Beslutningsregler Flashcards
I hvilke tilfeller benytter internasjonale organisasjoner og deres organer seg av ulike beslutningsregler?
Ulike beslutningsregle blir benyttet både mellom internasjonale organisasjoner, mellom ulike organer og innad organer på ulike saksområder.
Hvilke fem ulike typer vedtak blir fattet i EUs organer (skiller mellom hva som er bindende eller ikke)?
Fem typer vedtak:
- Forordninger - bindende uten forbehold
- Direktiver - bindende med hensyn til formål, men ikke form eller virkemidler
- Beslutninger - bindende uten forbehold
- Anbefalinger - uten bindende kraft
- Uttalelser - uten bindende kraft
Hvilke fire typer hovedvedtak fattes av internasjonale organisasjoner?
Fem typer hovedvedtak:
- Resolusjoner - erklærer holdning til spesifikt spørsmål, men gir ikke retningslinjer for medlemmenes atferd
- Anbefalinger - gir anbefaling for medlemmers atferd i bestemte saker, men er ikke bindende
- Intensjonsvedtak - bindende med hensyn til formål, men ikke virkemidler
- Forpliktende vedtak - bindende med hensyn til formål og virkemidler
Hvilke tre hovedtyper beslutningsregler er det?
- Alminnelig flertall
- Kvalifisert flertall
- Enstemmighet konsensus
Hva er alminnelig flertall (beslutningsregel)?
Når beslutninger fattes med alminnelig flertall har minst halvparten av medlemslandenen stemt for det aktuelle forslaget
Hva er kvalifisert flertall og hvilken undertyper finnes det (beslutningsregel)?
Det finnes to undertyper som benyttes:
- Uveid stemmegivning - beslutninger fattes etter prinsippet “ett land - en stemme”
- Veid stemmegivning - avviker fra prinsippet over, ved at noen lands stemmer veier tyngre enn andres
Både veid og veid stemmegivning kan benyttes i kombinasjon
På hvilke måter kan stemmene til enkelte land veie mer enn andres (veid stemmegivning)?
Stemmene kan veies etter befolkningsstørrelse (EUs Unionsråd), landes finansielle bidrag til organisasjonen (IMF) eller medlemmenes markedsandeler (den int kaffeorg)
Hva er enstemmighet/konsensus (beslutningsregel)?
I noen internasjonale organisasjoner trenger man enstemmighet for at et bindende vedtak skal gjelde
Denne reglen innebærer at hvert medlemsland har formell vetorett
Noen beslutninger blir fattet ved konsensus (variant av enstemmighet), der møtelederen konkluderer med et vedtak ved å lytte til debatten - dersom ingen setter seg mot den, blir den gyldig
Hvilke fire forklaringer blir lagt frem for at internasjonale organisasjoner har ulike beslutningsregler?
- Beslutningsregler avspeiler interessene til de mektigste landene
- Vedtak har ulik status forskjellige organisasjoner, det er derfor lettere å akseptere flertallsvedtak i noen organisasjoner enn andre
- Skyldes forskjeller i organisasjonens oppbygning og struktur
- Noen beslutningsregler velges siden de har gunstige insentiveffekter (som å virke ressursbesparende)
Hvilke forklaring gir realismen på ulikhetene i beslutningsreglene?
Ifølge realismen utgjør internasjonale organisasjoner først og fremst redskaper for de mektigste statene
Beslutningsreglene avspeiler ønskene til de mektigste statene
Slik som at vetoretten garanterer Sikkerhetsrådet mot vedtak de er uenige i, men forklaring ikke tilstrekkelig da maktstruktur i FN har endret seg (i hovedforsamlingen) og ikke beslutningsreglene
Hvilke forklaring kan man komme fram til dersom man fokuserer på vedtakenes status?
Valg av beslutningsregel henger sammen med hva slags status organisasjonens vedtak er ment å skulle ha
Som i EUs Unionsråd der alminnelig flertall bare brukes i prosedyrespørsmål, enstemmighet brukes i særlig viktige spørsmål (utenriks- og sikkerhetspolitikk, behandling av medlemskap), i saker av mindre viktighet brukes kvalifisert flertall
Aka - type beslutningsvedtak henger sammen med om vedtaket er bindene eller ikke, og hvor viktig det er
Hvilken forklaring kan man komme fram til dersom man fokuserer organisasjonens størrelse?
Store organisasjoner kan bli handlingslammet dersom vedtak utelukkende kan fattes med enstemmighet
Org med omfattende sakskart og stor medlemsmasse vil derfor benytte flertallsvedtak
Men i dag er det fortsatt stor bruk av konsensus regelen
Hvilken forklaring kan man komme fram til dersom man fokuserer på insentiveffekter av beslutningsreglene?
De insentivene en beslutningsregel gir medlemsstatene, kan bestemme om den blir valgt av en spesifikk organisasjon
Det kan etableres uheldige insentiveffekter, som eks. hvordan utgiftsdrivende forslag i FN kan bli stemt frem (de største bidragslandene må dermed betale mye mer, imens alle medlemsland får del i eventuelle gevinster)
Hvilken effekt har beslutningsregler generelt på organisasjoners evne til problemløsning?
Det er ikke noe klart svar på, men krav om enstemmighet/konsensus gir mye makt til medlemmer som er skeptisk til å styrke samarbeidet
osv.
