oppsummering oppgaver samfunnsmedisin

Question 1

Hvilke trinn har man i kunnskapsbasert praksis?

Answer 1

Refleksjon over egen praksis
Formulere spørsmål (spørsmålsformulering)
Finne forskningsbasert kunnskap (litteratursøk)
Kritisk vurdere forskningen
Anvendede forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens behov
Evaluere egen praksis

Question 2

PICO gir struktur og klargjør spørsmålet for litteratursøk og kritisk vurdering, hva står PICO for?

Answer 2

P: Pasient/problem Hvilken pasientgruppe eller populasjon dreier det seg om?
I: Intervention Hva er det med denne pasientgruppen du er interessert i? Er det et tiltak som er iverksatt (intervensjon, eksponering)?
C: Comparison Ønsker du å sammenligne to typer tiltak? I så fall skal det andre tiltaket stå her (f.eks. dagens praksis).
O: Outcome Hvilke endepunkter er du interessert i?

Question 3

Man kan si vi har 6 kjernespørsmål i kunnskapsbasert praksis. Kan du si minst to av dem?

Answer 3

Hvor mange har et helseproblem? Forekomst – prevalens
Hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske? Årsak – etiologi
Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? Diagnostikk
Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? Effekt av tiltak
Hvordan går det med den som har problemet? Prognose – sykdomsforløp
Hvordan oppleves det?
Hva er det som gjør at det virker? Erfaringer og holdninger

Question 4

Hva er NCD-strategien?

Answer 4

Satser på å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025.
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft

Question 5

Hvilke arbeidsoppgaver har kommuneoverlegen?

Answer 5

Lovbestemte oppgaver gjennom:• Helse- og omsorgstjenesteloven
(Medisinskfaglig rådgiver)
• Psykisk helsevernloven
(Myndighet v/tvungen legeunders.)
• Smittevernloven § 7-2:
(Myndighet, plikter og oppgaver.• Planarbeid for smittevern og
beredskap
• Oversikt
• Forebyggende arbeid og
akutt problemløsende
• Informasjon )
• Folkehelseloven
(Hastekompetanse og rådgiver)
• Dødsårsaksregisterforskriften
(Plikter mv.)

Question 6

Sykdomsbyrdeprosjektet - hva er det?

Answer 6

Folkehelseinstituttet etablerte Senter for sykdomsbyrde i 2015. Senteret har som hovedmål å beskrive og forstå helsesituasjonen i Norge.
- gi en overordnet analyse av forekomsten av dødsårsaker og sykdommer
- beregne sykdomsbyrden som helsetap og tapte leveår
- belyse hvilke risikofaktorer som har størst betydning for sykdomsbyrden
Planverktøy for myndighetene.

Question 7

Hvilken metode som brukes i forskning kalles gjerne forskningsdesign eller forskningsmetode. Hvilke type kjernespørsmål du har avgjør valg av forskningsmetode.. Klarer du å si hvilke design som følger hvilke spørsmål?

Answer 7

Hvor mange har et helseproblem? Prevalens – forekomst Tverrsnittstudie
Hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske? Årsak – etiologi Kohortstudie
Kasus-kontroll studie
Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? Diagnostikk Tverrsnittsstudie
(med en referansestandard)
Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? Effekt av tiltak Randomisert kontrollert studie(RCT)
Hvordan går det med den som har problemet? Prognose – sykdomsforløp Kohortstudie
Hvordan oppleves det?
Hva er det som gjør at det virker? Erfaringer og holdninger Kvalitative metoder

Question 8

Hva er helsebiblioteket?

Answer 8

Helsebiblioteket er et nasjonalt elektronisk bibliotek som kjøper inn en rekke databaser og kunnskapsressurser og gjør disse tilgjengelige via helsebiblioteket.no. Dermed har helsepersonell i Norge gratis tilgang til viktige oppslagsverk, databaser og andre fagressurser

Question 9

Hva er egentlig kunnskapspyramiden?

Answer 9

”S-pyramiden” er en modell som hjelper deg å velge hva du skal søke etter og hvor du skal finne det. Kilder til oppsummert forskning ligger øverst i pyramiden og kilder til enkeltstudier ligger nederst. Start så høyt opp i pyramiden som mulig.

Question 10

Hva er trunkering?

Answer 10

Trunkering brukes når du søker på tekstord. Å trunkere betyr å søke på stammen av et ord for å få med entalls-/flertallsendelser og ulike varianter av ordet. Svært ofte er trunkeringstegnet en stjerne (). Et søk på vaccin gir treff på vaccine, vaccines, vaccination, vaccinating osv

Question 11

Hvilke to hovedproblemstillinger må man ta stilling til ved analyse av en artikkel?

Answer 11

Har artikkelen en klart formulert problemstilling?
Er designet velegnet for å svare på problemstillingen?
Videre bør man stille seg følgende spm.:
Kan du stole på resultatene?
Hva er resultatene?
Kan resultatene brukes i min praksis?

Question 12

Hvilke tre determinanter har man i smittevern?

Answer 12

Menneske
Smittestoff
Miljø og samfunn

Question 13

Hva er en systematisk oversikt?

Answer 13

En systematisk oversikt er en oversikt over flere artikler om samme emne. Det er viktig at det er brukt en systematisk og beskrevet fremgangsmåte for å finne, vurdere og oppsummere enkeltstudiene. En god systematisk oversikt gir leseren oversikt over hva som finnes om et bestemt emne, og om kvaliteten på forskningen. Gjør kunnskapen lettere tilgjengelig.

Question 14

Sickness er …? Disease er?

Answer 14

En mer samfunnsdefinert sykdomsbegrept.

