Tvisterløsning Flashcards
Hvorfor har en del org og regimer utviklet spesielle systemer for tvisterløsning?
Siden det ved motsetningsforhold kan forekomme tvister mellom medlemsland i internasjonale org og regimer - som motstridende interesser
Hvilke to hovedoppgaver har en internasjonal tvisterløsningsmekansime?
- Den skal sørge for ileggelse av konflikter som alt har oppstått (ved å kartlegge fakta, fordele skyld og ilegge straff)
- Den skal virke forebyggende ved å signalisere at overtredelser av det gjeldende regelverket kan bli påtalt og straffet
Hvilke tre sammenvevde delprosesser består tvisterløsning i?
- Regelanvendelse, altså tolkning av eksisterende rettslige bestemmelser som partene er underlagt på det området konflikten gjelder
- Forhandlinger, med sikte på å oppnå enighet mellom partene
- Bruk av tvang, at en bestemt løsning drives gjennom mot minst en av partenes vilje
Hva er tvisterløsningstrekanten?
De ulike tvisterløsningsprosedyrene kan plasseres innenfor en trekant, der regelanvendelse, forhandlinger og tvang utgjør de tre hjørnene
Hvordan foregår tvisterløsning på nasjonalt nivå?
Det er en juridisk prosess der partene legger fram sine krav og argumenter for en domstol
- Regelanvendelse - domstolen fatter en avgjørelse basert på det tilgjengelige bevismaterialet og tolkning av det eksisterende lovverket
- Tvang - rettens avgjørelse kan drives igjennom med makt etter at saken er ferdigbehandlet i eventuelle ankeinstanser (også i forbindelse med arrestasjon)
- Forhandling - domstolene representerer en siste instans som partene kan ty til dersom de ikke blir enige
Hvordan foregår tvisterløsning på internasjonalt nivå?
Internasjonal tvisterløsning fremstår som en blanding av regelanvendelse, forhandlinger og bruk av tvang
Innslaget av regelanvendelse (formal jus) er markert sterkere i noen internasjonale organisasjoner enn andre
FN-pakten nevner flere ulike mekanismer fir tvisterløsning, hvilke to kategorier deles de inn i?
- Ulike teknikker for fredlig bileggelse av konflikter
- Bruk av makt mot (minst en) av partene
Hvilke ulike teknikker for fredlig bileggelse av konflikter finnes det?
Good offices - betegner praktisk assistanse fra en stat, en institusjon eller enkeltpersoner for å bringe partene i en utvist sammen
Forhandlinger - innebærer direkte møter mellom representanter for partene med sikte på å oppnå enighet om en løsning
Gransking - medfører bruk av en uavhengig kommisjon til å fastslå faktiske forhold som partene er uenige om
Mekling - en tredjepart aktivt deltar i forhandlingene og legger fram egne løsningsforslag
Forlik - referer i denne sammenhengen til en situasjon der partene i et fellesskap nedsetter en kommisjon som skal undersøke de faktiske forhold og anbefale en løsning (partene trenger ikke akseptere løsningene)
Voldgift - er kjennetegnet ved at pertene på forhånd aksepterte at en instans partene oppnevner i felleskap kan fatte en bindende avgjørelse
Dom - karakterisert ved at domstolens medlemmer ikke oppnevnes ad hoc av partene selv, men i stedet er medlemmer av et permanent, internasjonalt tribunal (eks. domstolen i Haag)
Hva sier reglene for fysisk maktanvendelse i FN-pakten kapittel VII?
Den gir sikkerhetsrådet anledning til å bruke økonomiske sanksjoner eller militærmakt mot stater som ikke frivillig bøyer seg for rådets pålegg
Art. 41 - Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltak som skal treffes for å iverksette dets vedtak (ikke militærmakt)
Art. 42 - Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i artikkel 41, vil være utilstrekkelige, kan de bruke militærmakt
Organisasjonen er imidlertid avhengig av at medlemslandene frivillig stiller militære styrker til rådighet - derfor må en eller flere medlemsstater være for militærmakten
Hva er forskjellen på nasjonal tvisterløsning og kapittel VII i FN-pakten?
Kap. VII ligger nærmere tvangshjørnet
Tvangsbruk i FN-regi er ikke nødvendigvis en domstolsavgjørelse - heller resultat av poltiske vedtak
Mindre sammenheng mellom vedtak og håndheving - da FN ikke rår over egne tvangsmidler
Hvilket organ i EU er det viktigste for tvisterløsning?
Det viktigste organet for tvisterløsning i EU er EU-domstolen
Hva er EU-domstolens oppgaver?
- Tolker EUs lovgivning og sørger for at lovgivningen anvendes på samme måte i alle medlemslandene
- Avgjør dessuten rettstvister mellom regjeringene i medlemslandene på den ene side og EUs institusjoner på den andre
- Kan benyttes av enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner som mener at en EU-institusjon har krenket deres rettigheter
Hvordan er EU-domstolen bygget opp?
EU-domstolen består av en dommer fra hvert medlemsland, i tillegg til 11 generaladvokater (utnevnes i medlemslandene ved felles overenskomst for seks år)
Generaladvokaten gir forslag til løsninger på de saker de får seg forelagt
Større saker behandles i plenum (28 dommere - alle), den store avdelingen (15 dommere) eller i mindre avdelinger (3-5 dommere)
Hvordan fattes vedtak i EU-domstolen?
Vedtak fattes med alminnelig flertall, og dommene offentliggjøres i en egen publikasjonsserie
Hvilke typer saker behandler EU-domstolen?
- Traktatbruddssaker - dersom medlemsstater virkelig overholder de forpliktelser pålagt etter fellesskapet
Kommisjonen eller medlemsstater kan reise saken
Domstolen fastslår om det foreligger traktatbrudd og ilegger bøter
- Annulleringssaker - reises av medlemsstatene, Unionsrådet eller Kommisjonen dersom det er mistanke om at grunnlaget for hel eller delvis annullering av en fellesskapsbestemmelse (rettsakt erklært ugyldig)
- Passivitetssaker - avgjør om det er lovlig at en EU-institusjon holder seg passiv i en gitt situasjon
Dersom ulovlig - må institusjonen avslutte passiviteten
- Appellsaker - dommer som er avsagt av Retten kan appelleres til Domstolen - må være grunnet feil i lovanvendelsen
- Prejudisielle spørsmål - nasjonale rettsinstanser skal forelegge spørsmål for EU-domstolen når det er tvil om fortolkning eller gyldigheten av fellesskapsretten (mottar tolkning)
Hva er Retten?
Retten er en førsteinstansdomstol som er sammensatt av minst en dommer fra hvert medlemsland
Hvilke saker har Retten anledning til å behandle?
- Søksmål anlagt fysiske eller juridiske personer for å få rettslig prøving av en av EU-institusjonenes rettsakter (direktiv, forordning osv.)
- Søksmål fra en medlemsstat rettet mot Kommisjonen
- Søksmål fra en medlemsstat rettet mot Unionsrådet
- Søksmål om erstatning for skade som antas å være forårsaket av en EU-institusjon eller dens ansatte
- Søksmål på grunnlag av kontrakter som er inngått av Den Europeiske Union, som inneholder en eksplisitt klausul om rettes kompetanse
Hva går WTOs system for upartisk tvisterløsning ut på?
Panelene skal foreta en objektiv vurdering, ikke finne en løsning som begge parter anser som tilfredstillende
WTO har en mer regelorientert tvisterløsningsmekansime, sammenlignet med GATT - klare tidsfriser for alle trinn, ankeinstans og konsensus for å stanse prosedyren
Hva er den upartiske tvisterløsningsprosessen?
- Tvist oppstår mellom to medlemsland i WTO - oppfordres til å søke løsning gjennom forhandlinger
- Dersom en løsning ikke er funnet innen rimelig tid kan landet som fremsatte klagen be om å få oppnevnt et panel (3-5 sakkyndige pers)
- Panelet innhenter høringsuttalelser fra partene og utarbeider en rapport
- Rapporten fremlegges for Tvisterløsningsorganet, og er ansett vedtatt med mindre det er konsensus om det motsatte
- Taperen har mulighet til å bringe saken videre til Ankerorganet (syv faste medlemmet) - avgjørelsen er endelig
- Dersom taperen ikke etterkommer påleggene fra panelet innen en bestemt tid, kan det benyttes kompensjoner
Hvilke to distinksjoner gjør man når man drøfter årsaken til ulikheter i system for tvisterordning?
- Noen organisasjoner har et detaljert regelverk med til dels velutviklede prosedyrer for dette formålet
Dette gjelder særlig FN, EU og WTO
IWC, NATO og Nordisk Råd har ingen formell tvisterløsningsordning
- Den andre distinksjonen gjelder den nærmere utformingen av tvisterløsningordningen der hvor en slik finnes
EU har sterkere innslag av regelanvendelse
FN har større mulighet for tvang
WTO anvender blanding av regelanvendelse og forhandlinger
Hvorfor har noen organisasjoner formaliserte tvisteløsningordninger og andre ikke (flere svar)?
- Organisasjonens myndighet:
Dersom org kan fatte bindende vedtak, større behov for tvisteløsningsordning
Større behov i org som fatter flertallsvedtak, altså mot aktørers interesser
Behovet større jo lavere andel av stemmene som kreves for å fatte et vedtak
- Typen av saker:
Noen typer samarbeid er selvhåndhevende (brudd skader også den som bryter) - tvister løses på ad hoc-basis
Behandling av saker med stor betydning for medlemmene - formalisert tvisterløsningsordning (forsvars- og sikkerhetspolitikk)
- Organisasjonens størrelse:
Potensielle konfliktrelasjoner øker raskere med antall medlemmer
Men ikke så stor forskjell på mindre og store org, da mindre org ofte har mer omfattende saksfelt
Hvorfor vektlegger organisasjoner regelanvendelse, forhandlinger og tvang ulikt?
- Saksfelter:
I organisasjoner som arbeider med fredlige saksfelter (handel, kommunikasjon osv.) er ikke trussel om militærmakt sterk - derfor større bruk av forhandlinger / regelanvendelse
- Organisasjonens kompleksitet (antall saksområder innad orgs myndighet)t:
Org med som dekker store og omfattende saker foretrekket regelanvendelse - pga spredning av tvister innad org
- Stormaktsdeltakelse:
I org som har stormakts medlemmer vil man ofte ikke basere tvisteløsningprosedyrer på upartisk regelanvendelse (stormaktene vil motsette seg dette)
