks. midlertidig
emosjonelt stress; jobbproblem, sykdom)
– ikke mer enn 2 ukers behandling
– intermitterende behandling hvis mulig
• Langvarig insomni
– unngå hypnotika
24
Q

Kom med 3 ikke-farmakologiske behandlinger for insomni

A

1) Søvnhygiene
2) Søvnrestriksjon
3) Stimuluskontroll
4) Lysbehandling( omdiskutert!)
5) Kombinasjonsbehandling

25
Q

Kom med søvnhygieneråd

A

• Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov
– unngå søvn om dagen (evt. middagslur < 20 min)
– ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid
• Råd for å bevare god døgnrytme
– stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger
– få minst 1/2 time med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen
– unngå sterkt lys dersom du må opp om natten
• Råd for å redusere aktivering om kvelden og natten
– unngå kaffe, te og cola etter kl. 17. Stump røyken
– unngå kraftig mosjon siste timer før sengetid
– unngå å være sulten/innta tungt måltid ved sengetid
– bruk soverommet til å sove i, ikke til arbeid
– lag deg et sengetidsritual
– sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk evt. maske og
øreplugger
– ikke se på klokka hvis du våkner om natten
– lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger

26
Q

Hva menes med søvnrestriksjon og stimuluskontroll?

A

• Begrens tiden i sengen til estimert søvntid
• Gå til sengs kun når du er trøtt/søvnig
• Får du ikke sove innen 15 minutter, stå opp og gjør noe
annet til du igjen blir søvnig. Gjelder også ved nattlige
oppvåkninger
• Stå opp til samme tid hver dag, uavhengig av antall timer
med søvn
• Ikke les, spis eller se TV i sengen

27
Q

Hva går lysbehandling ut på?

A

• Lys er sentralt i innstilling av døgnrytme
– ved lite dagslys (gjelder bl.a. mange eldre) kan man få
problemer med døgnrytmen
• Lysbehandling aktuelt ved
– jet lag
– skiftarbeid
– søvnfaseforskyvninger (forsinket søvnfasesyndrom)
– tidlig morgenoppvåkning
– søvnplager og uro/forvirring hos demente pasienter
• Lysbehandling effektivt ved vinterdepresjoner

28
Q

Hva er de viktigste årsakene til brystsmerter i allmennpraksis

A 
Muskelskjelett
Psykogene smerter
Ingen sykdom
Luftveier
GI-tractus
Hjerte/kar
29
Q

Hva gjør du av behandling ved mistenkt akutt koronarsyndrom?

A

• MONA: morfin + oksygen + nitro + asa
• Antitrombotisk behandling
– Acetylsalicylsyre 300 mg gis straks (selv om pasienten bruker Albyl-E)
• Smertebehandling
– Nitroglycerin 0,25-0,5 mg sublingualt eller 0,4 mg munnaerosol. Kan gjentas hvert 15. min
– Oksygen gis kontinuerlig med ansiktsmaske eller nesekateter
– Morfin® 5-10 mg intravenøst
• Kvalme
– Afipran® (metokolpramid): 10-20 mg i.v.
• Angst/uro
– Morfin ev.: 2 - 5 mg i.v. - jfr. smertebehandlingen
• Symptomgivende bradykardi
– Atropin® 0,5 mg i.v.
• Dyspne/lungestuvning
– Diuretika 20 mg, ev. repetert

30
Q

Kom med akutte årsaker til dyspnè!

A

• Tenk på pneumothorax, lungeemboli eller
fremmedlegeme
• Atrieflimmer
• Subakutt: Astma, lungeødem, infeksjon
– Ledsaget av respirasjonsuavhengige brystsmerter?
→ Tenk koronarsykdom
– Ledsaget av respirasjonsavhengige brystsmerter?
→ Tenk infeksjon, lungeemboli,
spontanpneumothorax

31
Q

kommenter hvor viktig alder er når det kommer til pustevansker.

A

Barn
• Nesten 100% av pustevanskene skyldes
infeksjoner og/eller astma
• De fleste infeksjonene er virale.
– For eksempel bronkiolitt og akutt laryngitt
(falsk krupp)
Unge og middelaldrende
• Astma og psykiske problemer er vanligst
Eldre
• Hjertesvikt og kronisk obstruktiv lungelidelse er
de hyppigste årsaker til pusteproblemer
• Ha lungeemboli og hjerteinfarkt i bakhodet

32
Q

Hva er bronkiolitt og hvordan behandles dette?

