Hjerte/kar/sirkulasjon

Question 1

Hva står STEMI for?

Answer 1

St elevasjons myokard infarkt

Question 2

Hvordan fungerer det store kretsløpet?

Answer 2

Oksygenrikt blod går fra venstre forkammer, til venstre hjertekammer, gjennom aorta ut til kroppen. Deretter tilbake til høyre forkammer.

Question 3

Hvordan fungerer det lille kretsløpet?

Answer 3

Oksygenfattig blod returnerer fra kroppen inn i høyre forkammer. Videre til høyre hjertekammer og ut til lungene. Her skjer det en gassutveksling. Kroppen kvitter seg med co2 og blodet får nytt påfyll med oksygen. Etter dette pumpes blodet tilbake til hjertet og venstre forkammer.

Question 4

Hva er et hjerteinfarkt?

Answer 4

En blokkering i hjertets blodforsyning(emboli, trombe) som forårsaker utilstrekkelig blodforsyning og oksygenering av større eller mindre deler av hjertet. Avhengig av hvor proppen sitter.

Question 5

Hva er hjertesvikt?

Answer 5

Hjertet er svekket/skadet etter f.eks et infarkt og har en redusert evne til å pumpe blodet rundt i kroppen. Pumpekraften er dårligere enn normalt.

Question 6

Hva er atrieflimmer ?

Answer 6

Vanligste rytmeforstyrrelsen vi har. Uregelmessig puls med frekvens på mellom 60-200. Anfallsvis eller permanent. Det skyldes ukontrollerte elektriske utladninger i hjertets forkamre.

Question 7

Hva er lungeødem?

Answer 7

Økt trykk i blodårene(tilbakestuvning) gjør at væske siver ut, fyller alveolene og gjør at de ikke klarer å oppta oksygen. Dette kjennetegnes ofte med akutt pustebesvær, surkling og våte lyder over lungene.

Question 8

Hva er ventrikkelflimmer?

Answer 8

Uregelmessige elektriske impulser fra hjertekamrene med hastighet på 400-600 i minuttet. Ingen pumpevirksomhet, kamrene står bare å dirrer.

Question 9

Hvilke symptomer gir hjerteinfarkt?

Answer 9

• Brystsmerter
• Kvalme
• Tungpust
• Utstrålinger til kjeve/arm/hals
• Kald/klam hud
• Magesmerter
• Ryggsmerter hos noen

Question 10

Hvilke pasientgrupper skal man være ekstra observant på i forhold til uvanlige symptomer som kan være tegn på alvorlig hjertesykdom?

Answer 10

• Pasienter med diabetes (spesielt dårlig regulert)
• Damer
• Innvandrermenn

Question 11

Hva er vanlig brystsmertebehandling?

Answer 11

MONA

• Morfin
• Oksygen
• Nitro
• ASA/ Afipran

Question 12

Hvilke medikamenter/hjelpemidler bruker vi til behandling av hjertesvikt?

Answer 12

Morfin, Nitro, furix ved lungeødem. Evnt også cpap

Question 13

Hva skjer i kroppen ved hypovolemi?

Answer 13

Kroppen vil prøve å redde vitale organer ved å snøre sammen blodstrømmen. Slik at blant annet hud ikke vil bli prioritert. Symptomer er: Vi ser stort sett først økende resp frekvens, langsom kapilærfylning, rask puls og etterhvert lavt blodtrykk.

Question 14

Hva er normal kapillærfylningstid?

Answer 14

Under 3 sekunder.

Question 15

Når skal vi begynne med terapeutisk hypotermi etter hjertestans?

Answer 15

MOM: Om pasienten ikke har våknet opp etter 10 min. Obs ikke hvis det er mistanke om cerebral grunn til stansen. Nye hlr retningslinjer 2015: Terapautisk hypotermi ikke lenger anbefalt prehospitalt.

Question 16

Hva kan ankelødem gi en mistanke om?

Answer 16

Hjertesvikt

Question 17

Du har en pasient med brystsmerter. De forandrer seg/forverrer seg når han puster. EKG viser ST elevasjon i alle avledninger. Hva kan dette være?

Answer 17

Perikarditt eller myokarditt. Betennelse i hjerteposen eller hjertemuskulaturen.

Question 18

Hva kan halsvenestuvning være et tegn på?

Answer 18

• Hjertetamponade
• Trykkpneumothorax
• Hjertesvikt

Question 19

Hva er indikasjonen for å starte hlr?

Answer 19

Bevisstløs person som ikke puster normalt.

Question 20

I hvilken ahlr sløyfe gir vi adrenalin?

Answer 20

Begge.

Question 21

Hva er ventrikkeltachycardi?

Answer 21

Tre eller flere ventrikulære ekstrasystoler i serie. Sees som oftest i forløpet til et akutt hjerteinfarkt fordi den elektriske ledningen fra forkammeret til hjertekamrene brytes. Det vil bli en reentrysløyfe hvor strømmen bare vil gå rundt og rundt i hjertekamrene. Tacycardi med puls på over 100, vanligst mellom 160-240. Ofte redusert allmenntilstand. Deles inn i korte anfall og vedvarende anfall. De korte varer i maks 30 sek, og værende over 30 sek.

Question 22

Hva er PEA?

Answer 22

Pulsløs elektrisk aktivitet. Har jevne komplekser og kan ligne på vanlig sinusrytme, selv om pasienten ikke har puls. Myokardcellene evne til å trekke seg sammen er for dårlig, selv om det er patologiske/anatomiske forandringer som hindrer effektiv blodstrøm. Vanligste årsaker er lungeemboli, hjertetamponade, ventrikkelveggruptur, traume(utblødd), massiv hjertesvikt.

Question 23

Hva er asystole?

Answer 23

All elektrisk aktivitet i hjertet har stoppet opp. Her må det komprimeres for å få blodsirkulasjon i hjertet før man kan få sjokkbar rytme eller sinusrytme.

Question 24

Hva er SVES?

Answer 24

Supraventrikulære ekstrasystoler. Veldig vanlig. Man kan føle av og til at hjertet hopper over et slag. Ufarlig. Utløses ofte at mye stress, lite søvn osv.

Question 25

Hvor stort blodtap skal vi ha før kroppen begynner å kompensere?

Answer 25

Over 15% (750ml)

Question 26

Hva er tegnene på at kroppen kompenserer?

Answer 26

- Økt respirasjonsfrekvens(økende jo større blodtap) - Kald, klam og blek hud - Tachycardi - Hypotensjon(sent tegn) - Engstelig/urolig pasient(sent tegn)

Question 27

Hvordan stopper man en stor blødning?

Answer 27

Direkte hardt trykk mot såret. Legg på kompresser og bandasjer og stram til. Er det et stort dypt sår bør det pakkes med kompresser osv. Evnt bruk av en turnike.

Question 28

Hva er et hypovolemisk sjokk?

Answer 28

Blødningssjokk. Skyldes ofte store blodtap. Men kan også skyldes dehydrering, brannskade, diabetes ketoacidose. Kroppen kompenserer for tap av blod/væske med å snurpe igjen blodtilførsel til blant annet hud og prioriterer viktige organer/hjerne.

Question 29

Hva er kardiogent sjokk?

Answer 29

En ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Hjerteinfarkt er vanligste årsak. Dramatisk og meget alvorlig tilstand. Pasienten vil ha redusert perifer sirkulasjon, redusert blodtrykk, halsvenestuvning, engstelig og kan ha forhøyet eller lav puls.

Question 30

Hva er et obstruktivt sjokk?

Answer 30

Forårsakes av manglende fylling av hjertet. Sees ved blant annet lungeemboli, trykkpneumothorax og hjertetamponade. Symptomer på sirkulasjonssvikt pluss for den underliggende sykdommen.

Question 31

Hva er et septisk sjokk?

Answer 31

En infeksjon kan bli til en sepsis og en sepsis kan gå over til et septisk sjokk. Sepsis er en systemisk betennelsesreaksjon utløst av invaderende mikroorganismer. Mange typer virus, bakterier og sopp kan skape denne typen reaksjoner. Når det utvikler seg til et septisk sjokk vil man se sepsistegnene, pluss hypotensjon, bleke/kalde ekstremiteter, evnt ødemer og cyanose, og tegn på at det begynner å utvikle seg organsvikt. Meget alvorlig tilstand.

Question 32

Hva er et anafylaktisk sjokk?

Answer 32

Anafylaktisk sjokk skyldes en allergisk reaksjon på f.eks insekter, matvarer, legemidler osv. Det er en kraftig og generalisert reaksjon i kroppen. Det kan utvikle det veldig fort og bli livstruende i løpet av få minutter. Insektsstikk og intravenøse legemidler kan skape en rask reaksjon fordi det påvirker hele kroppen systemisk ganske fort. Mens matvarereaksjoner kan bruke litt mer tid. Kan ofte starte med magesmerter/kløe. Grunnen er at stoffet man reagerer på ødelegger celler i kroppen(mastceller). Disse skiller ut stoffer som gjør at det lekker væske fra blodårene og ut i vevet, og betennelsesreaksjonen oppstår. Sirkulasjonssvikten oppstår når det blir for lite blodvæske i årene til at sirkulasjon klarer å bestå. Hud og slimhinner er nå hovnet opp. Hevelsen i slimhinnene gjør at det blir trangt i luftveiene og skaper pustevansker. Symptomer er kald,klam, dyspne, stridor, hypotensjon og Tacycardi.

Question 33

Hva er et nevrogent sjokk?

Answer 33

Et nevrogent sjokk skiller seg litt fra de andre. Her vil pasienten kunne være varm og tørr, selv om både puls og blodtrykk kan være lavt. Grunnen er at et nevrogent sjokk kommer av hode/ryggmargsskader og skaper endringer i det autonome nervesystemet. Dette gjør at blodårene utvider seg når nerveforbindelsene forsvinner. Dette skaper da hypotensjonen siden blodstrømmen tilbake til hjertet synker og pumpeevnen går ned. Pasientene vil også ha nevrologiske utfall. Det kan være nødvendig med f.eks atropin.

Question 34

Hva gjør lymfesystemet?

Answer 34

Jobber sammen med sirkulasjonssystemet. Samler opp overflødig væske, de samler opp ulike elementer som har kommet ut av blodkarene og jobber mot infeksjoner, bakterier og kreft.

Question 35

Hvor er de største lymfekjertlene?

Answer 35

Lysken, armhulene, halsen og buken.

Question 36

Hvor mange mm hevning skal det være i EKG for å gi metalyse?

Answer 36

2mm i V1-V3, og 1 mm i de andre avledningene.

Question 37

Hva er den mest vanlige arrytmien vi ser på EKG?

Answer 37

Atrieflimmer

Question 38

Hvordan ser en atrieflimmer ut på EKG?

Answer 38

Uregelmessig grunnlinje og kan være forskjellig avstand mellom kompleksene. Det er ingen p takker og frekvensen kan ofte være rask.