Tema 3: The WS-PS model

Question 1

Hva er arbeidsstyrken og hvem er i denne?

Answer 1

Antall personer i befolkningen i yrkesaktiv alder som er, eller ønsker å være, i arbeid utenfor husholdningen. De er enten ansatt (inkludert selvstendig næringsdrivende) eller arbeidsledige.

Question 2

Hvor gammelt er yrkesaktiv alder?

Answer 2

befolkning i arbeidsfør alder En statistisk konvensjon, som i mange land er alle personer i alderen 15 til 64 år.

Question 3

Hva betyr økonomisk inaktive og hvem er dette?

Answer 3

Det er personer i befolkningen i arbeidsfør alder som verken er sysselsatt eller aktivt søker etter lønnet arbeid, klassifiseres som økonomisk inaktive. De som jobber i hjemmet med å oppdra barn, for eksempel, anses ikke for å være i arbeidsstyrken, så de blir klassifisert på denne måten.

Andre EKS:
De som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller funksjonshemming og studenter som ikke jobber.

Question 4

Forklar det aggregerte arbeidsmarkedet (sysselsatte, arbeidsledige, arbeidsstyrken osv)

Answer 4

1: Den består først og fremst av hele populasjonen

2: Populasjonen er inndelt i yrkesaktiv alder og de under yrkesaktiv alder

3: Yrkesaktiv alder er inndelt i de arbeidsstyrken og de inaktive

4: Arbeidsstyrken er delt inn i de sysselsatte og de arbeidsledige

Eksempel Figur 1.3

Question 5

Hva er deltagelsesgraden?

Answer 5

Den er den som viser hvor stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder som er i arbeidsstyrken.

deltakelsesgrad=
arbeidsstyrken/befolkning i arbeidsfør alder

samme som:
sysselsatt + arbeidsledig/befolkning i arbeidsfør alder

Question 6

Hvordan måler man arbeidsledigheten?

Answer 6

Arbeidsledigheten​⁠ viser hvor stor andel av arbeidsstyrken som er arbeidsledig. ​

Arbeidsledighet/arbeidsstyrken

Question 7

Hva er sysseksettingsgraden?

Answer 7

Den viser andelen av befolkningen i arbeidsfør alder som er i lønnet arbeid eller selvstendig næringsdrivende.

sysselsettingsgrad =ansatt/befolkning i arbeidsfør alder

Question 8

Hva betyr gjennomsnittsproduktet?

Answer 8

Gjennomsnittsproduktet er en innsats er den totale mengden produksjon delt på den totale mengden innsats. For eksempel er gjennomsnittsproduktet til en arbeider den totale produksjonen delt på antall arbeidere som er ansatt for å produsere den.

Question 9

Hva menes med arbeidsproduktivitet?

Answer 9

en totale produksjonen av en produksjonsprosess delt på arbeidsinnsatsen (antall timer med arbeid, eller et annet mål på mengden arbeidskraft).

Question 10

Med tanke på lønn, hva er det som egentlig betyr noe for arbeideren?

Answer 10

Reallønn!

Den nominelle lønnen kan være ekstremt høy, men dersom prisene også er det, blir kjøpskraften dårlig.

Question 11

Modellen for aggregert økonomi (modell for tilbudssiden) er delt i to, hvilke og forklar.

Answer 11

Den består først og fremst av et samspill mellom bedrifter og husholdninger

1. På “arbeidsmarkedet” fokuseres det på forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og på hvordan lønn fastsettes av HR-avdelinger i bedrifter.

der aktørene er bedrifter som er arbeidsgivere og husholdninger som er arbeidere (både sysselsatte og arbeidsledige)

2. I “produktmarkedet” er fokuset forholdet mellom bedrifter og deres kunder og på hvordan prisene på varer og tjenester settes av markedsavdelinger i bedrifter.

hvor aktørene er bedrifter som
er selgere av varer og tjenester, og husholdninger som kunder.

Question 12

Hva er lønnsettingskurven?

Answer 12

lønnssettingskurve også kjent som WS-kurve, er et forhold som viser, for hvert nivå av sysselsetting i hele økonomien, lønnen som arbeidsgivere må sette for å rekruttere og motivere arbeidere.

Altså dersom lønnen er for lav, vil reservasjonsalternativet (nest beste alternativet f.eks. slutte, være like tilfredsstillende som å beholde jobben). Kommer mer om senere

Question 13

Er det sammenheng mellom sysselsetting og reallønn? Forklar

Answer 13

Ja, når det er høy sysselsetting i samfunnet, er det lite arbeidsledighet. Dette betyr at det er lett å finne ny jobb (reservasjons alternativet), ergo arbeidsgiver må betale høyere lønn for at arbeidstaker skal bli i jobben. Dette er kalt at markedet er “stramt”

Det motsatte er dersom det er høy arbeidsledighet, da vil det være høy konkurranse for å få jobb, ergo arbeidsgiver trenger ikke betale like mye lønn fordi arbeidstaker verdsetter å ha jobben versus hans nest beste alternativ (arbeidsledig).

her tar man ikke i betraktning andre faktorer som jobbmiljø og venner på jobben.

Lønnsettingskurven Fugur 1.13

Question 14

Forklar hva Prisettingskurven er (PS)

Answer 14

prissettingskurve også kjent som PS-kurve er et forhold som viser, for hvert nivå av sysselsetting i hele økonomien, reallønnen som oppstår når bedrifter maksimerer fortjenesten ved å sette prisene som et konstant påslag på kostnader.

Markedsavdelingen kontrollerer ikke lønn – den setter prisen, P , på bedriftens produksjon for å maksimere fortjenesten. Men prisen den setter avhenger av firmaets produksjonskostnader, som avhenger av den nominelle lønnen.

Eksempel Figur 1.14

Question 15

Hva er WS-PS modellen? Lønnsettingskurven-prissettingskurven.

Answer 15

WS–PS-modell er en modell av den aggregerte økonomien som kombinerer lønnsfastsettelse (WS) og prissetting (PS) beslutninger. Der WS- og PS-kurvene krysser hverandre er Nash-likevekten og bestemmer strukturell arbeidsledighet og reallønnen.

Der de to kurvene krysser hverandre, i punkt A, er reallønnen på WS-kurven lik lønnen på PS-kurven. På andre sysselsettingsnivåer er det ene høyere enn det andre. Bare i skjæringspunktet er beslutningene til lønns- og prissettere over hele økonomien konsistente: både markedsførings- og HR-avdelinger i alle bedrifter er fornøyd med lønnen de betaler (arbeidere rekrutteres og jobber effektivt) og prisen de setter ( bedrifter kan selge produksjonen sin til en pris som maksimerer fortjenesten deres.

Eksempel Figur 1.15

Question 16

Hva er et machende marked? Gi et eksempel.

Answer 16

Det er et marked for interaksjoner mellom to distinkte grupper, der medlemmene har forskjellige egenskaper enn andre medlemmer av sin egen gruppe, og vil ha nytte av å matche med bestemte medlemmer av den andre gruppen.

For eksempel bedrifter og arbeidere på arbeidsmarkedet, menn og kvinner i det som noen ganger kalles ekteskapsmarkedet.

Question 17

Forklar hva reservasjonslønn er: også forklar reservasjonsalternativ

Answer 17

Reservasjonslønnen er den laveste lønnen en arbeidstaker er villig til å akseptere for å begynne i en ny jobb. Det er lønnen som er tilgjengelig i arbeiderens nest beste jobbalternativ (reservasjonsalternativet). For arbeidere hvis nest beste alternativ er arbeidsledighet, tar reservasjonslønnen hensyn til lønnen de forventer å motta når de finner en ny jobb, samt eventuelle inntekter som mottas mens de er arbeidsledige.

Question 18

Hva betyr begrepet ikke-frisk-lønn

Answer 18

Det er lønn som akkurat er tilstrekkelig til å motivere en arbeidstaker til å yte innsats på nivået spesifisert av arbeidsgiveren.

Question 19

Forklar sammenhengen med reservasjonslønn og ikke-frisk-lønn

Answer 19

En arbeidsgiver kan tilby en reservasjonslønn på W1, men for at arbeiderne skal være motivert til å ikke skulke unna og yte, må de tilby en høyere lønn.

Dersom de gjør dette, kan de tiltrekke nye arbeidstakere som har høyere reservasjonslønn, men virksomheten vil ikke ansatte disse, siden de også trenger mer penger for å yte.

For å unngå å skulke, må tilleggslønnen være tilstrekkelig til å kompensere arbeidere for kostnadene ved innsats. Og det må også gi en arbeidsleie , slik at arbeidere foretrekker å jobbe hardt fremfor å skulke til de blir tatt og sparket.

Se link:

eksempel Figur 1.19

Question 20

Forklar hva arbeidsleie er

Answer 20

Det er den økonomiske leien en arbeider mottar når nettoverdien av jobben deres overstiger nettoverdien av deres nest beste alternativ (det vil si å være arbeidsledig). Også kjent som: kostnad ved tap av jobb.

Dette kan være lønn, bra miljø og frihet til å jobbe fra hvor som helt.

Question 21

Gi noen eksempler på hva som flytter den ikke-friske-lønnen oppover. (det vil si den økte inntekten som arbeidsgiver må betale arbeidstaker for at de skal yte)

Answer 21

En økning i dagpengene. Fordi dette øker inntekten deres når de er arbeidsledige, må lønnen som tilbys være høyere for at arbeideren skal akseptere jobben.

En forbedring av den potensielle arbeidstakerens livskvalitet uten jobben i forhold til livskvaliteten med jobben . For eksempel, hvis jobben de søker ikke lenger gir mulighet til å jobbe fleksibelt eller eksternt, må de tilbys en høyere lønn for å akseptere.

Andre arbeidsgivere øker etterspørselen etter arbeidskraft, og reduserer arbeidsledigheten . Fordi dette øker sannsynligheten for at det snart kommer et bedre jobbtilbud dersom den arbeidsledige takker nei til jobbtilbudet, må de tilbys høyere lønn for å akseptere.

Andre arbeidsgivere øker lønnen . Dette gjør det mer attraktivt å avslå jobbtilbudet og vente på et bedre tilbud fra et annet firma.

Question 22

Litt samme kort, men hva forskyver WS-kurven?

Answer 22

1. en økning i dagpengene
2. en forbedring av den potensielle arbeidstakerens livskvalitet uten jobben i forhold til livskvaliteten med jobben
3. det blir vanskeligere for arbeidsgiver å overvåke arbeidstakernes innsats
4. det blir mer kostbart for arbeidsgiveren å si opp en arbeider som blir tatt i å skulke
5. ansatte synes det er mer ubehagelig å møte HRs arbeidsstandard, noe som øker unyttigheten i arbeidet.

Question 23

Hvordan finner en bedrift den profittmaksimerende prisen?

Answer 23

Først må den vurdere etterspørselen etter produktet: prisen den velger vil avgjøre hvor mange varer den kan selge, og derav firmaets inntekter. Deretter kan den beregne produksjonskostnadene ved å regne ut hvor mange arbeidere som trengs for å produsere den mengden produksjon, og - etter råd fra HR - lønnen som kreves. Setter du alle disse tingene sammen, kan det finne ut hvor mye fortjeneste som vil bli gjort til en gitt pris. Da kan den velge prisen som maksimerer fortjenesten.

Question 24

Hva er priselastisiteten til etterspørsel (PED)

Answer 24

Den prosentvise endringen i etterspørselen som vil oppstå som svar på en prisøkning på 1 %. Vi uttrykker dette som et positivt tall. Etterspørselen er elastisk hvis denne er større enn 1, og uelastisk hvis mindre enn 1.

Vi sier at etterspørselen er mer elastisk når det prosentvise fallet er stort, og mindre elastisk hvis det er lite. Jo mer konkurranse firmaet møter fra andre firmaer som selger lignende produkter, jo mer elastisk vil etterspørselen være.

Question 25

Forklar fortjenestemargin

Answer 25

Det er differansen mellom prisen på et produkt og dets marginale produksjonskostnad.

Altså fortjenestemargin= P-M

Question 26

Hva er priselastisiteten igjen?

Answer 26

Priselastisitet i etterspørselen Den prosentvise endringen i etterspørselen som ville oppstå som svar på en prisøkning på 1 %. Vi uttrykker dette som et positivt tall. Etterspørselen er elastisk hvis denne er større enn 1, og uelastisk hvis den er mindre enn 1.

Question 27

HVa menes med prispåslag?

Answer 27

prispåslag Prisen minus marginalkostnaden delt på prisen. Med andre ord fortjenestemarginen som en andel av prisen. Hvis firmaet setter prisen for å maksimere fortjenesten, er påslaget omvendt proporsjonalt med elastisiteten i etterspørselen etter varen til den prisen.

Question 28

Hva betyr/skjer lønnsavslaget?

Answer 28

Når arbeidsgivere har arbeidsmarkedsmakt, «merker» de ned lønnen. I vår modell med konstant produksjon per arbeider er nedjusteringen lik forskjellen mellom marginalkostnaden for produksjon og gjennomsnittlig lønnskostnad for en produksjonsenhet, som en andel av gjennomsnittlig lønnskostnad for en produksjonsenhet.

Question 29

Hva forskyver prissettingskurven?

Answer 29

1. Høyere arbeidsproduktivitet:

Høyere produktivitet reduserer kostnadene og bedriftene kutter prisene.

Resultatet er høyere reallønn.
↑ produktivitet ⇒ ↓ MC ⇒ ↓ 𝑃

2. Mer konkurranse om varer som resulterer i lavere prispåslag:

Mer intens konkurranse blant selgere i økonomien reduserer påslagsbedriftene kan innlemme i sine priser; andelen overskudd blir lavere og reallønningene vil stige.

3. Mer konkurranse om arbeidskraft som resulterer i en lavere prisnedgang:

Mer intens konkurranse blant arbeidsgivere som ønsker å ansette arbeidere reduserer nedgangen i lønnsbedriftene: Andelen av overskuddet er lavere og reallønningene stiger.

4. Konkurranse:

Du vet at intensiteten av konkurransen bedrifter møter bestemmer i hvilken grad de kan tjene på å kreve en pris som overstiger kostnadene deres, det vil si prispåslaget. Jo mer intens konkurransen er, jo lavere påslag. Siden dette fører til lavere priser over hele økonomien, innebærer det høyere reallønn, noe som presser prissettingskurven oppover

Ekstra info:
Høyere produktivitet presser prissettingskurven oppover.

For enhver gitt påslag og nedjustering, bestemmer nivået på arbeidsproduktivitet - hvor mye en arbeider produserer på en time - reallønnen på prissettingskurven. Jo høyere nivå av arbeidsproduktivitet, jo høyere reallønn som er i samsvar med den gitte overskuddsandelen.

Question 30

Hvorfor må det være noe andel av befolkningen som er arbeidsledig?

Answer 30

1. Hvis det ikke var arbeidsledighet, ville kostnadene ved tap av jobb være null (ingen arbeidsleie) fordi en arbeider som mister jobben umiddelbart kan få en annen til samme lønn.
2. Hvis det ikke er noen kostnader ved tap av jobb, vil den ansatte ikke frykte å bli sparket hvis han blir tatt i å skulke, og ville være likegyldig om å jobbe hardt eller ikke på jobben.
3. Hvis arbeideren ikke er motivert til å jobbe hardt, vil det ikke være noe produksjon og ingenting for arbeidsgiveren å selge, og dermed ingen fortjeneste.

Question 31

Forklar hva strukturell arbeidsledighet er

Answer 31

strukturell arbeidsledighet er arbeidsledighetsnivået der tilbudssiden av økonomien er i likevekt. I WS–PS-modellen er det arbeidsledighetsnivået der den prissettende reallønnen er lik den lønnsfastsettende reallønnen.

Eksempel Figur 1.23

Question 32

Hva er forskjellen på frivillig go ufrivillig arbeidsledig?

Answer 32

En person kan sies å være frivillig arbeidsledig hvis de søker arbeid, men ikke er villig til å akseptere en jobb til ordinær lønn for personer med deres ferdighetsnivå og erfaring.

De som er ufrivillig er villig til å akseptere denne lønnen, men de finner ikke jobb.

Question 33

Hva betyr “Å forby konkurranseklausuler”?

Answer 33

Det vil si at bedrifter forbyr at de har en klausul i kontrakter med arbeidstaker. Det er dette som gjør at arbeidstakere ikke kan jobbe hos en konkurrent i F.eks. 18 måneder etter at de har sluttet.

Dette kan være at en fast food arbeider i Big Bite ikke kan slutte og deretter begynne på Burger king.

Ved å forby konkurranseklausuler, vil dette senke markedsmakten/monopolmakten til bedrifter og senke konkurranse på markedsplassen. Dette medfører også da høyere lønninger og reallønninger.

Redusert konkurranse fører til en lavere prissettingskurve, mens lønnssettingskurven er upåvirket.

Question 34

Hva skjer dersom sysselsetting er høyere enn likevekten i modellen med WS-PS?

Answer 34

Med en høyere sysselsetting vil det medføre at bedrifter må betale en høyere reallønn til medarbeideren. Dette gjør at at arbeidsgiver må gå vekk fra det profittmaksimerende punktet der WS=PS. Da vil bedriften få mindre profitt per arbeideres arbeidsinnsats. Produksjonen er blitt dyrere rett og slett.

Eksempel Figur 1.24