A

• Ofte RS-virus (70%)
• Svært smittsomt, epidemisk i vinterhalvåret. Varer vanligvis
1-2 uker.
• Klinikk
Forkjølelsessymptomer initialt
Hoste, til dels med betydelig besvær
Takypne/inndragninger/forlenget ekspirium
Inspiratorisk og ekspiratorisk stridor.
Behandling
• Oksygen på maske ved SaO2 under 93-95%.
• Forstøverapparat: Adrenalin og saltvann.
• Innleggelse er ofte aktuelt, særlig ved betydelig respiratorisk
besvær, problemer med å få i seg drikke, slitent barn.
• Barn som smiler og spiser (“happy wheezer”) trenger som
regel ikke innleggelse, men sett lav terskel for ny kontakt.
• Ingen studier har vist klinisk effekt av behandling med
systemiske steroider.
• Usikker effekt av beta2-inhalasjon og nesedråper

33
Q

Hva er falsk krupp og hvordan behandles dette?

A

Falsk krupp
• Oftest hos barn fra ½ - 3 år
• Utløsende agens er nesten alltid et virus, der infeksjonen gir
ødem i larynxslimhinnene.
• Ofte følgende sykehistorie: Barnet kan på forhånd ha lett
forkjølelse. Noen få timer etter at barnet har lagt seg våkner
det opp med typiske symptomer:
Inspiratorisk stridor, som forverres av hoste, gråting
Skarp, gjøende hoste
Barnet er ofte urolig, sutrete og har økt
respirasjonsfrekvens og eventuelt inndragninger
Allmenntilstanden er ofte god, i hvert fall initialt

Falsk krupp behandling
• Forstøverapparat: Adrenalin og saltvann
• Perorale steroider (Betapred)
• Betamethason skiller seg fra prednisolon ved økt
antiinflammatorisk effekt. Virkning etter ca ½ time.
• Engangsdosering
barn < 10 kg: 4 mg (8 tabletter a 0,5 mg)
barn > 10 kg: 6 mg (12 tabletter a 0,5 mg)
• Ikke perorale steroider til følgende pasienter
– barn under 1 år
– barn med bronkiolitt
– barn med usikker diagnose

34
Q

Definisjon av synkope?

A

Synkope er et kortvarig bevissthetstap forårsaket av en
forbigående global cerebral hypoperfusjon.
• Synkope er kjennetegnet ved:
1) rask start
2) kort varighet
3) spontan tilbakegang

35
Q

Nevn ulike tlstander som IKKE er synkope, men hvor begrepet blir brukt.

A 
Tilstander som ikke er synkope
(men der ordet ”synkope” ofte blir bruk er):
• Bevissthetstap som ikke skyldes cerebral
hypoperfusjon:
– Epilepsi
– Hypoglykemi
– Hyperventilasjon
– Intox
• Tilstander uten bevissthetstap:
– Svimmelhet
– Panikkangst
– Fall
36
Q

Hvor vanlig er synkope?

A

Prevalens
– Synkope forekommer hos opptil om lag 20-30% av
befolkningen.
– De fleste opplever bare ett anfall, og oppsøker ikke lege
– 30% opplever residiv
• Insidens
– Utgjør 3% av alle akuttmedisinske besøk ved legevakt
– Utgjør 6% av alle akuttinnleggelser på sykehus

37
Q

Hvilke kategorier deler man inn synkopene i?

A

Synkopene med kjent årsak kan deles inn i tre
hovedkategorier
– Vasovagal synkope: 50-60%
– Kardial årsak: 10-40%
– Nevrologisk årsak: < 5%
• Synkope av ukjent årsak forekommer i opptil 30%
av tilfellene

38
Q

Hva kjennetegner en vasovagal synkope?

