Tekstur kap.7

Question 1

Hva er koherens?

Answer 1

Den sammenhengen som gjør de enkelte delene av teksten meningsfull i forhold til hverandre og til teksten som helhet.

Question 2

Hva er kohesjon?

Answer 2

Når koherensen er markert eksplisitt i teksten, kaller vi dette kohesjon. Markeringen skjer ved hjelp av kohesjonsmarkører/mekanismer.

Question 3

Hvordan kan en referere til referenter i en tekst?

Answer 3

Pronomen brukes om referenter som er emnemessig fremtredende i teksten, i fokus, mens substantiv brukes for å referere til referenter som ikke er aktivisert i samme grad. Eks.: Det huset er helt nytt (subst.), for det var ikke malt ennå (pron.).

Question 4

Hva er en anaforisk referanse?

Answer 4

Å referere til en referent som står tidligere i teksten.

Question 5

Hva er en referentkobling?

Answer 5

Koblinger som skjer mellom referenter. Obs! Ikke mellom ord! F.eks. kan pronomenet “hun” forkomme flere ganger i en tekst, men ikke nødvendigvis referere til samme referent.

Question 6

Nevn noen vanlig semantiske relasjoner.

Answer 6

Identitet (samme ord): Bæsj - bæsj
Synonymi (likhet i betydning): Nesegrev - snyteskaft
Hyponymi (over- og underbegrep): Drøvtygger - lama
Antonymi (motsetning): Snill - slem

Question 7

Hva er forbindere?

Answer 7

I setningskoblinger uttrykkes den logiske relasjonen til de nærmest omkringliggende setningene eksplisitt gjennom forbindere, eller implisitt. Eks.: Du er teit, fordi du røyker (fordi er forbinder, eksplisitt). Du er teit. Du røyker. (Implisitt)

Question 8

Hvilke uttrykk kan fungere som forbindere mellom setninger?

Answer 8

Konjunksjoner (og, eller, men, for…), subjunksjoner (fordi, når, selv om…), adverb (dessuten, derfor, der…), preposisjonsuttrykk (for eksempel, blant annet, tross alt…)

Question 9

Hva er kausalkoblinger?

Answer 9

Når det er et årsaksforhold mellom hendelsene i to setninger, har vi en kausalkobling. Dette kan uttrykkes ved: Årsak, hensikt, følge, betingelse, begrunnelse.

Question 10

Hva er temporalkoblinger?

Answer 10

Setninger som ordnes etter tidsforhold. Uttrykkes gjennom tidsadverb og andre typer tidsuttrykk: så, da, deretter, etterpå, mens, først, samtidig, tidligere osv.

Question 11

Hva er adversativkoblinger?

Answer 11

Hvis det er en motsetning mellom to setninger, har vi en adversativkobling: Kontrast, motsigelse, innrømmelse.

Question 12

Hva er additivkobling?

Answer 12

Additivkobling innebærer at det er en viss likhet eller symmetri mellom setningene: Oppramsing, eksemplifisering, utdyping, presisering, reformulering, alternativ, anførsel.

Question 13

Definer temaplassen.

Answer 13

Det vi vil si noe om, setter vi først i setningen, på plassen før det finitte verbalet, dette kalles temaplassen (fundamentplassen/forfeltet).

Question 14

Hva er en presenteringskonstruksjon?

Answer 14

En konstruksjon som benyttes når en vil presentere en ny referent uten å knytte den til et allerede etablert emne (ofte et innholdstomt pronomen som “det”).

Question 15

Hva er en dubleringskonstruksjon?

Answer 15

Også kalt dislokering. Har som funksjon å introdusere nye eller ikke aktiviserte referenter. Den nye referenten blir da introdusert forut for den egentlige setningen (i “ekstraposisjon”), for så å bli gjentatt som kjent informasjon på temaplassen. F.eks. Og bikkja han het Balto.

Question 16

Hva er rema?

Answer 16

En posisjon i setningen. Ny informasjon i en setning kommer gjerne etter det finitte verbalet, i den delen av setningen som kalles rema. Det allmenne mønsteret er at kjent informasjon kommer på temaplassen og ny informasjon i remadelen.

Question 17

Hva er fokus?

Answer 17

Det som en ytring presenterer som nytt.

Question 18

Hva er et emne?

Answer 18

Et emne er et sett med verbaliserte hendelser som er internt strukturert. Dvs. at vi har en rekke prosesser som er koblet sammen etter visse logiske relasjoner (tid, årsak, likhet, kontrast), og et sett med referenter som er knyttet sammen i referensielle, semantiske eller assosiative kjeder.

Question 19

Hva er global koherens?

Answer 19

Tekster er ikke bare holdt sammen av relasjoner fra ytring til ytring, men også av overordnede “planer” for hele eller deler av teksten. I tillegg til den lokale koherensen snakker vi altså om en global koherens i større eller mindre målestokk.

Question 20

Hva er emnesetninger?

Answer 20

Innledende emneangivelser, gjerne den første setningen.

Question 21

Hva er makroproposisjoner?

Answer 21

Oppsummerende representasjoner for hele eller deler av tekster. Dette gjør vi ved å abstrahere og generalisere innholdet slik at vi kan lagre innholdet av den tolkede teksten i minnet.

Question 22

Hva er diskursmarkører?

Answer 22

Ord og uttrykk som markerer koherensbrudd. Typisk med konjunksjoner og andre funksjonsord f.eks. men, for, forresten, uansett, i alle fall, for øvrig, nei.