Disease er mer den medisinske måten å se sykdom på.

Question 15

Hva er primærforebygging?

Answer 15

I primærforebyggende arbeid nyttes et vell av ulike arbeidsmetoder. Metoder som innebærer formidling av kunnskap om hvordan man kan forebygge sykdom er vanlige (helseopplysning). Eksempler på dette er opplysningskampanjer mot røyking og undervisning om kosthold.

Question 16

Hva er sekundærforebygging?

Answer 16

Det sekundærforebyggende arbeid har som mål å avdekke sykdom eller sykdomsrisiko før det kommer symptomer på sykdom, samt å redusere følgene av sykdom som er blitt diagnostisert.

Question 17

Hva er primordialforebygging?

Answer 17

Ta bort betingelsene som gjør at befolkningen får en risikofaktor. Eksempler på sekundærforebyggende arbeid er kostholdsrådgivning til personer som har hatt hjerteinfarkt.

En spesiell form for sekundærforebygging er screening, der man tar sikte på å oppdage sykdom før den selv gir symptomer, slik at behandling kan iverksettes på et tidlig tidspunkt i sykdomsutviklingen. Screening for noen kreftformer, som brystkreft og livmorhalskreft hos kvinner, inngår nå som en del av det offentlige helsetjenestetilbudet.

Question 18

Teritærforebygging er?

Answer 18

Tertiærforebyggende arbeid tar sikte på å hindre at konsekvensene av sykdom og funksjonshemninger medfører ytterligere plager for dem det gjelder. Grensene opp mot rehabilitering og pleietiltak er i praksis ofte uklare. Eksempler på tertiærforebyggende tiltak er fysioterapi etter benbrudd og sosiale støttetiltak ved psykisk sykdom.

Question 19

Hva slags etiske problemstillinger kan knyttes til forebygging?

Answer 19

Fra 1990-årene av har det på etisk grunnlag vært reist kritikk mot forebyggende medisin, særlig mot primærforebyggende tiltak og mot screeningundersøkelser. Mange mener at slike tiltak fratar enkeltmennesket råderetten over eget liv og tillegger mennesket bekymringer om fremtidig sykdom som er mer ødeleggende enn det man oppnår av gunstige effekter gjennom forebyggingen. Videre er det nødvendigvis slik ved primærforebyggende tiltak at de omfatter langt flere enn dem som ville ha blitt syke.

Til tross for slike innvendinger tilrår helsemyndighetene fortsatt at det drives forebyggende arbeid, fordi man mener at ulempene for enkeltmennesket ikke er så store at de kan settes over den nytten tiltakene har i forhold til redusert sykelighet og dødelighet. Kritikken av forebyggende arbeid bør likevel tas på alvor dersom man skal forhindre at helsevesenet overtar styringen av enkeltmenneskers liv.

Et viktig mål med forebyggende arbeid må være å sikre at ethvert menneske får muligheter til å innrette livet sitt slik at vedkommende kan gjøre valg som også tar hensyn til vedkommendes ønsker om et fremtidig liv uten unødig sykdom. Forebyggende medisin legger derfor i dag langt større vekt på rådgivning enn på å komme med påbud.

Question 20

Hvilke to strategier har man for forebygging?

Answer 20

I forebyggende medisin må man ofte velge mellom to ulike hovedstrategier for tilnærmingen til ulike problemer. Man kan enten ta sikte på å oppnå store effekter på helsetilstanden gjennom å få mange personer til å endre litt på sin livsstil. Dette kalles massestrategisk arbeid og er en hovedstrategi i primærforebyggende arbeid.

Et annet valg kan være å prøve å få dem som har høyest risiko for sykdom, til å gjøre større forandringer i sin livsstil. Dette kalles høyrisikostrategisk arbeid og er en hovedstrategi i sekundærforebyggende arbeid. For eksempel når det gjelder å forebygge alkoholskader i en befolkning, har det vist seg at man oppnår størst resultat gjennom å få mange personer til å redusere litt på alkoholbruken.

Question 21

Length time bias

Answer 21

En form for seleksjonsbias. Lengden på intervallene som blir analysert burde være tilfeldige, men kan favorisere de med lange intervaller.

Question 22

Relativ risiko kan man regne ut på bakgrunn av

Answer 22

kohortestudier.

Question 23

Odds ratio kan man regne ut på bakgrunn av

Answer 23

case-kontroll studie. Brukes som en tilnærming til RR.

Question 24

Odds ratio kan man regne ut på bakgrunn av

Answer 24

case-kontroll studie. Brukes som en tilnærming til RR. Bruker ikke insidens som grunnlag.

Question 25

Risikodifferanse

Answer 25

R1 - R2.

Question 26

Population attributable risk

Answer 26

Hvor viktig den risikofaktoren er for sykdom i befolkningen.
Tilskrivbar risiko i befolkningen.

Question 27

Kom med noen vanlige effektmål

Answer 27

Vanlige effektmål er

risikoforskjell som er et mål for det tillegget i absolutt risiko som er en virkning av den aktuelle faktoren,
relativ risiko som er et mål på forholdet mellom risikoen med og uten den aktuelle faktoren, og
tilskrivbar risiko i befolkningen som er et mål på hvor stor andel av sykdomstilfellene eller dødsfallene i befolkning som kan tilskrives en bestemt faktor.
Risikoforskjell, relativ risiko og tilskrivbar risiko er ikke erstatninger, men komplementære mål, som beskriver ulike virkninger av en faktor.

For eksempel kan risikoforskjellen reduseres samtidig som relativ risiko øker hvis en tilstand blir sjeldnere, samtidig som den absolutte risikoen er konstant.