Å forstå avisa

Question 1

Hvordan definerer Hågvar/Tønnesson diskurs?

Answer 1

Diskurs betyr tekst i kontekst. Ytterligere kan diskurs presiseres til en institusjonelt og historisk forankret tenke-, tale-, handlings- og væremåte. Vi kan ha diskurser på flere nivåer, og de kan overlappe hverandre.

Question 2

Hva er doxa?

Answer 2

Normer vi er allment stilltiende enige om.

Question 3

Hva er en tekstnorm?

Answer 3

En tekstnorm er en kulturelt betinget føring på hvordan en tekst skal skrives i en gitt sammenheng.

Question 4

Hva er tekstualitet?

Answer 4

Fenomenet “å bli oppfattet som tekst”.

Question 5

Hva ligger i begrepet multimodal analyse?

Answer 5

Tekst, bilder og andre visuelle elementer regnes som parallelle modi som virker sammen, og dermed analyseres teksten som en helhet - ikke bare den verbalspråklige teksten.

Question 6

Hva er forskjellen på tekstnormer og språknormer?

Answer 6

Tekstnormer kan virke på tvers av nasjonalspråk, f.eks kan en svensk og en norsk nyhetsartikkel bygges opp likt. Språknormer er normene for hvordan et bestemt språk arter seg, og omfatter blant annet grammatikk, rettskrivning og dialekter.

Question 7

Hva er en tekstkultur?

Answer 7

Et samfunn som har utviklet et felles sett med tekstnormer.

Question 8

Hvordan defineres sjanger?

Answer 8

Tønnesson: “En sjanger er et normbestemt mønster for tekstlig atferd som tjener spesifikke kommunikative formål.”
Sjangerbegrepet er nær beslektet med tekstnormbegrepet, fordi sjangere er basert på tekstnormer.

Question 9

Hvordan definerer Tønnesson kontekst?

Answer 9

Den situasjon, det samfunn og de verdener som omgir, har omgitt eller kan tenkes å komme til å omgi teksten.

Question 10

Hva er kulturkontekst?

Answer 10

Tekstens generelle, kulturelle bakteppe.

Question 11

Hva er situasjonskontekst?

Answer 11

De mer flyktige og umiddelbare omgivelsene til teksten.

Question 12

Hva er tekstuell kontekst?

Answer 12

Kan også kalles intertekstualitet. 1) Tekstsamspill: Samspillet med andre faktiske tekster. 1a) Kotekst: Den omkringliggende tekst som den eller de aktuelle ytringene inngår i. 1b) Annet tekstsamspill: Samspillet med tekster som ikke er direkte omgivende. 2) Normsamspill: Samspillet med andre tekstnormer og sjangere.

Question 13

Hvilke trinn bør inngå i en diskursanalyse?

Answer 13

1. Velg problemstilling og analysemateriale.
2. Få oversikt over relevant kontekst.
3. Få oversikt over teksten.
4. Beskriv layouten og bildebruken.
5. Beskriv og tolk verbalspråket.
6. Forklar tolkningen ut fra konteksten.
7. Husk at det ikke finnes noen fasit.

Question 14

Hva er VISA-regelen?

Answer 14

Hva som i teorien er godt nyhetsstoff. Vesentlighet, Identifikasjon, Sensasjon, Aktualitet. Enkelte tar også med K for Konflikt.

Question 15

Hvordan definerer Tønnesson modelleser?

Answer 15

“Det settet av kompetanser som forfatteren forutsetter hos mottakeren eller bygger opp hos denne i løpet av teksten.” Stammer opprinnelig fra Umberto Eco, men Tønnesson hevder til forskjell fra Eco at det kan være flere enn én.

Question 16

Hva er paratekster?

Answer 16

Tekstbrokker som ikke inngår i den løpende brødteksten; overskrifter, ingresser, stikktitler, mellomtitler, bildetekster o.l.

Question 17

Hvordan definerer Charles Sanders Peirces symbol, ikon og indeks?

Answer 17

Symboler: Tegn som egentlig er vilkårlige, men som har fått mening gjennom konvensjoner.
Ikoner: Tegn der uttrykket likner på innholdet.
Indekser: Bygger på nærheten mellom innhold og uttrykk.

Question 18

Hva er denotasjon?

Answer 18

Bildets denotasjon er den umiddelbare forståelsen av hva som er avbildet. I verbalspråket: Ordets grunnbetydning, slik det står forklart i en ordbok.

Question 19

Hva er konnotasjoner?

Answer 19

Leserens kulturelle bakgrunn vil avgjøre hvilke tilleggsbetydninger hun leser ut av bildet. Slike kulturelt betingete tilleggsbetydninger er bildet konnotasjoner. I verbalspråket: De assosiasjonene som kulturen knytter til ordet.

Question 20

Hvilke tre faktorer styrer, i følge Kress og van Leeuwen, bilde- eller layoutfortolkningen vår?

Answer 20

Signifikasjonssystemer:

1. Informasjonsverdi - vi tolker elementer forskjellig avhengig av hvor de er plassert på sida.
2. Framtredenhet - noen elementer tiltrekker seg lettere leserens oppmerksomhet en andre.
3. Innramming - rammer og skillelinjer forteller oss hva som hører sammen. Det gjør også hvite felter og det som kalles vektorer.

Question 21

Hva er forholdet mellom tema og rema?

Answer 21

Den kjente informasjonen vi starter setningen med, kalles tema. Den nye informasjonen i setningen kalles rema.

Question 22

Hva går ideelt/reelt-inndelingen ut på?

Answer 22

Det som står øverst, er det mest abstrakte og idealiserte. Det kalles ideelt. Det som står lenger nede på sida, er derimot mer konkret og virkelighetsnært, og kalles reelt.

Question 23

Hva er en vektor?

Answer 23

En vektor er en tenkt linje i et bilde, og den representerer normalt en handling. En avbildet persons synsretning utgjør for eksempel en vektor som indikerer handlingen “å se på noe.” Et indirekte innrammingsgrep.

Question 24

Hva er deiksis?

Answer 24

Det at språket kan vise til noe som fremgår av situasjonskonteksten, men som ellers ikke er eksplisitt uttrykt.

Question 25

Hva er presupposisjoner?

Answer 25

En underforstått forutsetning i teksten.

Question 26

Hvordan uttrykkes grad av modalitet i en tekst?

Answer 26

Ved modifiserende småord som “mulige”, “kanskje”, “nok” osv. Jo flere slike modifikatorer det er i en tekst, desto svakere grad av modalitet sier vi den har.

Question 27

Hva er agens og patiens?

Answer 27

Den som utfører handlingen i en setning, kalles for agens i språkvitenskapen. Det motsatte - den som handlingen går utover - kalles patiens.

Question 28

På hvilke måter kan agens skjules på?

Answer 28

• Passiv med utelatt agens.
• Upersonlig pronomen.
• Infinitiv uten agens.
• Verbet ´få´.
• Tilstandsbetegnelser uten agens.
• Naturalisering, det som er kulturelt skapt, fremstår som naturgitt.
• Substantivering.

Question 29

Hva er anføringsverb?

Answer 29

Verb som knytter et sitat til taleren.

Question 30

Hva går A.J. Greimas’ aktantmodell ut på?

Answer 30

Aktantmodellen viser hvordan en fortelling nesten alltid er bygd opp av et avgrenset sett med aktanter, eller roller, som står i et bestemt forhold til hverandre. Se side 99 for illustrasjon.

Question 31

Hva mener Fairclough vi skal se etter når vi studerer teksten i en større sosiokulturell kontekst?

Answer 31

Vi bør særlig drøfte hvordan teksten representerer 1) kunnskap og forestillinger om verden, 2) sosiale relasjoner og 3) identitet og selvforståelse.