Traume

Question 1

Ved mistanke om bekkenskade, skal du klemme rundt bekkenet når du undersøker pasienten?

Answer 1

Nei. Det holder med å legge hendene forsiktig over hofteområdet og spørre om pasienten har smerter i dette området. Ellers kan man risikere å forårsake mer skade.

Question 2

Hvordan transporter vi flailchest best?

Answer 2

Prøve å hindre bevegelse med manuelt mottrykk eller den skadde siden ned.

Question 3

Hva er det viktig å tenke på når man kjøler ned en brannskade?

Answer 3

At man ikke kjøler ned for lenge med kaldt vann slik at pasienten står i fare for å bli hypoterm. Skal helst bruke lunkent vann, direkte på brannskaden.

Question 4

Hvorfor er det viktig å undersøke nese/munn/svelg på pasienter som har vært i en brann?

Answer 4

Pasient kan føle seg fin og ikke ha noe brannskader. Men ha sot i nese, svidde nesehår, røde slimhinner. Dette kan bety innånding av varme, røyk og giftige gasser. Dette kan utvikle seg til å bli alvorlige luftveisproblemer.

Question 5

Ved stikkskade/penetrerende skade der den/de innstukne gjenstandene står igjen, bør de stå igjen eller bør du ta de ut?

Answer 5

De bør de igjen. Om mulig også fikseres så de står ordentlig. Tar du de ut kan du risikere å forverre skaden siden du ikke vet hva som er på innsiden og hva som er skadet.

Question 6

Hvorfor er det viktig å sjekke puls nedenfor (distal puls) skadestedet/bruddstedet?

Answer 6

For å være sikker på at skaden ikke har medført stopp i blodsirkulasjonen nedenfor. Dette medfører manglende sirkulasjon i den aktuelle kroppsdelen og er veldig alvorlig. Kjennetegnes med ingen følbar puls, kald ekstremitet.

Question 7

Pasienten din har vært utsatt for strøm. 220v. Han har ingen synlige skader bortsett fra et par små brannsår. Vil du anta at pasienten kan være alvorlig skadd eller ser det rolig ut?

Answer 7

De ytre skadene kan være beskjedne. De indre kan derimot være massive. F. eks alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.

Question 8

Hvorfor er det så viktig å tenke hypotermi, spesielt på traumepasienter?

Answer 8

Kalde pasienter blør mer. Oksygenbehovet øker når vi fryser.

Question 9

Når bør du etterspørre andre nødetater?

Answer 9

Helst med en gang, på vei ut til skadestedet. Jo lenger tid man bruker på å etterspørre, jo lengre tid tar det før du får hjelp. Du kan oppleve et behov for hjelp til trafikkdirigering, kutting av strøm, røykutvikling osv uten at det er meldt.

Question 10

Hvis vi tenker egensikkerhet. Hva skal du alltid tenke på med et bilvrak etter en kollisjon?

Answer 10

• Bensinlekkasje/brann
• Røykutvikling
• Er alle airbager utløst? Hvis ikke, ikke stikk hodet inn foran en.
• Er strømmen til bilen kuttet, eller burde den bli det?

Question 11

Hvordan evakuerer vi en pasient på backboard fra en bil?

Answer 11

Vi prøver å dytte backboardet under pasienten. En person holder hode/nakke hele tiden og bestemmer farten. Deretter skal man vri pasientens kropp mot brettet mens man prøver å ikke bevege på ryggsøylen til pasienten. Det er viktig at man er mange nok når man gjør dette så man får flyttet pasienten ordentlig og godt opp på brettet på ryggen.

Question 12

På en pasient som ikke sitter fastklemt, vil du gi intravenøs væske på stedet?

Answer 12

Nei. Temperaturen på væska vil synke ute og bli nedkjølt gjennom slangen. Dette vil kunne bidra til ytterlig nedkjøling av pasienten.

Question 13

Hvorfor er det så viktig å få klarlagt hendelsesforløpet før traumet inntraff?

Answer 13

I forhold til hvorfor det skjedde. Uavhengig av om det er ei trafikkulykke, fallskade, sykkelvelt osv. Det kan være fordi man fikk sola i øynene, fordi det var glatt og man ikke hadde brodder/piggdekk eller fordi man fikk brystsmerter/hypoglycemi. Isåfall er det andre ting som kanskje må behandles først og som kan forklare redusert bevissthet/kramper osv…

Question 14

Skal vi eller skal vi ikke bruke nakkekrage?

Answer 14

Kan brukes om pasienten har distraherende skader, er beruset/påvirket eller klager på smerter i nakke/rygg. Kan også oppstå skader av feilbruk.

Question 15

Hvor lenge skal en pasient ligge på backboard/scoop?

Answer 15

Maks en time.

Question 16

Hvorfor skal pasienter helst ikke stabiliseres og transporteres på backboard?

Answer 16

Det er glatt. Pasienten vil ikke ligge stabilt nok på brettet, selv med stropping. Heller ikke særlig komfortabelt.

Question 17

Hvorfor er traumesideleie et veldig godt alternativ?

Answer 17

Det sikrer luftveiene samtidig som det holder ryggsøylen i normalposisjon.

Question 18

Hvordan sikrer vi en åpen pneumothorax?

Answer 18

Vi fester en bandasje over, som vi teiper igjen på 3 sider. Slik at luft kan komme ut, men ikke inn.

Question 19

Hva er viktig å tenke på ang brannskader på thorax og pasientens pust?

Answer 19

Brannskader vil kunne gjøre huden stiv og pustebevegelsene vanskelige.

Question 20

Hva regnes som høyenergi på falltraumer?

Answer 20

Pasientens høyde x 3

Question 21

Hvordan legger man padding på en voksen og på et barn for at nakke/rygg skal være i normalposisjon?

Answer 21

Voksen: I ryggleie under nakken. I traumesideleie under nakke, midje og mellom bein. Barn: I ryggleie under øvre del av rygg.

Question 22

Hvorfor er vacuummadrass et godt alternativ til frakt av traumepasienter?

Answer 22

Fordi hele pasienten ligger stabilt og mykt. Pasienten kan sikres godt med stropper i madrass og madrassen kan lett sikres på båre. Madrassen kan også stabilisere pasient i ryggleie på båre.

Question 23

Hvordan kan vi traumestabilisere et barn under transport?

Answer 23

Er barnet stort kan vi bruke vacuummadrassen. Er det et lite barn kan vi bruke vacuumspjelken til lår.

Question 24

Hvordan kan vi stabilisere et bekkenbrudd for å prøve å hindre større blødning?

Answer 24

Ved å teipe sammen pasientens ben så tærne peker innover mot hverandre.