A

Er den hyppigste årsak til synkope i allmennpraksis
– En selvbegrensende episode der økt vagusaktivitet gir
bradykardi + vasodilatasjon = blodtrykksfall
og derved redusert cerebral blodgjennomstrømning
– Skyldes en unormal eller overdreven autonom respons
på ulike stimuli, hvor de vanligste er det å stå og
emosjonelle reaksjoner
– Mekanismen er lite kjent

39
Q

Hva kjennetegner ortostatisk hypotensjon?

A

• Sykehistorie
– Synkope i tilslutning til at pasienten reiser seg eller
nettopp har reist seg
• Forekomst
– Hyppigst blant eldre, forekommer hos 5% i
befolkningen
• Kliniske funn
– Fall i blodtrykket på minst 20 mm Hg systolisk eller 10
mm Hg diastolisk innen tre minutter etter at
vedkommende har reist seg

40
Q

Hvordan utrede synkope?

A

• Utredning etter en synkope inkluderer
sykehistorie, test på ortostatisme og EKG
• Sykehistorien er diagnostisk i 50-60% av tilfellene
• EKG gir tilleggsinformasjon hos 5-10% av
pasientene
• Basert på disse testene kan evt andre målrettede
undersøkelser utføres.
Den første utredningen skal om mulig besvare det
følgende:
1) Er dette en synkope?
2) Eller en annen årsak?
3) Innebærer ”en annen årsak” en alvorlig
sykdom?

41
Q

Hva er et hjerneslag?

A

Raskt innsettende nevrologisk utfall som resultat
av nedsatt blodsirkulasjon i hjernen
• TIA varer maksimalt 24 timer, oftest kortere enn 1
time
• 85 % skyldes embolier eller lokale tromber
• 15 % skyldes blødning
• 15000 slag i året, ca 40 slag pr dag
• Risikofaktorer som ved hjertesykdom

42
Q

Hva står FAST for, og hva går det ut på?

A

Fjes - skjevhet/ansiktslammelse
Arm - lammelse i arm/bein
Språk - språkvansker/finner ikke ord
Tale - utydelig tale, taleproblemer

43
Q

Hvilken score kan hjelpe oss i håndteringen av nyoppstått TIA?

A 
ABCD2-score.  
Age
Blood pressure
Clinical features
Diabetes
Duration of symptoms

Lav risiko: Pasienter med ABCD2-skår 0-3 har lav risiko for hjerneslag i de første
dagene etter TIA. Slike pasienter kan utredes poliklinisk som alternativ til innleggelse.
Høy risiko: Pasienter med ABCD2-skår 4-7 har ”høy nok” risiko for hjerneslag etter
TIA til at de bør innlegges øh til utredning.

44
Q

Hvor går skillet mellom “vanlig” pasient og “geriatrisk” pasient rent aldersmessig?

A

> 65 år.

45
Q

Kom med vanlige problemstillinger rundt den geriatriske pasient

A

• Variabilitet
– Gamle pasienter er mer forskjellig fra hverandre enn det yngre pasienter er
– Fysiologisk alder er viktigere en kronologisk alder
• Respons på sykdom
– Søker ofte hjelp for bare en liten del av symptombildet (toppen av isfjellet)
– Kan anta at symptomer på sykdom er “bare alder”
• Mange sykdommer på en gang
– 85% > 65 år har minst 1 kronisk sykdom; 30% har tre eller flere
– Én sykdom kan maskere en annen sykdom
– Behandling for én type sykdom kan maskere symptomene på en annen
sykdom
• Symptomene endrer seg med alderen
– Mindre smerte
– Mindre temperaturstigning
– Somatisk sykdom kan forsårsake forvirring og uro

46
Q

Hva er polyfarmasi?

A

– For mange medisiner!
– Ca 20 % av alle innleggelser av gamle skyldes
bivirkninger av medisin
– > 1 av 6 dødfall blant eldre på medisinsk
avdeling skyldes bivirkninger av medisin!
– Hvilke medisiner er potensielt farlige?
- se NORGEP-kriteriene

47
Q

Kom med noen få momenter rundt en kristesamtale i allmennpraksis

A 
– Ikke snakk om deg selv!
– Ikke trøst!
– Ikke bebreid noen!
– Ikke kom med forklaringer folk ikke ber
om!
– Ikke problematiser noens reaksjoner!
– Ha tro på at folk klarer dette!

Samfunnsmedisin (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions