Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Samfunnsmedisin > Uke 7 > Flashcards

Uke 7 Flashcards

1
Q

Nevn noen viktige arbeidsrelaterte sykdommer

A

Muskel/skjelettlidelser: Ergonomi, organisatoriske forhold,
vibrasjon, skader

Luftveier: Astma, KOLS, pneumokonioser
(støvlungesykdom)

Hørselskader : Støy
Hudsykdommer: Irritativ /allergisk kontaktdermatitt
Nevrologiske: Organiske løsemidler
Kreft : (lunge, mesoteliom, bryst) Forurensning, asbest, skiftarbeid
Psykiatri : Alv. Hendelser (PTSD)
Hjerte/kar sykdom : Stress, skiftarbeid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er en yrkesskade?

A

Yrkesskade skal skyldes en plutselig uventet
ytre hendelse (ikke kronisk påvirkning). Noen yrkessykdommer er godkjente på linje
med yrkesskade, jfr. Forskrift om
yrkessykdommer
– Feks: Støvlungesykdom, kontakteksem, støyskade

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva gjør du som lege ved mistanke om

arbeidsrelaterte lidelser?

A 
• Forebygging (oppfølging)
– Sikre funksjon
• Vurdere og gi råd om evt. Ytelser
– Yrkesskadetrygd NAV + Yrkesskadeerstatning
• Meldeskjema!
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan angriper du et tilfeldig vekttap hos en voksen?

A 
Diagnostisk tankegang:
• Pasientkarakteristika – alder, kjønn, etnisk bakgrunn
• Grad av vekttap?
• Hvor raskt?
• Mekanisme?
– Redusert energiinntak?
– Økt metabolisme?
– Økt væsketap?
• Tilleggssymptomer? Hvilke?
• Underliggende alvorlig sykdom? Aktiver relevant kunnskap!
Pasientens tanker og forestillinger
– Bekymret? For hva?
– Delvis intendert?
Tiltak: Plan for diagnostikk og utredning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Årsaker til ikke-akutt vekttap?

A 
Kreft
Psykisk eller nevrologisk lidelse
Gastrointestinal tilstand
Ernæringsbetinget årsak
Hjerte- eller lungesykdom
Andre årsaker
Ukjent årsak
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan angriper du tretthet og slapphet som hovedproblem hos en pasient?

A 
Diagnostisk tankegang:
• Pasientkarakteristika – alder, kjønn, etnisk bakgrunn
• Tilleggssymptomer?
• Somatisk sykdom?
• Psykisk lidelse?
• Psykososiale problemer?
• Medikamenter?
Pasientens tanker og forestillinger
Plan for diagnostikk og utredning.
Somatisk sykdom?
– Coronarsykdom
– Lungesykdom
– GI-lidelse
– GU-lidelse
– Endokrin lidelse
– Infeksjon
– Hematologisk sykdom
Godartet eller ondartet?
Pasientens tanker og forestilinger?
Plan for diagnostisk utredning
• Relatert til infeksjon? Hvilke?
• Hematologisk sykdom?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan graderer man hypertensjon?

A
  • Grad 1 - Mild hypertensjon defineres som
    systolisk blodtrykk 140-159 mmHg, eller
    diastolisk blodtrykk 90-99 mmHg
    NICE* retningslinje (2011): BT ≥ 140/90 og ambulatorisk dagtrykk ≥ 135/85 mmHg
  • Grad 2 - Moderat hypertensjon
    systolisk blodtrykk 160-179 mmHg, eller
    diastolisk blodtrykk 100-109 mmHg
    NICE* retningslinje (2011): BT ≥ 160/100 mmHg og ambulatorisk dagtrykk ≥ 150/95
  • Grad 3 - Alvorlig hypertensjon
    Systolisk blodtrykk ≥ 180 mmHg
    Diastolisk blodtrykk ≥ 110 mmHg
    NICE* retningslinje (2011): Systolisk blodtrykk ≥ 180 mmHg eller diastolisk BT ≥ 110 mmHg
    Isolert systolisk hypertensjon
    Systolisk blodtrykk ≥ 140 mmg Hg og diastolisk blodtrykk < 90 mmHg
    *) National institute for health and Care excellence
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva går start-stop-kriteriene ut på?

A

Antihypertensiv behandling ved vedvarende systolisk blodtrykk > 160 mmHg og/eller

vedvarende diastolisk blodtrykk > 90 mmHg;

ved systolisk blodtrykk > 140 mmHg og /eller
diastolisk blodtrykk > 90 mmHg når pasienten har diabetes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Indikasjoner for 24 T blodtrykk?

A

Indikasjon for 24-timers blodtrykksmåling

  • Uvanlig variabilitet av kontorblodtrykk
  • Markert forskjell mellom kontor- og hjemmeblodtrykk
  • Mistenkt “white-coat” kontorblodtrykk - uten andre risikofaktorer for hjerte-kar sykdom
  • Mistanke om maskert hypertensjon
  • Behandlingsresistent hypertensjon
  • Etter hvert aktuelt ved alle nydiagnostiseringer av mild eller moderat hypertensjon
24-timers blodtrykk 
Mild hypertensjon 
Gjennomsnitt døgn: BT ≥ 125-130/80 mmHg
Dag-blodtrykk: BT ≥ 135/85 mmHg
Natt-blodtrykk: BT ≥ 120/75 mmHg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Er det evidens for å behandle mild hypertensjon?

A 
Mild hypertensjon (Systolisk blodtrykk 140-159 mmHg): 
Behandling av mild hypertensjon er omstridt og det er uenighet både internasjonalt og i det norske miljøet
En Cochrane-rapport viser ingen effekt av primærforebygging av antihypertensiv behandling av mild hypertensjon (systolisk 140-159 mm Hg, diastolisk 90-99 mm Hg) (Ia)
En ny metaanalyse (2014) av antihypertensiv behandling vs placebo ved mild hypertensjon viser en signifikant reduksjon av hjerneslag med OR 0,72 (KI 0,55-0,94) og total dødelighet OR 0,78 (KI 0,67-0,92) etter 5 års oppfølging42 (Ia)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hovedpunkter i en årskontroll av en hypertoniker

A 
Sykehistorie 
Symptomer? 
Hodepine, svimmelhet, dyspné, brystsmerter ved anstrengelser, hjertebank, hjerneslag/TIA
Bivirkninger av medisin?
Røyking?
Kost? 
Mindre fet mat, mindre sukker, mer fiber, mer grønnsaker og frukt, moderer saltinntaket
Fysisk aktivitet?
Vektutvikling?
Stress?
Hjemmemålinger av blodtrykket?
Fysisk undersøkelse 
Blodtrykket 
Gjennomsnitt av to siste av tre målinger
Hjerte 
Frekvens, rytme, bilyder
Perifer puls 
Svekket?
Oftalmoskopi? 
Retinaforandringer?
Vekt og beregning av KMI
Livvidde
Ankel/arm indeks
Tilleggsundersøkelser 
Blod - kalium, kreatinin eller GFR, urinsyre, HbA1c
Urin - protein? mikroalbuminuri?
Total kolesterol, HDL, LDL, triglycerider
EKG - tegn til v. ventrikkel hypertrofi?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Nevn noen modifiserbare risikofaktorer for hjerneslag

A

Det er godt dokumentert at ekstrakranial aterosklerotisk karsykdom, hjertesvikt og annen symptomgivende karsykdom medfører økt risiko for hjerneslag. God behandling av den aktuelle sykdommen vil redusere risikoen for hjerneslag:

Høyt  blodtrykk  ( 140/90 ) og  130/80 ved komorbiditet)
Røyking
Diabetes mellitus ( BT  130/80)  +  Statiner
Hjertesykdom   
Atrieflimmer
Hjerteklaffsykdom 
Lipidfordstyrrelser
Carotisstenoser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Klassifisering av dyslipoproteinemi?

A

Forenklet;
Alle med arteriosklerotisk karsykdom
Alle med Diabetes mellitus
Alle med LDLkolesterol/HDL kolesterol > 4.0

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvem og hvordan antikoagulerer man etter et atrieflimmeranfall?

A

Antikoagulasjon, (CHAD-Vasc > 1)
De aller fleste pasientene som har fått påvist atrieflimmer skal antikoaguleres for å redusere risikoen for tromboemboliske komplikasjoner
Gjelder uavhengig av om det er nyoppstått, paroksystisk, persisterende eller permanent atrieflimmer
Ved klaffe-assosiert atrieflimmer er det kun warfarin (Marevan) som er aktuelt
Ved ikke klaffe-assosiert atrieflimmer er i tillegg trombinhemmeren dabigatran (Pradaxa), eller faktor Xa-hemmerene rivaroksaban (Xarelto) eller apixaban (Eliquis) godkjent som alternativ til warfarin
Kalles DOAK (direkte virkende) eller NOAK (nye) antikoagulasjonsmidler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan organiseres vaksinasjonsprogrammet?

A

• Departementet fastsetter programmet basert på råd
fra Folkehelseinstituttet
• Folkehelseinstituttet gir retningslinjer og råd og
kjøper og formidler vaksinene
• Kommunene tilbyr vaksinasjon til alle barn og
registrerer i SYSVAK
– På helsestasjonene og skolene
– Gratis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kom med kontraindikasjoner til vaksine

A 
Kontraindikasjoner
Ekte kontraindikasjoner
• Allergi mot innholdsstoffer
• Alvorlig reaksjon på tidligere
dose av samme vaksine
• Immunsvikt (levende
vaksiner)
Ekte utsettelsesgrunner
• Akutt infeksjon med feber >
38 ºC
• Nevrologiske symptomer
under utredning
• Nylig normalt immunglobulin
Falske kontraindikasjoner
og utsettelsesgrunner
• Akutt infeksjon med lav feber
• Pågående
antibiotikabehandling
• Allergier
• Eksem, bledermatitt
• Kroniske sykdommer (spør
evt behandlende lege)
• Prematuritet
• Reaksjoner av kjent type etter
tidligere vaksine («tåler ikke
vaksiner»)
• Rot i systemene; finner ikke;
utsetter time
17
Q

Kom med tre grunner vaksinemotstandere ofte bruker.

A

Complacency – «trenger ikke vaksinen»
• Convenience – «for mye stress»
• Confidence lacking – «stoler ikke på
vaksinen, helsesøster eller myndighetene»
Gode spørsmål i slike situasjoner:
«Kan du fortelle litt mer om hvorfor du ikke vil
at barnet skal få denne vaksinen?»
«Har jeg forstått deg rett i at du synes at denne
vaksinasjonen er …..»
Motstand skyldes ikke nødvendigvis uvitenhet!
«Jeg forstår at du ikke vil gi barnet denne
vaksinen fordi du synes at …..»
«Det høres ut som at du er bekymret for
vaksinen mot …»
«Vil du at vi skal snakke nærmere om dette?»
«Vil du høre hva jeg synes?»
Ta synet på alvor. Skap trygghet.
• Virkninger og bivirkninger
– Like mye sykdom hos vaksinerte?
– Sykdommen ufarlig?
– Tidsmessig sammenheng vs årsakssammenheng
• De glemte sykdommene
• Unnlatelse er også et valg
• Vaksinasjon er solidaritet
• Kontraindikasjoner
• Vaksinasjonsprogrammet
• Vaksinenes innhold

Samfunnsmedisin (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions